Gå til sidens hovedinnhold

Koss og Søndrål sloss på trening

- Det var trangt om plassen og mye mer rock ’n roll, avslører Ådne Søndrål.

OSLO (Nettavisen): Det er lenge siden skøytesporten ble kalt Norges nasjonalidrett, men idrettens legender befinner seg fortsatt friskt i minnet. Knut «Kupper’n» Johannesen og Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen fikk årets hederspris på Idrettsgallaen tidligere denne måneden, og Johann Olav Koss' verdensrekorder i Vikingskipet under OL i 1994, er stadig et gledelig gjensyn på NRKs ønskerepriser.

Men tiden da norske skøyteløpere preget avisoverskriftene, er definitivt forbi. Er du årvåken finner du kanskje Håvard Bøkkos navn i en liten notis om en tredje- eller fjerdeplass. Sånt vi nordmenn ikke bryr oss stort om.

- Det var definitivt litt mer rock ’n roll før, konstaterer Ådne Søndrål.

90-tallets beste skøyteløper på 1000- og 1500-meter har takket ja til en lunsj med Nettavisen. Han forteller ivrig om skøytesporten før i tiden. Da alt selvfølgelig var så veldig mye bedre.

Eller?

- Vi tok ingen medaljer under OL i 88, men Geir Karlstad, og Johann og jeg kom på rekke og rad. Etter en dårlig periode var skøytesporten tilbake. Det var en veldig artig tid, men vi var tre løpere som tok veldig stor plass. Det var ganske slitsomt og turbulent, fordi det var trangt om plassen, sier Søndrål, som avslører at det noen ganger kunne gå riktig hett for seg.

- Jeg har sloss med Johann på trening, forteller han.

Sporten som ble stående stille
Det er likevel de gode minnene Søndrål sitter igjen med fra et tiår, og vel så det, på skøyteisen.

- Det var en vanvittig driv og guts i gruppa, husker han.

- Johann var et stort forbilde for meg, og sammen med Geir klarte vi å skape en ny bølge. Det var en bra periode for norsk skøytesport. Interessen var stor. Også fikk vi Vikingskipet. Vi kunne gå innendørs for første gang og sette rekorder i Norge.

LIVE: Kitzbühel og ski-NM fra 11.30

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Søndrål forteller videre at sporten var ekstremt populær under OL i 94, og da det skulle søkes om billetter til arrangementene, var det 5000-meteren på skøyter i Vikingskipet som det var størst etterspørsel etter.

Slik er det definitivt ikke lengre. Petter Northug og langrennssirkuset har overtatt førsteplassen i nordmenns idrettshjerter, og på en god andreplass finner du skiskytterne. Eller hoppgutta.

- Skøytesporten var den største idretten i Norge på 60- og 70-tallet. Grunnen til det var kanskje at skøyter foregikk på et lukket område, der du så alle løperne samtidig. Det var veldig godt egnet for radio og etter hvert TV. Skiskyting var en heimevernsøvelse, og langrenn ble litt stille og traust. De forsvant inn i skogen og rundet fem mil. Ingen så løperne før de kom tilbake og det hadde blitt mørkt. Skøyter ble attraktivt i forhold, mener Søndrål, som sammenligner de gamle skøyteheltene med John Carew og John Arne Riise.

- Det var litt som fotball er i dag. «Kupper'n» og «Hjallis» var rockestjerner. De gikk noen runder på et tjern, også var det rett på dans med sykepleierne.

- Hva skjedde?

- Pilen har definitivt pekt feil vei i forhold til interessen for skøyter. Når det ble tøffere konkurranse og skøytesporten ble mer rå og brutal, måtte man trene mer. Både langrenn og skiskyting har klart å endre konseptene sine. De har gjort tilpasninger som gjør at de er mer egnet for TV og publikum, og har klart å dytte fram profiler som er midt i smørøyet i forhold til hva samfunnet etterspør. Skøytesporten har blitt stående stille, sier 41-åringen, tydelig opprørt av utviklingen.

- Det funker ikke!
Nå mener Søndrål at det er på høy tid at skøytesporten fornyer seg.

- Man må levere et produkt som egner seg for TV. De holder for eksempel på med vannepauser i en evighet, noe som gjør at det blir veldig kjedelig å se på. Løperne synes det er bra, for det blir like forhold, men det vil jo alpinister si om preparering av løypa mellom hver enkelt utøver, også. Det funker ikke! Det må være høyt tempo. Skiskyting er et godt eksempel. De evnet å lage et supert TV-produkt. Ingen av øvelsene som var i skiskyting for 20 år siden, er der i dag, sier han engasjert. Veldig engasjert.

- En stor trussel for skøytesporten er at den fungerer så bra i Nederland. De ser ingen grunn til å endre på sporten. I Norge blir publikum eldre og eldre. De er enormt lojale, og hvis du spør dem hva de mener om fellesstart, så synes de det er helt forferdelig. De vil ha det akkurat slik det var før. Jeg mener at det viktigste må være å skape et produkt som en 13-åring har lyst til å se på. Og gjerne en 13-åring som kommer fra Tyskland eller Italia. Hvis vi hadde klart å vekke et ungt, tysk publikum, så hadde skøytesporten blitt en annen greie igjen. Men hvis du gjør de nødvendige endringene, får du en storm av kritikk fra alle som tviholder på Bislett-dagene. Jo mer du tviholder på det, jo mindre attraktiv blir du for det unge publikummet, mener Søndrål, som har en sønn som går på skøyter i dag.

- Jeg er bekymret, konstaterer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Om tre uker arrangeres allround-VM i Vikingskipet, og Søndrål tror han ser et lys i enden av den bekmørke tunnelen norsk skøytesport befinner seg i.

- Budsjettet og omsetningen til Skøyteforbundet i dag er mindre enn den var, men de gjør så godt de kan, og juniorstallen vårt er helt utrolig, sier han, og spår at vi snart vil se norske gullvinnere på skøyteisen igjen.

- Du kan sammenligne det med hopp, som lå langt nede en periode. Med en gang vi har en nordmann som vinner, så er vi tilbake.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken