RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

NY TILVÆRELSE: Karsten Warholm har fått langt travlere dager etter at han vant VM-gull i sommer.
NY TILVÆRELSE: Karsten Warholm har fått langt travlere dager etter at han vant VM-gull i sommer. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Karsten Warholm (21) er årets sportsnavn i Nettavisen

Sist oppdatert:
Fiidrettsstjernen raser mot systematisk doping, snakker ut om Ingebrigtsen-krangelen og forteller hvordan livet har endret seg etter VM-gullet i London.

BISLETT (Nettavisen): - En person som prater så mye som meg, kan finne på å si ting han faktisk verken mener eller kan stå for.

Karsten Warholm trekker lett på smilebåndet og lener seg tilbake i den svarte skinnsofaen i VIP-rommet på Bislett Stadion.

Det er drøyt fire måneder siden han løp og hoppet seg inn i norske idrettshjerter da han tok gull på 400 meter hekk i friidretts-VM i London.

Den rene, genuine gleden over egen prestasjon var som en drøm å jobbe med for fotografaene på indre bane, og en ny friidrettsstjerne ble født den kvelden - 9. august på London Stadium.

IKONISK BILDE: Karsten Warholms reaksjon på seieren i London var ubetalelig.

ÅRETS SPORTSNAVN: Nettavisens sportsredaksjon har kåret Karsten Warholm til årets sportsnavn i 2017.

Ordkrig med Ingebrigtsen

Umiddelbart etter at gullet var i boks, begynte nordmenn på sedvanlig vis å lete etter andre store idrettsprestasjoner å sammenligne Warholms gull med. Hva var best?

En snau uke senere løp Filip Ingebrigtsen inn til bronse på 1500 meter i samme mesterskap, hvorpå bror Henrik Ingebrigtsen uttalte at det var en større prestasjon enn Warholms gull på 400 meter hekk.

Diskusjonen gikk fram og tilbake gjennom media den sensommeren, og etter at Warholm snappet kongepokalen foran nesa på Jakob Ingebrigtsen under NM i Sandnes noen uker senere, ropte han ut foran pressen  «Hvor er Henrik Ingebrigtsen? Hvor er Henrik Ingebrigtsen?»

Nå sitter vi ansikt til ansikt med norsk idretts nye yndling i forbindelse med kåringen av årets sportsnavn i 2017.

- Sa du noe du ikke mente eller kan stå for i «krangelen» med Henrik Ingebrigtsen i sommer?

- Absolutt ikke. Der følte jeg faktisk at jeg hadde en god sak, og jeg var aldri initiativtakeren. Der er jeg egentlig bare glad for at jeg fikk forsvart meg. Det er sjelden dere vil se meg gå i angrep på noen andre. Jeg er veldig flink til å «mind my own business».

DELTE UT KONGEPOKALEN: Henrik Ingebrigtsen delte ut kongepokalen til Karsten Warholm i sommer.

- Ble du overrasket over hvor mye oppmerksomhet denne diskusjonen fikk i media?

- Ja, egentlig. Samtidig skjønner jeg at det blir det. Jeg meldte meg ikke på før det allerede hadde blitt en ganske stor mediegreie, så jeg tror det kom som en større overraskelse på han, sier Warholm med et smil.

Til tross for uenighetene i sommer og høst, er 21-åringen klar på at forholdet til Ingebrigtsen-familien slett ikke er ille.

- Jeg har ekstrem respekt for alle som velger å legge hjertet og sjela si i dette, og de er blant dem. Jeg vil bare ha den respekten tibake - at folk som legger inn hardt arbeid, skjønner at det er flere som gjør det samme. Der synes jeg norsk idrett er veldig bra. Vinteridrettsutøverne våre har vært ekstreme på å gi meg kompliment, og det er slike ting jeg setter enormt stor pris på og får lyst til å gi tilbake også, fordi det er mange som jobber like hardt som meg. Det er bare mange som ikke har det samme utbyttet.

FORVENTER RESPEKT: Karsten Warholm forventer respekt tilbake for arbeidet han legger ned for å nå sine mål.

Reagerer på dopingdokumentar: - Forkastelig

Mens fotograf Paul Weaver knipser bilder høyt og lavt, går praten over på et tema som har skadet friidretten stygt de siste årene; doping.

Warholm rister på hodet når han snakker om Netflix-dokumentaren Icarus, og avsløringene fra vinter-OL i Sotsji, som blir lagt frem av IOCs nøkkelvitne og varsler Grigorij Rodtsjenkov.

- Det er forkastelig. Idretten burde være en av de få tingene vi har igjen som ikke skal være så forbasket politisk. Dessverre tror jeg at idretten ofte blir et offer for beinhard politikk. Det ser vi jo for eksempel i den situasjonen som er oppe nå, og det synes jeg er trist. Det er som folk sier; det er et svik. Samtidig skal vi være forsiktig. Jeg sier ikke at noen verken er skyldig eller uskyldig, men det handler om folk som jukser for å få bedre prestasjoner. Vi kan ikke gå og arrestere alt og alle.

Temaet er tydelig noe som engasjerer sunnmøringen, og smilet fra tidlig i intervjuet er borte - i alle fall for en stund.

UT MOT RUSSISK DOPING: - Idretten burde være en av de få tingene vi har igjen som ikke skal være så forbasket politisk, sier Karsten Warholm.

- Mistenker du at noen av konkurrentene dine doper seg?

- Nå er jeg i en setting der jeg er verdensmester, sant. Hvis jeg da skulle mistenkte noen som var dårligere enn meg for å dope seg, ville jeg indirekte sagt noe dumt om meg sjøl som absolutt ikke stemmer. Det blir bare et ufattelig dårlig utgangspunkt.

- Jeg er ekstremt for rein idrett. Det er jo bare et helt opplagt grunnlag å ha, synes jeg. På en annen side; hvis du bare går rundt og tenker at konkurrentene dine er dopet, føler jeg at du gir de en ekstra fordel. Man kan ha mistanker, det ligger jo alltid rundt, men det er egentlig en fordel jeg ikke ønsker å gi konkurrentene mine.

Ble ledd av

Det som er helt sikkert, er at konkurrentene nå tar Warholm på største alvor. Det er ikke mer enn to og et halvt år siden at konkurrentene himlet med øynene, lo og lurte på hva som foregikk da den tidligere tikjemperen drillet hekker under oppvarmingen.

- Det var nok ingen som fryktet meg, og det er klart at det var en del som var bedre enn meg det året der. Det viser at det man gjør i oppvarmingen og drillen er litt mer sånn «feinschmecker-greier». Når man springer der ute, er det råskapen og hvor fort man klarer å komme seg fra start til mål som egentlig gjelder. Ikke så mye mer enn det.

RÅSKAP GJELDER: Karsten Warholm kaller oppvarmingsdriller og hekkepasseringsteknikk for «feinschmecker-greier». - Når man springer der ute, er det råskapen og hvor fort man klarer å komme seg fra start til mål som egentlig gjelder, sier han.

Mangeårig friidrettstrener Petar Vukicevic uttalte etter Warholms VM-gull i sommer at 21-åringens hekkepasseringer fremdeles ser litt klønete ut, uten at det stresser friidrettsstjernen.

- Jeg håper han har sett at det er framgang, for det er det helt opplagt. Vi har jo jobbet veldig mye med det, og vi ser at det er fremgang. På en annen side må jeg bare ta alle slike ting som en kompliment. Det han egentlig sier, er at det er mer igjen å hente. Det er fint, og det får jeg ta med meg. Det synes jeg bare er helt ok.

- Hva er det du misliker mest med den nye tilværelsen som regjerende verdensmester?

- Jeg har alltid likt å være i angrepsposisjon. Den er dessverre helt ut nå, og jeg må finne en ny tilnærming til måten jeg skal gjøre det på. Det har vært den største utfordringen, og det jobber jeg med. Konkurransesesongen har ikke begynt ennå, men samtidig kommer det største presset fra meg sjøl. Der er jeg ekstremt glad for at jeg har Leif Olav (Alnes, trener) også, som er med og pusher. Han lar ikke ting ende opp med å være tilfeldig.

FORSVARER GULLET: Karsten Warholm har alltid trivdes i angrepsposisjon. Nå er det han som må forsvare gullet fra alle utfordrerne.

Treneren fryktet han var høy på pæra

Samarbeidet mellom de to beskrives som enestående, og Warholm lyser opp når han snakker om suksesstreneren Leif Olav Alnes.

Tidligere i år uttalte Alnes på NRK-programmet Lindmo at han fryktet at over 100 mesterskapsmedaljer tidlig i karrieren hadde gått til hodet på Warholm og at han skulle møte en utøver som var litt høy på pæra da samarbeidet først startet.

- Skjønner du Alnes' bekymring?

