RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Langrenn for «dummies»

(NTB/Scanpix)
Sist oppdatert:
Alle vet alt om langrenn. Eller ...? Her er alt du trenger å vite før VM!

HOLMENKOLLEN (Nettavisen): Året var 1982, det var ski-VM i Holmenkollen – og Norges nasjonalsport var veldig grei å forholde seg til.

Den gangen var langrenn lange renn. Herrene gikk 15, 30 og 50 kilometer, pluss fire ganger ti kilometer stafett. Damene gikk 5, 10 og 20 kilometer – og fire ganger fem kilometer stafett.

Det var bare én stil, klassisk stil (selv om amerikaneren Bill Koch på vulgært vis prøvde seg med det som fra norsk hold ble oppfattet som «skræving», en slags glidende fiskebein).

Og alle individuelle renn hadde intervallstart, naturligvis. (Det skulle tatt seg ut om alle hadde startet samtidig og gått i flokk gjennom Nordmarka!)

29 år er gått, det er igjen klart for VM i Holmenkollen – og langrenn er ikke det det en gang var. Eller mer presist: Langrenn er mye mer enn det det en gang var.

Distansene varierer fra én til 50 kilometer, det er to forskjellige stilarter (som i enkelte konkurranseformer til og med blandes på samme distanse), det er intervallstarter, fellesstarter – og faktisk to lagkonkurranser.

Ganske mange skiløpere behersker noe av dette – mens noen ytterst få behersker alt. La det være sagt: Petter Northug og Marit Bjørgen er mye mer allsidige enn Oddvar Brå og Berit Aunli i det hele tatt trengte å tenke på å være (men som de muligens likevel var).

Det er rett og slett ikke så lett å ha full oversikt lenger for den som ikke har tid til å benke seg foran TV-skjermen hver eneste helg.

Her får du derfor en oppfrisking før VM, så du kan være helt sikker på hva du har i vente.

Vi starter med en kjapp gjennomgang av de to stilartene. Så tar vi en detaljert gjennomgang av konkurranseprogrammet i VM, slik at ingen trenger å klø seg i hodet når løperne kommer inn på skistadion i Holmenkollen og bestemmer seg for å bytte ski opptil flere ganger i løpet av en konkurranse.

KLASSISK OG SKØYTING
Det er altså to stilarter i langrenn: klassisk og skøyting. Skøyting heter formelt sett fristil, men når det er fri stil, velger samtlige løpere skøyting – rett og slett fordi skøyting bringer deg raskere framover i terrenget enn klassisk stil (i prinsippet kan de velge å gå klassisk).

Klassisk stil kan deles inn i følgende hovedteknikker:

* Dobbelttak er den raskeste teknikken, og brukes i lett terreng, altså der det er flatt. Omtales ofte som staking.

* Dobbelttak med fraspark brukes også i lett terreng, helst i slake motbakker. Her avlaster man armene ved å sparke fra med beina.

* Diagonalgang er stilarten som benyttes i bakker, og det er vel dette de fleste av oss forbinder med klassisk langrenn.

* Fiskebein brukes der det er så bratt at man ikke får feste på skiene i diagonalgang.

Skøyting kan deles inn i følgende hovedteknikker:

* Enkeldans er den raskeste teknikken. Brukes på flatmark.

* Dobbeldans er teknikken som brukes i slake motbakker. Denne teknikken er blitt stadig viktigere i langrenn, ettersom løperne er blitt sterkere i overkroppen. Stadig flere benytter dobbeldans i terreng der flere tidligere vile ha slått om til padling.

* Padling er teknikken som brukes i bratte motbakker, noe det er mye av i traseene i Holmenkollen.

* Under VM i Kollen kommer du også til å høre om «friskøyting», som er skøyting uten staver. Denne teknikken vil mange bruke inn på oppløpet under VM. En annen sjeldenhet innen skøyting er «kjerringpadling», som mer politisk korrekt beskrives som glidende fiskebein. I verdenscupsammenheng ser man dette kun under klatreetappen i Tour de Ski. «Friskøyting» og «kjerringpadling» er ytterpunktene i skøyting.

Når det gjelder utforkjøring, handler det i begge stilarter – logisk nok – om å bremse så lite som mulig. Det vil for det første si at man bør unngå å ploge, og for det andre at man bør forme kroppen i en så aerodynamisk posisjon som mulig (ofte omtalt som «hocke»-stilling).

De siste årene har løypedesignerne blitt mye mer bevisst på betydningen av krevende utforkjøringer. Av den totale løpstiden bruker man en relativt liten andel av tiden på utforkjøringer, men det er til gjengjeld mulig å tape veldig mye tid hvis man ploger, pådrar seg mye luftmotstand eller velger en dårlig linje.

En god illustrasjon er fjorårets OL-sprint for kvinner. Der tok Marit Bjørgen bokstavelig talt innersvingen på polske Justyna Kowalczyk i den siste utforkjøringen. Kowalczyk er kjent som meget svak i utforkjøringer – mens for eksempel Vibeke Skofterud, som generelt er en god teknikker og har meget gode skiferdigheter, alltid er blant de beste i krevende utforkjøringer (men hun er også blant dem som tar mest risiko, og derfor av og til går på fleisen ...).

En detaljert beskrivelse av utførelsen av de ulike teknikkene har vi ikke plass til her – det skrives bøker om slikt!

Det er for øvrig bare i klassisk stil det er snakk om festesmurning. I skøyting er det kun gliden som prepareres i smørebua. Man bruker også helt ulike ski i klassisk og skøyting – og de mest synlige forskjellene er at skøyteski er vesentlig kortere og har en flatere tupp.

