ALPE D’HUEZ (procycling.no): Småfulle nederlendere buet på Team Sky og ropte som gale etter Bauke Mollema.

Men det var hjelperytterne Lars Petter Nordhaug og Robert Gesink som var sterkest hos Belkin-laget opp Alpe d’Huez to ganger.

Etterpå fikk duoen en uforbeholden takk av kaptein Mollema.

- Lars Petter og Robert ble ved min side. Uten dem hadde jeg tapt mye mer tid, innrømmet 26-åringen.

Slet første gang opp Alpe d’Huez
Allerede ved første passering av det legendariske Tour de France-fjellet 70 kilometer før målstreken forsto Nordhaug at noe var galt.

- Halvveis opp første gang syntes jeg tempoet gikk ned, men jeg så at de to datt bakover. Det var jo hardt, men jeg hadde ikke noen problemer med å følge, sier Nordhaug.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Etter Alpe d’Huez ventet en «koseklatring» opp mot Col de Sarenne. Her ble nordmannen nødt til å slippe seg ned og kjøre Mollema opp til favorittgruppen igjen.

Hjalp slitne kapteiner
Det lovet alt annet enn godt for den avgjørende runden opp til mål.

Les også: Froome sprakk på legendarisk fjell

Her tauet Gesink og Nordhaug kaptein Mollema så langt de orket. Det endte til slutt med 26.-plass på etappen over seks minutter bak Christophe Riblon for Belkin-kapteinen.

- Bauke sliter litt med helsa, og Laurens Ten Dam har problemer etter velten i går, forklarte Nordhaug overfor procycling.no.

- Du kunne kjørt enda fortere opp den siste gangen?

- Jeg hadde ikke hatt noe problem med å henge med mye lenger. Da Bauke falt av var det bare å slippe seg ned og jobbe for ham så lenge jeg orket, sier Nordhaug som endte 7'09 bak på 32.-plass.

Takker nordmennene
procycling.no hadde en fantastisk opplevelse da vi kjørte opp Alpe d’Huez noen timer før rytterne.

Vi lovte å overbringe en hilsen fra Nordhaug til mange hundre nordmenn som har tatt turen til Alpene for å overvære rittet.

- Det var helt rått å kjøre her to ganger med så mye nordmenn langs løypa. De var helt ville! Å sitte med foran og gjøre jobb for kapteinen gjorde det hele enda større. Det var mye bedre enn å kjøre opp med grupettoen.

- Har du opplevd noe råere?

- Nei, det var helt vilt. Jeg har ikke ord for det. Dere må få med at jeg setter veldig pris på at de heier. Jeg får frysninger på ryggen, og det gjorde at noe av smerten forsvant, avslutter Nordhaug.