RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mannen som fikk Sverige til å stoppe opp

Foto: Knut Nedrås / NTB / SCANPIX
Sist oppdatert:
Ingemar Stenmark var så suveren at det internasjonale skiforbundet FIS måtte endre reglene i alpint.

En ung gutt løper så fort han kan hjemover i et av friminuttene på en skole ved Lambertseter i Oslo.

Han rekker muligens ikke tilbake til skolen, men hva gjør vel det? Ingemar Stenmark skal snart kjøre slalåm, og det er det ikke snakk om å gå glipp av.

Den unge gutten heter Kjetil André Aamodt.

Slik var det i Sverige og for mange i Norge da skilegenden Ingemar Stenmark konkurrerte i alpint på 70- og 80-tallet.

Ingemar Stenmark fikk Sverige til å stoppe opp - den svenske riksdagen tok pause, kolektivtrafikken stoppet opp, arbeidere dro fra jobben, lærere stoppet undervisningen og trillet inn TV-apparatene for at elevene skulle få se på Sveriges helt. Det var kun Ingemar Stenmark fra lille, og til da ukjente, Tärnaby som gjaldt.

- Han er det største idolet jeg har hatt. Jeg var rimelig sportsinteressert på den tiden, så jeg husker at da han kjørte, var jeg hjemme i friminuttene for å se på, eller for å ta det opp. Det var ingen andre nordmenn som var gode. Vi holdt med han svensken som vant hele tiden. Han var et stort idol, sier Kjetil André Aamodt når Nettavisen spør om han kan fortelle om hans forhold til den svenske skilegenden.

Det samme sier olympisk mester i slalåm, Finn Christian Jagge.

- Han var mitt forbilde. Det stoppet opp når han stod på ski. Det var ikke mulig å bli større. Det er det fortsatt ikke, sier «Finken» til Nettavisen.

HTML EMBED

- Dette var noe for meg
Stenmark ble født 18. mars 1956 i nærheten av Tärnaby.

Det tok ikke mange år før han fant ut at det var alpinist han skulle bli. Allerede som niåring fikk han sin første store bekreftelse, da han vant Kalle Anka-cup (Donald Duck-Cup) i Sverige. Premien var et skiopphold i Italia, noe som ga mersmak.

- Da kjente jeg at dette var noe for meg, forteller Stenmark i et intervju med SVT.

Hans store internasjonale gjennombrudd kom da han var 18 år. Ikke mange hadde hørt om svensken da, men ingen kom til å glemme han siden.

Datoen er 17. desember 1974. Ingemar Stenmark ligger langt nede på listen etter første omgang i verdenscuprennet i slalåm i italienske Madonna di Campiglio. I annen omgang gjør han et kanonløp, og da alle løperne har kommet i mål, er det Stenmarks navn som står øverst på resultatlista. 19 hundredeler foran nummer to, og hjemmefavoritten, Paolo de Chiesa.

- Jeg setter min første verdenscupseier høyest. Det var helt uventet. Jeg lå langt bak i første omgang, så ingen trodde at jeg hadde noen sjanse, sier Stenmark.

Suverene Stenmark
Stenmarks suksess fortsatte utover sesongen, og året etter tok han sammenlagtseieren i både slalåm og storslalåm. Det skulle han også gjøre de neste seks årene frem til 1982.

I mellomtiden kunne han også glede seg over VM-gull i både slalåm og storslalåm i Garmisch-Partenkirchen i 1978.

(artikkelen fortsetter under bildet)

SUVEREN: Ingemar Stenmark var så god at FIS måtte endre på regelverket.
SUVEREN: Ingemar Stenmark var så god at FIS måtte endre på regelverket.

Svensken var så suveren i slalåmgrenene at han også fra 1976 til 1978 tok sammenlagtseieren i den totale verdenscupen.

Så god var han at Det internasjonale skiforbundet, FIS, valgte å endre reglene.

«Det er ikke noen vits å konkurrere en hel sesong, hvis den er over etter en måned», var begrunnelsen til FIS.

Skiforbundets nye krav var at for å vinne sammenlagt måtte man også delta i fartsdisiplinene, utfor og super-G.

- Min største seier er kanskje at de ble tvunget til å endre reglene på grunn av meg, innrømmer Stenmark i ettertid.

Svenskene holdt pusten
Svensken mestret i midlertidig ikke fartsdisiplinene like godt, og det skulle bli med de tre sammenlagtseierne.

Svensken var ingen utforkjører, og 16. september 1979, skulle han få bekreftet nettopp dette.

Tidlig om morgenen satte han seg i heisen på vei opp isbreen Bella Vista for å trene utfor. Det første forsøket gikk fint, og Stenmark satte seg i heisen for en ny tur ned fjellsiden. Det andre forsøket endte derimot i en katastrofe. Svensken mistet balansen og falt flere hundre meter nedover i snøen.

Trenerne sto hjelpeløse og så deres skihelt rulle bevisstløs nedover bakken.

Utrolig nok var også en lege vitne til det som skjedde og kom rask til unnsetning. Stenmark gjenvant etter hvert bevisstheten.

- Min Gud, min Gud, min Stenmark, skal svenskens trener, Ermano Nogler, ha ropt i ren lettelse.

Stenmark ble fraktet i helikopter til sykehuset Bolzano, før han ble sendt videre til sykehuset i Innsbruck. Der ble det bekreftet at svensken hadde pådratt seg en kraftig hjernerystelse.