DETTE FÅR DU SE I VM
Hver nasjon (av en viss størrelse) får stille med fire løpere på hver distanse. I tillegg har eventuelle tittelforsvarere fra forrige VM friplass på den distansen de vant sist.

For Norge betyr dette at Petter Northug går utenfor kvoten på fire på 30 og 50 km i Holmenkollen, og det samme gjelder Ola Vigen Hattestad i sprinten.

Vi tar distansene fra kortest til lengst – og de individuelle konkurransene før lagkonkurransene.

Sprint:
* En sprintløype kan maksimalt være 1,8 km. De fleste er rundt 1,5 km, og damene går ofte et par hundre meter kortere enn herrene.

* Sprinten i VM går i fristil (det veksles mellom de to stilartene i annethvert mesterskap).

* Konkurransene innledes med en såkalt prolog. Denne avvikles som intervallstart, med 15 sekunders startintervaller.

* De 30 beste fra prologen går videre til kvartfinale. Det er fem kvartfinaler med seks løpere i hver. Plasseringen i prologen avgjør hvilken kvartfinale du kommer til. De to beste fra hver kvartfinale går til semifinale. I tillegg går de to løperne med best tid av de ikke automatisk kvalifiserte videre, som såkalt lucky loser. Totalt går altså 12 løpere videre.

* De 12 løperne fordeles på to semifinaler. De to beste fra hvert heat samt de to beste tidene går til finale.

* Hva finalen handler om, er rimelig selvforklarende: Førstemann, eller kvinne, i mål. (B-finaler ble avskaffet før 2009/10-sesongen.)

* Fordi løperne pådrar seg mye melkesyre i løpet av et sprintheat, er det en fordel å gå i så tidlige heat som mulig for å få lengst mulig restitusjonstid. Det viser seg, statistisk sett, at løpere som går i det første semifinaleheatet har en klar fordel i selve finalen. Vinneren av prologen er garantert plass både i første kvartfinale og første semifinale. Det lønner seg med andre ord å gå fort.

10/15 km:
* VMs eneste intervallstart er 10 km for kvinner og 15 km for menn. I Oslo gås denne distansen i klassisk stil (det veksles mellom de to stilartene i annethvert mesterskap). Startintervallene er 30 sekunder.

15/30 km fellesstart med skibytte:
* Denne øvelsen har mange navn, som jaktstart, dobbeljaktstart, duatlon og skiathlom. Det internasjonale navnet er pursuit. Nettavisen, og flere andre norske medier, har valgt å kalle den «fellesstart med skibytte», som er en nokså nøyaktig beskrivelse av hva det faktisk går ut på.

* Damene går 15 km, herrene 30 km. Første halvdel av løpet gås i klassisk – andre halvdel i fristil (aldri motsatt). Løperne bytter ski mellom de to stilartene. Det er kun anledning til å bytte ski denne ene gangen.

* Første kvinne/mann over målstreken vinner, enkelt og greit.

30/50 km:
* Den lengste, og mange vil hevde gjeveste, distansen. Har siden VM i 2003 blitt avviklet som fellesstart

* I Holmenkollen gås denne distansen i fristil (det veksles mellom de to stilartene i annethvert mesterskap).

* På kvinnenes tremil kan løperne bytte ski tre ganger. Herrene kan bytte ski fire ganger i løpet av femmila. Nesten alle løpere velger å benytte seg av disse mulighetene. Uansett hvor godt preparert et skipar er før start, viser det seg at gliden svekkes underveis. Tiden det tar å bytte ski tjener man raskt inn på grunn av bedre glid.

* Muligheten til å bytte ski er blitt et viktig taktisk element. Man har sett tilfeller der løpere prøver å rykke mens konkurrentene bytter ski. Samtidig er det uhyre viktig å time byttingen slik at man avslutter løpet på det beste paret (ingen skipar er like, og når man benytter to par i løpet av en konkurranse, vil stort sett alltid ett par peke seg ut som det beste).

* Marit Bjørgen fikk seg en lærepenge på OL-tremila i Vancouver. Hun hadde sitt dårligste par på avslutningsrunden, og hadde vesentlig dårligere glid enn Justyna Kowalczyk. Det avgjorde trolig løpet i favør den polske jenta.

De to nevnte OL-duellene mellom Bjørgen og Kowalczyk illustrerer godt at moderne langrenn handler om mye mer enn utholdenhetskapasitet: Mens Bjørgen slo Kowalczyk i sprinten på bedre teknisk og taktisk utforkjøring, slo Kowalczyk Bjørgen på tremila på bedre taktiske disposisjoner ved skibyttene.

Lagsprint:
* Hver nasjon stiller ett lag med to løpere. Disse går tre etapper hver i ei løype som er like lang som løypene som benyttes i individuell sprint.

* Det avholdes først to semifinaler. Ti lag går til finale. De fire beste fra hvert heat, samt de to beste tidene.

* Første lag i mål vinner.

4x5 km/4x10 km stafett:
* Kvinnenes stafettetapper er altså 5 km, mens herrene går 10 km.

* De to første etappene går i klassisk stil, de to siste i fristil.

* Første lag i mål vinner.

Til slutt en presisering, som egentlig burde være unødvendig, men som vi likevel tar med for å feie all tvil til side: I fellesstart er det, i likhet med i intervallstart, raskeste mann eller kvinne fra start til mål som vinner. Noen ganger kan man få et inntrykk av at det er nok å være rask på den siste kilometeren for å vinne en fellesstart, men dette medfører altså ikke riktighet. Man må i snitt være raskest hele veien.

Fortsatt noe du lurer på før VM? Da kan du lese hele reglementet hos FIS. Eller send oss en mail!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere