Gå til sidens hovedinnhold

Kripos med bønn til politikerne om å endre loven om IP-lagring: - Vår største utfordring

Norsk politi har kort tid på seg om de skal klare å identifisere gjerningsmenn og overgripere på nett. Hvert år ser de mange eksempler på at lagringstiden for IP-adresser er for kort.

OSLO (Nettavisen): Tenk deg følgende scenario:

Kripos mottar informasjon fra engelsk politi om at de har avdekket en bruker med norsk IP-adresse som på et chatteforum beskriver en seksuell interesse for barn på tre år og oppover.

Brukeren oppgir at han ikke har barn selv, men at han har tilgang på et fire år gammelt barn. Brukeren ber også om å få tilsendt seksualiserte bilder av barn.

Men siden det er lenger enn 21 dager siden nettaktiviteten fant sted, blir Kripos satt sjakk matt.

På grunn av norsk lov har de ikke lenger mulighet til å finne ut av hvem som eier IP-adressen.

Scenarioet over er faktisk ikke fri fantasi, men en faktisk hendelse hentet fra Kripos sine arkiver.

- Vår største utfordring

Lovverket sier nemlig at nettsteder kun kan lagre IP-adresser i inntil 21 dager. Etter tre uker må denne informasjonen slettes.

«Politiets erfaring er at dette regelverket alene har ført til at mange i Norge som kan mistenkes for å ha utnyttet barn seksuelt på internett, ikke har blitt identifisert», heter det i Kripos sin rapport om seksuell utnyttelse av barn og unge over internett fra mars 2019.

- Det er sannsynligvis den største utfordringen vår i dag. Når man i tillegg tenker at det ofte tar tid før man varsler om et overgrep, og lang tid før politiet får beskjed, går de dagene veldig fort. Det ser vi veldig mange eksempler på hvert eneste år, vi klarer ikke identifisere gjerningspersoner fordi lagringstiden er for kort, sier Emil Kofoed til Nettavisen.

Han er leder for seksjon for seksuallovbrudd i Kripos, og er tydelig på at Kripos ønsker en endring for å legge bedre til rette for etterforskning av grove hendelser på nett.

Kripos opplyser at de i 2019 måtte forkaste hele 645 tips om nettovergrep på grunn av manglende IP-lagring. Det skal ha utgjort i underkant av en tredjedel av alle tips det året.

I 2020 er 271 saker merket som ikke sporbare fordi IP-adressen var for gammel.

- Gjentar det helt til endringen kommer

Kofoed vil at man lagrer IP-adressen og hvem som er abonnementseier over et lengre tidsrom enn i dag.

- Det kommer vi til å gjenta helt til det blir en endring. Det ville vært et veldig viktig virkemiddel for politiet når det gjelder å etterforske overgrep mot barn og unge, slår han fast.

- Hvis dette er et enkelt grep som kan gjøre det lettere å etterforske overgrep mot barn og unge, hvorfor blir det ikke gjort noe med?

- Det er slik lovverket er, og det er opp til politikerne og samfunnet å bestemme hvilke lover og regler man skal forholde seg til.

I Stortingsmeldingen fra juni 2020, om fremtidens politi, slås det fast at det er viktig for politiet å kunne ta i bruk nye teknologiske muligheter for å forebygge, avdekke og stoppe kriminalitet og kriminelle handlinger.

- Stortinget har bedt regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevante trafikkdata bør utvides. Det tas sikte på å sende på høring et forslag om å innføre en plikt for tilbydere av ekomtjenester å lagre IP-adresser slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe kriminalitet, heter det i storingsmeldingen.

- Vært signaler før også

Politikerne er klar over problemet, men Kofoed og Kripos jubler ikke ennå.

- Det har vært signaler om dette flere ganger tidligere også, uten at noe har skjedd, men vi håper at det snart vil være på plass, sier Kofoed.

Det er personvernhensyn som ligger til grunn for den korte lagringen av IP-adresser.

Men Kofoed påpeker at de ikke ønsker noen større inngrep enn det som er vanlig på andre områder fra før.

- Vi sammenligne politiets ønske med at man skal kunne vite hvem som står oppført med et konkret telefonnummer eller hvem som er koblet til et registreringsnummer på et kjøretøy. Vi mener det er sammenlignbart, det er ikke innholdsdata vi ønsker skal lagres, bare informasjon om IP-adresse og hvem som er abonnementseier, sier han.

Justisministeren svarer ikke på spørsmålene

Justisminister Monica Mæland (H) fikk i februar spørsmål fra Aftenposten om hun ønsker å innføre lagringsplikt.

Svaret ga håp for Kripos.

- Ja, i tråd med at vi ønsker å gjøre alt vi kan for å bekjempe overgrep på nett, så ser vi nå på om vi bør utrede en lagringsplikt for IP-adresser, skrev Mæland i en e-post til Aftenposten i februar.

- Regjeringen vil ta en beslutning hvor vi vekter hensynet til personvern opp mot samfunnets behov for trygghet, skrev Mæland videre i e-posten, uten å gi noen tidshorisont for når det skulle skje.

Når Nettavisen tar kontakt syv måneder senere, har lite skjedd. Saken er oppe til behandling i departementet, men justis- og beredskapsminister Monica Mæland ønsker ikke å svare på spørsmål om saken.

Nettavisen har rettet følgende spørsmål til Mæland uten at hun ønsker å svare.

- Du sier det handler om å vektlegge personvern opp mot samfunnets behov for trygghet, men Kripos sammenligner deres ønske med at man skal kunne vite hvem som står oppført med et konkret telefonnummer eller hvem som er koblet til et registreringsnummer på et kjøretøy. Dette er nok elementer få vil mene går ut over personvernet. Har de ikke et poeng her?

- Eksperter vi har snakket med mener det ofte går lang tid fra et overgrep finner sted til ofre våger å si fra, og enda lenger tid til politiet får beskjed. Er det ikke da helt åpenbart at 21 dager er for kort tid?

- Kripos opplyser at de i 2019 måtte forkaste hele 645 tips om nettovergrep på grunn av manglende IP-lagring. Det skal ha utgjort i underkant av en tredjedel av alle tips det året. Hvilke tanker gjør du deg om det?

- Et vanskelig spørsmål

I stedet for å svare på spørsmålene sender Mæland følgende til Nettavisen via kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad:

«Regjeringen vil gjøre alt vi kan for å bekjempe overgrep på nett, det innebærer også å gi politiet flere verktøy. Vi må blant annet se om internettilbydere bør pålegges en plikt til utvidet lagring av IP-adresser. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å møte dagens kriminalitetsbilde, men det er samtidig et vanskelig spørsmål hvor vi må balansere hensynet til personvern med samfunnets behov for trygghet.

- Selv om personvernet kommer foran det meste, så må vi gi politiet relevante virkemidler for å sikre borgernes trygghet. Regjeringen vil ta en beslutning hvor vi vekter hensynet til personvern opp mot samfunnets behov for trygghet.»

Justis- og beredskapsministeren har ikke besvart Nettavisens oppfølgingsspørsmål om når det kan ventes en avgjørelse i saken.

Men Linda Hafstad, senior kommunikasjonsrådgiver, skriver i en e-post at arbeidet er høyt prioritert og departementet tar sikte på at det blir sendt på høring i løpet av høsten.

Reklame

Sommerens kuleste badeflåter

Kommentarer til denne saken