Gå til sidens hovedinnhold

- Klarer jeg det, skal jeg lage film med Harald Zwart

Dette er Øystein Pettersens store drøm.

«Det er det tøffeste valget jeg har tatt noen gang.»

Det sa Ola Vigen Hattestad til Nettavisen i februar 2010, etter å ha sett lagkameratene Petter Northug og Øystein Pettersen ta OL-gull på lagsprinten i Vancouver.

I utgangspunktet var det nemlig Hattestad som skulle gå sprinten sammen med Northug, men dagen før rennet måtte en skuffet Hattestad innse at hans såre hals ville skade Norges gullsjanser og han ga derfor fra seg sin plass til Pettersen.

Drømmer om gull med Hattestad
Nå drømmer Øystein Pettersen om at han og Hattestad kan stå øverst på pallen etter lagsprinten i Sotsji-OL.

- Han ga jo fra seg plassen sin til meg. Min aller største drøm er å vinne den lagsprinten sammen med Ola Vigen Hattestad. Det hadde vært stort, sier Pettersen til Nettavisen.

- Klarer jeg det, skal jeg lage film med Harald Zwart og dra på premiere med ham i Fredrikstad, spøker «Pølsa».

Pettersen legger imidlertid til at han ikke ville klage dersom han kom på lag med noen av de andre norske sprinterne.

- Hvis jeg hadde fått gå med Tomas, Petter, Pål eller noen andre, så skal jeg ikke klage over det. Men det største hadde vært å få gå med Ola på grunn av det som skjedde i Vancouver, innrømmer Pettersen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Har troen på at jeg er god nok
«Pølsa» er riktignok klar over at det er en vei å gå før han er på et lagsprintlag i OL.

- Jeg har veldig troen på at jeg er god nok. Hvis ikke så kunne jeg bare lagt opp. Målet er å kjempe om en gullmedalje både på den individuelle sprinten og lagsprinten. Men de siste årene så har jeg surret det til for meg selv med å enten være for tidlig i form eller at jeg har fallt, sier Pettersen.

- Men Øystein Pettersen må konsentrere seg om å gjøre ting ordentlig. Fysisk så er jeg mer enn god nok på mine beste dager, men når mine beste dager er i august, så hjelper ikke det en dritt. Og det var det som var utgangspunktet da jeg begynte med Arild (Monsen). Jeg er 30 år og jeg tror at jeg kan bli skikkelig god, men vi måtte endre noe. Og det har vi gjort. Jeg er dritspent om det fungerer eller ikke. Men per dags dato føler jeg meg rolig på at det jeg har gjort er dritbra. Så jeg har absolutt troen, forklarer 30-åringen.

Kommentarer til denne saken