Men verre var det ikke enn at han 8. desember igjen stod på toppen av pallen da han vant storslalåmrennet i franske Val d’Isere, og han gikk igjen til topps under slalåmrennet i Madonna di Campiglio tre dager senere.

(artikkelen fortsetter under bildet)

KOM TILBAKE: Ingemar Stenmark kom tilbake etter utforfallet, og tok to OL-gull samme vinteren.
KOM TILBAKE: Ingemar Stenmark kom tilbake etter utforfallet, og tok to OL-gull samme vinteren.

Noen måneder senere ble det også to OL-gull i Lake Placid i de nevnte øvelsene.

En ensom ulv
Men hva var det som gjorde denne svensken så suveren? Det spørsmålet var det mange som stilte på denne tiden. Stenmark forklarer det slik:

- Jeg var en ensom ulv. Jeg trente ofte for meg selv, bare for å få følelsen. Det er mye i det å finne harmonien i stå på ski, og følelsen med snøen.

- Jeg tror ikke at jeg verken hadde noen bedre psyke eller fysikk enn de jeg konkurrerte med. Jeg elsket bare min sport, og det gjorde at jeg ikke trengte å presse meg selv, det var morsomt hele tiden.

Stenmark forteller at konkurrentene var desperate etter å finne ut av hans vinnerformel.

- Jeg lærte meg å gå på line en sommer, og et annet år lærte jeg meg å bruke enhjulssykkel. Jeg gjorde dette bare for moro, men østerrikerne snappet opp dette her, og trente knallhardt på det, humrer Stenmark.

Lot resultatene snakke
Som person gjorde Stenmark, til tross for suksessen, lite ut av seg. Han ble kjent som den stille og litt beskjedne svensken, som var veldig god på ski.

- Det er ikke så mange historier å fortelle om Stenmark, sier Jagge.

- Han vant bare absolutt alt, og det fikk liksom holde. Han lot resultatene snakke for seg, og var en anonym type, sier «Finken».

(artikkelen fortsetter under bildet)

LEGENDE: Ingemar Stenmark kjørte i legendeklassen under «Finken-Cup», forteller Finn Christian Jagge.
LEGENDE: Ingemar Stenmark kjørte i legendeklassen under «Finken-Cup», forteller Finn Christian Jagge.

I 1982 tok Stenmark sitt tredje VM-gull, da han vant slalåmrennet i Schladming. I storslalåm måtte han derimot trøste seg med sølvmedalje, da amerikaneren Steve Mahre tok gull.

Startnekt i OL
To år senere vil mange påstå at Stenmark gikk glipp av to nye OL-medaljer. Svensken fikk nemlig ikke delta i OL i Sarajevo. Årsaken var at Stenmark signerte en reklameavtale i 1980, noe som gjorde at han ble sett på som proff. Proffer fikk ikke delta i OL på denne tiden og Stenmark måtte dermed være vitne til at slalåmkonkurransene gikk uten ham.

I siste halvdel av 80-tallet slet svensken med å være like suveren som han hadde vært på store deler av 70-tallet.

- Egentlig hadde det beste vært å slutte når man var på toppen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, hva jeg skulle jobbe med, forklarer Stenmark.

Men det skal sies at Stenmark ikke var dårligere enn at han kjempet i toppen helt til sitt siste renn.

I 1989 tok han sin siste verdenscupseier da han var i Aspen i USA. Dette var Stenmarks 86. verdenscupseier. Det er det per dags dato ingen som er i nærheten av å gjenta.

HTML EMBED

Østerrikeren Herman Maier, som herjet i alpinsirkuset på 90- og 2000-tallet, er den som kommer nærmest svensken med 54 verdenscupseirer totalt. Dette vitner om hvor suveren Ingemar Stenmark var.

En måned etter seieren i Aspen avsluttet Stenmark sin karriere med en fjerdeplass i japanske Shigakogen.

- Hadde vært best i dag
De senere årene har Stenmark vist hvor stor atlet han virkelig er. I 2011 gikk han blant annet helt til topps i svenskens Mesternes mester.

Stenmark har etter sin alpinkarriere blitt hedret som en av Sveriges største idrettsutøvere gjennom tidene. Kun tennisspilleren Bjørn Borg ble rangert høyere enn Stenmark da Sveriges idrettsakademi kåret århundrets svenske idrettsutøvere i 2000.

(artikkelen fortsetter under bildet)

HEDERSPRIS: Ingemar Stenmark fikk hedersprisen under den svenske idrettsgallaen i Globen Arena i Stockholm i 2011.
HEDERSPRIS: Ingemar Stenmark fikk hedersprisen under den svenske idrettsgallaen i Globen Arena i Stockholm i 2011.

Svensken går inn i historiebøkene som den største alpinisten gjennom tidene, og det er liten tvil om at Ingemar Stenmark er sann idrettslegende.

Norges beste alpinist gjennom tidene, Kjetil André Aamodt, er ikke i tvil om at hans store idol kunne hevdet seg i dag også.

- Han var så god fordi han hele tiden var fokusert på å bli bedre. Mens de andre satt i baren og spilte ludo, så jobbet Stenmark med å se hva han kunne bli bedre på, forteller nordmannen.

- Det er ingen som rekker han til anklene teknisk. Hadde han kjørt i dag, hadde han vært like suveren, sier en overbevist Aamodt.

Kilder: SVT, YouTube, Wikipedia, FIS

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere