*Nettavisen* Sport.

Målkongens luftige drømmer

Foto: (FOTO: ANDERS SKJERDINGSTAD/TV 2 NETTAVISEN)

Glem fotball. Glem scoringer. Nå skal Harald Martin Brattbakk fly. Kanskje på heltid.

24.07.06 11:14

TRONDHEIM (TV 2 Nettavisen): Den gamle målkongen kler på seg det filosofiske blikket når han blir bedt om forklare sin nye besettelse. Det er åpenbart at han skanner både hjernen og hjertet på jakt etter de riktige ordene.

Men han finner dem ikke.

- Det er noe med¿ Det blir på en måte¿ Nei, det er vanskelig å forklare. Du må nesten prøve det, smiler han endelig.

Det er fredag morgen. Vi sitter ved et bord helt innerst i hjørnet på Café Erichsen i Nordre gate i Trondheim – med utsikt til Stiftsgården og skylaget som er i ferd med å slå sprekker.

Det er snart et døgn siden en drøm gikk i oppfyllelse for Harald Martin Brattbakk (35). Etter 50 treningstimer bak spakene var det endelig klart for oppflyging. Nå er det bare kontorarbeid som står mellom ham og småflylappen.

- Jeg har alltid vært glad i elementene, forklarer han – og ramser opp dykkerlappen han sjelden benytter seg av og vannskiene som brukes litt oftere. Og båten på hytta.

Befriende
- Og av alle elementene, så er det noe spesielt med lufta. Det er så befriende å fly. Man tenker kun på det som skjer der og da. Alt annet er uvesentlig. Det blir ikke som når du kjører bil. Da kan du sovne av, liksom. Det går ikke når du flyr. Da må du være til stede, fastslår Brattbakk.

Han innrømmer at det er fristende å gå til anskaffelse av eget fly. Han har råd, hvis han absolutt vil. Men så kommer de brutale vedlikeholdsutgiftene på toppen, og da er det ikke så aktuelt likevel.

- Men Værnes flyklubb har fly som alle medlemmene disponerer for en grei pris. Det kommer jeg til å benytte meg av. Ofte.

- Har du noen gang vært nervøs oppe i lufta?

- Njaaa¿ Jeg vet ikke om jeg var nervøs. Men en gang jeg fløy solo navigasjonstur blåste det såpass mye at jeg ikke kunne lande i Namsos. Det var ingen kjempegod opplevelse, innrømmer han.

Kanskje pilot
Sertifikatet gir ham lov til å fly enmotors propellfly i hele Europa. Sannsynligvis blir det med tid og stunder oppgradert til å gjelde for betydelig større maskiner.

Etter at fotballkarrieren brått tok slutt i et møte med Per-Mathias Høgmo i februar, har mannen med 166 fulltreffere på øverste hylle i det norske seriesystemet måttet begynne å tenke på yrker uten leggskinn og skruknotter som hovedingredienser.

- Tanken om å bli pilot har streifet meg. Det er aldri for seint. Jeg kommer nok til å tenke mer på det, sier han.

Brattbakk forhaster seg imidlertid ikke med yrkesvalget. Rosenborg betaler måltjuven full lønn resten av året. Akkurat nå er han familiefar på heltid – og storkoser seg sammen med barna Filip (6) og Lea (4). Nummer tre er på vei.

Filip har akkurat begynt å interessere seg for fotball.

- Forleden dag kom han og spurte: Pappa? Er det riktig at han Ronaldinho er verdens beste?

- Har han noe favorittlag?

- Jeg tror Barcelona er laget hans. Og med rette, selvsagt.

Selv har ikke Harald noe favorittlag.

- Men Barcelona spiller god fotball. Og så kjenner jeg jo Henrik Larsson fra tida i Celtic. Jeg synes det er kjempeartig at Henrik er i Barcelona nå og gjør det bra der.

Klikk på bildet for å forstørre.

Skotsk gull og galskap
Til tross for utallige oppturer med Rosenborg, er det tiden sammen med Henke i Glasgow Brattbakk setter aller høyest.

- Det var helt sykt å bli seriemester med Celtic i 1998. Alt var fullstendig vilt. Både før, under og etter den avgjørende kampen, der jeg og Henrik scoret hvert vårt mål. Det mesterskapet betydde ekstra mye for fansen, fordi vi brøt seiersrekka til Rangers. De kunne ha vunnet serien for tiende år på rad, mimrer Brattbakk med salig blikk – og blir stille i noen sekunder.

- Jeg er virkelig takknemlig og glad for at jeg fikk være med på noe sånt. Jeg tror knapt den opplevelsen kan overgås av noe innen fotball, sier han.

Mindre takknemlig og glad er han for selve avskjeden i Rosenborg.

Uenig med Høgmo
- Det var fryktelig rart å slutte så brått. Jeg ble innkalt til et møte med Per-Mathias. Og så var det slutt. Det var jeg ikke helt forberedt på.

- Forstår du avgjørelsen?

- Jeg aksepterer den. Men jeg mener den er gal. Jeg føler at jeg fortsatt hadde mer å gi.

Det dukket opp andre tilbud. Men etter et par runder med seg selv, fant Brattbakk ut at motivasjonen til å bryte opp fra Trondheim ikke var stor nok.

- Jeg er takknemlig for tilbudene som kom. Men jeg fant ut at tiden kanskje er moden for noe nytt. Jeg har vært utrolig privilegert som har fått drive på med fotballen så lenge, sier den levende legenden, som knapt kan erindre en negativ opplevelse fra sine mange år i RBK.

- Det har vært noen skuffelser underveis. Vi har tapt kamper, gått på dumme smeller i cupen og til og med mistet seriegull. Men det overskygges fullstendig av alle de gode opplevelsene. Og ikke minst av kameratskapet mellom spillerne. Det har vært samhold i Rosenborg, et samhold som har gitt meg veldig mye.

- Har du nå scoret ditt siste mål?

- På toppnivå – definitivt ja. Og jeg kommer nok aldri mer til å spille på noe nivå i seriesystemet. Men at det kan bli litt five-a-side i en gymsal eller bedriftsfotball med en kameratgjeng, det ser jeg ikke bort ifra. Fotball er tross alt noe av det artigste jeg vet.

Farvel med kongen
Harald Martin Brattbakk vil heller ikke bli fotballtrener – eller ekspert, selv om han dukker opp på FotballXtra på TV 2 søndag.

Golf, derimot, blir det ganske sikkert mye av. Brattbakk har respektable 11,8 i handikap.

- Men akkurat nå er jeg kanskje på et nivå som tilsvarer 13, hevder han.

Mandag ble han hyllet for siste gang på Lerkendal. H.M. Kong Brattigol har fintet vekk sin siste back, lurt sin siste keeper og tatt farvel med sitt publikum.

Nå skal han fly.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.