På veiene i Toscana er VM 2013 tegnet opp for å gi oss en episk kamp mellom feltets beste klatrere og éndagsryttere.

Når traseen er balansert mellom disse to ryttertypene kan bataljen om regnbuestripene bli både fascinerende og uforutsigbar.

Med tre svært allsidige ryttere på startstreken søndag er det også lov å være optimistisk med tanke på Norges medaljesjanser.

Edvald Boasson Hagen, Lars Petter Nordhaug og Thor Hushovd må imidlertid alle ha en god dag på jobben skal de hamle opp med store nasjoner som Italia og Spania.

– Jeg tror det er dårlig nytt for Norge at Italia er så offensive i sine uttalelser. Spania og Italia kommer til å kjøre beinhardt, sier sykkelekspert Mads Kaggestad.

Lang liste favoritter
For det er nettopp italienerne og spanjolene som på papiret stiller med mest styrke, og hvis de klarer å mobilisere bak sine navngitte kapteiner Vincenzo Nibali og Alejandro Valverde, er de begge store favoritter til å ta gullet.

Litt uventet er også Fabian Cancellara en av de heteste favorittene til søndagens fellesstart. «Spartacus» står bokført med hele fire tempotitler i VM-sammenheng, men gullet i landeveisrittet har alltid unnsluppet den råsterke sveitseren.

I likhet med alle andre må også Cancellara se opp for Peter Sagan. Den lekne slovaken har tatt vesentlige skritt denne sesongen med tanke på å stå distansen i lange ritt.

Storbritannia deler nok strategien til spanjolene og italienerne, ettersom de har med seg Chris Froome på laget. Den britiske rytteren ønsker å kopiere Greg LeMond med å vinne Tour de France og VM i samme sesong.

Selv etter en vanskelig sesong må også den regjerende mesteren nevnes. En eksplosiv løype gir gode muligheter for at en opplagt Philippe Gilbert kan gjenta bedriften fra 2012, med å gå fra etappeseier fra Vuelta a España til VM-tittel i Toscana.

Presset hjemmenasjon
Hjemmefansens favoritt er utvilsomt Nibali. Det knyttes store forventninger til «Haien fra Messina» som på imponerende vis gikk til topps i året Giro d’Italia.

Presset på hjemmenasjonen er imidlertid også stort. Paolo Bettini har selv blitt verdensmester ved to anledninger, men som landslagssjef for de asurblå har medaljefangsten vært fraværende. Ingen medaljer siden 2010 er den stolte sykkelnasjonens lengste tørkeperiode på nesten 60 år.

Da Nibali var 16 år gammel flyttet han til Toscana for å prøve lykken som sykkelrytter. Søndag kjører han derfor på godt kjente veier, med en finale som komplementer hans aggressive natur.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Med Filippo Pozzato som en troverdig plan-B kommer Italia likevel til å kjøre hardt gjennom løypens kuperte terreng, med sikte på å tynne ut rekken av farlige avsluttere som Sagan, Hushovd og Boasson Hagen.

– Norge må være smarte
Kanskje særlig sistnevnte. Rudsbygdingen Boasson Hagen tok som kjent sølvmedalje i Valkenburg i 2012.

– Jeg er i utgangspunktet litt usikker på om nordmennene er like god form som i fjor. Med tanke på Thor Hushovds uttalelser de siste dagene er jeg litt urolig, sier Kaggestad – tidligere lagkamerat med Hushovd i Crédit Agricole.

Tidligere i uken fastslo Norges landslagssjef Stig Kristiansen nok en gang at 35 år gamle Hushovd blir lagets kaptein. Kristiansen presiserte imidlertid også at taktikken ennå ikke er utarbeidet i detalj.

Kaggestad roser landslagssjefens tydelighet – en mangelvare hos tidligere ledelse ifølge sykkeleksperten – men hvordan Kristiansens plan fungerer på veien gjenstår å se.

– De skal helt sikkert ha et møte på lørdag om hvordan de skal kjøre. De må imidlertid også ha styrken til å utføre. Vi finner fort ut om scenarioet de baserer taktikken på er realistisk.

Tøff rundløype i Firenze
Rittet begynner i Luca og peker nese østover inn mot Firenze. Der skal rytterne forsere ti runder på en sløyfe ansett som mer krevende enn på lenge. De kritiske punktene i løypen vil være klatringene opp Fisole (4.5 kilometer à 5.1 prosent) og Via Salviati (600 meter à ti prosent).

Hvis Fisole-bakken er en melkemild cappuccino, er Via Salviati en skarp espresso med partier på opp mot 16 prosent stigning. Dog er det ingenting ved disse to som virker oppkvikkende. Siste passering over siste stigning kommer bare fem kilometer fra målstreken, og når rytterne kommer inn på oppløpet har de unnagjort 272 kilometer. Et skikkelig utmattelsesritt ligger i vente.

– Det beste for Norge er om Lars Petter Nordhaug kommer seg av gårde med en farlig gruppe på de siste rundene. Det kan også Edvald få til. Hvis ikke må han og Thor sitte med billigst mulig. Vi har bare tre ryttere og er nødt til å spille på de andre lagene på en smart måte, sier Kaggestad – som selv har følt intensiteten av et VM-ritt i sykkelgale Italia på kroppen.

2013-løypen er imidlertid enda hardere enn i Verona (2004), da Kaggestad kjørte for Norge sammen med Kurt-Asle Arvesen og Morten Hegreberg. Men når VM kommer til Italia er stemningen alltid helt spesiell. Søndag er det ventet om lag 1.5 millioner tifosi langs veien i Toscana.

Et VM-ritt er på mange måter som en italiensk symfoni. For hver runde øker spenningen og farten parallelt, før det hele topper seg i en crescendo av finurlig taktisk spill og beinbrekkende angrep.

I denne kaotiske komposisjonen må de norske treffe notene med kirurgisk presisjon skal edelt metall være innenfor rekkevidde.

PS! Herrenes fellesstart følger dere LIVE på procycling.no og Viasat 4