- Ja. Jeg gjør vel egentlig det. Når folk har prestert bra over langt tid, kan det være en bivirkning, at man blir litt høy på seg sjøl. Det slapp vi, heldigvis. I alle fall sånn som han har fortalt det. Jeg vet jo ikke helt hva som stemmer sjøl, men jeg skjønner at frykten var der. Og jeg fryktet litt det samme med han. Han har gjort det ganske bra, han også. Man vet aldri.

- Hvordan vil du beskrive samarbeidet deres?

- Det er latterlig bra. Det er sånn privilegert samarbeid, egentlig. Jeg tror han er relativt glad for at han møtte meg, og jeg er sikkert enda mer glad for at jeg møtte han. Han er en sånn mastermind, et lite friidrettsgeni. Det er ikke mange som har den nisja der, som kan så mye om løping, organismen og trening, og som ikke minst har den erfaringen som han har. Han har holdt på med dette i 40 år - det er lenge. Han har pondus.

FRUKTBART SAMARBEID: Karsten Warholm og Leif Olav Alnes har fått det beste ut av hverandre etter at de begynte å samarbeide.

Da VM-gullet var sikret i sommer og den obligatoriske champagnen var åpnet og gullkysset delt ut foran blitsende kameraer, trakk Alnes og Warholm seg tilbake tidlig på kvelden.

- Det jeg husker best var at jeg og Leif gikk opp på rommet og droppa de store festlighetene. Vi satte oss oppe på rommet og snakket gjennom alt, mimret litt om hvor sjukt det var at det faktisk gikk så fort fram til det som egentlig skulle ta noen år. Vi lå bare og var sinnssykt fornøyde med oss sjøl. Det var en sånn «cloud nine-følelse».

- Hvordan har VM-gullet forandret livet ditt?

- Jeg har litt mer å gjøre, og det er jo fint, for jeg er en rastløs type. Det har endret seg på den måten at folk vet litt mer om hvem jeg er og hva jeg driver med. Det er egentlig en positiv ting, synes jeg. Friidrett i Norge fram til nå har vært litt nede. Nå begynner det å ta seg opp igjen, og det synes jeg det er kjekt å bidra til. Det kan være litt slitsomt og, og jeg jobber med å finne balansen. Jeg er ung og har mye energi.

- Hvordan forholder du deg til stadig flere sponsoroppdrag og intervjuønsker?

- Det er en viktig greie, det og. Jeg prøver å huske at vi alle er litt avhengig av hverandre. Det må man ikke glemme, så jeg prøver å ha en positiv innstilling til det. I stedet for å grue meg til ting, så gleder jeg meg og prøver å gjøre det beste ut av det og sørger for at alt jeg gjør blir bra. Det får jeg mye igjen for. Jeg får til en balanse som gjør det mulig å overleve. Jeg trives med det også.

BOR I KOLLEKTIV: Warholm flyttet til Oslo i 2015 og bor fremdeles i Kollektiv sammen med tre kompiser fra Ulsteinvik.

Derfor bor han i kollektiv

Warholm flyttet til Oslo i 2015 og bor fremdeles i kollektiv sammen med tre kompiser fra Ulsteinvik. Han har ingen umiddelbare planer om å flytte for seg selv eller sammen med kjæresten Oda Djupvik.

- I utgangpunktet flyttet jeg bare hit med to kompiser fra Ulsteinvik og nå bor jeg med tre. Det har bare fungert ekstremt bra - alle driver med sitt, og det er ingen forpliktelser hjemme. Og når man er så ung som meg, er det litt greit å ikke ha noen forpliktelser hjemme. Vi gjør mye kult sammen og klarer fortsatt å være kompiser. Når den greia funker, er det bare å gjøre det, og så er vi sunnmøringer og det blir billigere, gliser han.

- Hvordan får du kabalen til å gå opp med studier, kjæreste og toppidrett?

- Det går jo egentlig ikke, det, men jeg har prioritert idretten i veldig stor grad. Dama er helt med på det foreløpig, så da er det ingen problemer. Studiene vil jeg måtte ta veldig på deltid, og det blir ett fag i ny og ne. Vi får se hvor lenge det går. Det handler om å ha en opsjon hvis det skulle begynne å gå litt trått. Da kan jeg eventuelt trappe opp studiene, og da har jeg det i alle fall rullene. Det er det som er grunntanken der - ikke at jeg skal ha utdanning innen to år.

FRITT SPILLEROM: Karsten får tid og rom til å satse på idretten av kjæresten Oda Djupvik.

Til tross for at han har bodd i Oslo i snart tre år, har han valgt å konkurrere for moderklubben Dimna IL fortsatt - noe annet har ikke vært tema.

- Jeg har vært ganske bevisst på at det er der jeg har identiteten min. Før i år var det ikke så mange utenfor Dimna og Ulsteinvik som visste at det eksisterte engang. Man må ha litt tiltro til plassen sin, og jeg trives veldig godt der. Det var veldig naturlig, og jeg valgte å sette det foran alle økonomiske greier.

STOLT AV HJEMSTEDET: Karsten Warholm representerer fortsatt moderklubben Dimna IL. Her jubler han sammen med Onar Apelseth, Toralv Opsal og Nicolas R Masters etter NM-gull på Askøy i 2016.

Ulsteinvik-gutten innså tidlig at han hadde et større konkurranseinstinkt enn de fleste jevnaldringer.

- Jeg var med på et gateløp, husker jeg. Det var den første greia. Jeg var i sentrum av Ulsteinvik, i den grad man kan kalle det et sentrum. Da var det en kompis av meg som var med på friidretten, som ba meg bli med. Det var jo et lavterkseltilbud deluxe. Jeg ble med, og så vant jeg og begynte å trene litt på de greiene her. Jeg likte veldig godt å vinne konkurranser. Det var nok en greie som bygde seg opp, og at jeg ble mer og mer grådig. Det er verre nå enn noen gang.

- Var du en barnestjerne?

- Både og. Jeg er fortsatt litt barn, men det var da jeg var 15-16 at ting begynte å løsne skikkelig. Før det, var jeg en av de bedre, men jeg var ikke «by far» den beste. Det er noe som har vært med og utviklet meg også, at jeg har hatt en litt sånn fryktløs tilnærming og aldri vært redd for å tape. Jeg har bare ikke så veldig lyst til det.

Jakter ny gullrus

Warholm og motgang er to ord man sjelden har hørt nevnt i samme sammenheng etter at 21-åringen tok friidrettsverdenen med storm.

- Har alt gått på skinner hele veien, eller har det vært nedturer bak lukkede dører?

- Det spørsmålet har jeg faktisk aldri fått. Det er klart at man til tider sliter med et eller annet. Jeg har ikke hatt noen store problemer og skader, bank i bordet, sier han, mens han lener seg fram og banker i trebordet foran seg.

HELDIG MED SKADER: Karsten Warholm har unngått de store skadeproblemene så langt i karrieren.

- Av og til får man en liten kilevink på trening, men det sier seg selv når vi ligger helt på kanten. Av og til så går vi over grensa, men det har aldri skjedd noe som har gjort at det har gått over en uke eller to. Men man må nesten gå på noen sånne. Det er bare naturlig. Noen små riper i lakken har det vært, men samtidig tror jeg ikke at jeg ville vært foruten de smågreiene der. Men det er aldri noe som har truet verken en sesong eller en konkurranse. Der har vi vært veldig lure på at vi ikke skal gå på noen sånne. Det å holde seg skadefri er jo ekstremt viktig. Spesielt i den idretten jeg driver med.

Det er ikke mange månedene siden han ga seg med tikamp. Kastøvelsene var aldri noe han fikk helt dreisen på, slik han ønsket.

Valget han tok er nok neppe noe han angrer på her han sitter som ganske nybakt verdensmester. Men han som elsket å være i angrepsposisjon, hvordan skal han motivere seg til å være den som forsvarer verdensmestertittelen?

- Selv om jeg har fått det til, har jeg bare lyst til å oppleve den følelsen igjen. Det er bare én måte å få den seiersrusen på, og det er å gjenta det. Den går jo fort ut, og idrett er ferskvare. Jeg har veldig lyst til å oppleve det igjen.

Første mulighet kommer under EM i Berlin i august.

Fakta: Årets sportsnavn i Nettavisen

Klikk for å åpne faktaboksen
 

2017: Karsten Warholm

- Det synes jeg faktisk er en stor ære, og det mener jeg. Jeg husker vi hadde denne debatten om ikke å sammenligne prestasjoner nå i sommer, men jeg synes det er fint at man kan hedre store idrettsprestasjoner likevel. Jeg får gjøre det jeg kan for å få flere, for jeg synes det er ekstremt motiverende.

Tidligere vinnere:
2016: Ada Hegerberg
2015: Mats Zuccarello

*Nettavisen-prisen Årets sportsnavn deles ut hver desember. Juryen er Nettavisens sportsredaksjon.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere