*Nettavisen* Sport.

Kritikken mot Froome er unøyaktig

Foto: Tim De Waele (©TDWsport.com)

INNSPILL: Richard Jørgensen tar for seg heksejakten på Chris Froome.

De siste dagene har vi vært vitne til fantastiske idrettsprestasjoner i Frankrike. For gode til å være sanne har enkelte hevdet.

I media og på Twitter har debatten om hvorvidt Chris Froome er dopet eller ei rast, og cyclingnews.com sitt forum brøt sammen raskere enn Oleg Tinkov kan banne på Twitter. Som forventet vil mange si, jeg er kun delvis enig.

Det er mange grunner til dette, men før jeg går gjennom disse vil jeg ta for meg hvordan vi oppfatter og resonnerer.

Induktiv tenkning betyr at vi går fra prinsipper til å utvikle et generelt allmenngyldig prinsipp. Det dukker raskt opp et svar i hjernen fordi den fra naturen av søker etter enkle forklaringer. Minste motstands vei om du vil.

Hvorfor tar jeg så opp dette?

Det er ikke fordi jeg enkelt forklarer at alle som tror Froome er dopet går for de enkle løsningene, men det handler om å ha i bakhodet hvordan vi fungerer psykologisk. Hvis det er slik at vi gjerne hopper til en enkel konklusjon er sannsynligheten høy for at vi tror på argumenter som synes å støtte denne, selv om de ikke nødvendigvis er sanne. Dette er kjent fra psykologien som såkalt "confirmation bias". Sånn, vær klar over det!

Hva galt har Team Sky og Chris Froome gjort for å fortjene dette fokuset?

Det viktigste, slik jeg ser det, er at Chris Froome har gjort det eneste riktige - nemlig å sykle vanvittig bra. Team Sky derimot har gjort to feil.

Den første er at de ansatte Geert Leinders som lege for laget. Leiders har vært involvert i dopingbefengte lag i en årrekke, sist satt i fokus av Michael Rasmussen. Dansken beskyldte Leinders for å være hjernen bak organisert doping på Rabobank for et tiår siden. Dette mener jeg er en katastrofe for Sky.

Det skal sies at feilansettelser skjer i alle bedrifter, men etter å ha fulgt sykkelsporten tett i mange år var det klart for meg i 2011 hvilken type Leinders var. Det burde Dave Brailsford ha visst tilbake i 2011.

Det er viktig å presisere at vi vet ingenting om hvorvidt Froome har benyttet seg av laglegen, det er ulik praksis på lagene hvor mye og hvem som bruker legene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Jørn Ryggvik

Det andre Team Sky har gjort feil er å "love" å bevise at de sykler med vann i flaskene og at de vinner rent.

Dave Brailsford sitter nå i knipen å skulle bevise noe som ikke har skjedd, nemlig fordi Froome ikke har testet positivt. Det er det vi må forholde oss til.

All verdens watt og VAM fra alle som besitter en kalkulator fører oss ingensteds hen. Tim Kerrison, som er Head of Performance i Team Sky, sa nylig til Cyclingtips.com at han gjerne ville offentliggjøre data til eksperter, men at man måtte være klar over svakhetene ved systemet, blant annet refererte han til kalibreringen av de ulike watt-målerne, som han mente var krevende.

Kerrison sier at ingen vet hva som er mulig for mennesker å oppnå fysiologisk. Watt er et måltall for det du produserer, ikke nødvendigvis om fysiologien til et menneske. Dette er jeg enig i. Det er dette jeg synes er fascinerende med sport. Slike begrensninger er i mot det idretten står for, nemlig utvikling.

Mandag så jeg på pressekonferansen til Sky at Brailsford vurderte å gi tilgang til en ekspert fra WADA for å "kikke dem i kortene". Jeg har delte meninger om det.

For det første fordi historien har vist det ikke er noen garanti for noe som helst uansett. For det andre er det galt å gi en person så utrolig stor makt. Til sist vil det, uansett hva som blir offentliggjort, bli kritisert. Sirkelen er rund.

Søndag hadde jeg en diskusjon med Neal Rogers, redaktør for Velonews, angående hva journalister kan gjøre for å være 100 prosent sikker på at noen ikke doper seg. Ubegrenset tilgang til biler, hoteller, hus, kjøleskap og bad vil kunne hjelpe skrev han. Det var en annen måte å si "at det ikke er mulig å vite med sikkerhet" på.

Hva om vi har vært vitne til en av tidenes idrettsprestasjoner uten å anerkjenne den som nettopp det? Hva vet vi "vanlige" om hvilke forberedelser Chris Froome har hatt de siste årene, hvordan han har trent, hvordan han trente før han kom til Sky, hvordan han har spist, rekognosert løypene og hvordan han er mentalt?

Og Ikke minst, hva vet vi om konkurrentene?

Svaret er ganske enkelt svært lite. Vi vet hvordan de enkelte har prestert tidligere, og hvordan de har prestert i år. Vi vet hva vi så på Mont Ventoux på søndag: en gjennomtrent idrettsmann slo sin nærmeste konkurrent med 29 sekunder etter 242 kilometer.

Tidsavstanden er ikke stor sammenlignet med andre utholdenhetsidretter, for eksempelv langrenn. Å sammenligne med andre idretter er ikke rettferdige av flere årsaker, men utfra et statistisk perspektiv synes jeg det er interessant. Nok et eksempel på at tall er hva man gjør det til selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tim De Waele (©TDWsport.com)

Den gule trøya må tåle flere spørsmål enn andre om doping i sykkelsporten. Med tanke på sykkelsportens historie er det naturlig.

Likevel begynner jeg å bli lei at alle som ikler seg det gule statussymbolet plutselig skal "ta ansvar" og ta et oppgjør med dopingen i sykkelsporten de siste 20-30 årene.

Dette er spørsmål som Froome har snakket om i flere år. Hans standpunkt har ikke endret seg. Dette kan alle se med et enkelt søk på Google. Jeg mener det er forutsigbart, ulogisk og det gir for meg liten mening å spørre om dette hver eneste dag.

Det er like logisk og naturlig som om journalister skal "ta ansvar" og et "oppgjør" med pressedekningen av sykling de siste 20-30 årene, som enkelte i etterkant har skjønt hadde svakheter.

Ikke bare én gang, men hver dag i tre uker, fordi det blir jo aldri godt nok. Kanskje skal journalister også "ta ansvar" og et "oppgjør" med sin egen yrkesgruppes behandling av Walsh og Kimmage? Eksemplene jeg har listet opp her er selvfølgelig i en helt annen liga enn svindel som doping. De er slik sett tatt ut av sammenhengen, men logikken i resonnementet er den samme.

Tilbake til Froome og kritikken mot ham. Jeg synes kritikken mot ham har vært ubalansert og unyansert, basert på tall og faktorer som ikke er nøyaktige og vanskelige å måle.

Variablene er for store og de ilegges for mye vekt. Tall er uansett bare et uttrykk for noe. Watt er i denne sammenhengen ikke bevis for noe som helst. Sportslige prestasjoner er relative fordi man konkurrerer mot andre mennesker, og noen må være best.

Toppidretten innehar så mange detaljer og ufattelig mange små marginer.

Bommer du med én prosent av væskeinntaket kan det ha enorme konsekvenser før en klatreetappe. Har du gått litt for fort ned i vekt før rittet kan det ha samme effekt. Det er så mange faktorer i toppidrett generelt og sykling spesielt som vi ikke har tilgang til eller kontroll over.

Jeg forholder meg ganske enkelt til at Froome ikke har blitt tatt. Jeg velger å glede meg over en fantastisk idrettsprestasjon inntil det motsatte er bevist, på lik linje som jeg fryder meg når Bjørgen eller Northug knuser sine konkurrenter.

Richard Jørgensen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag