Bodø/Glimt havnet nylig i en skikkelig floke.

Klubben har opplevd store oppturer i Europa, men har en stadion som ikke står til klubbens suksess. I en periode levde de til og med på dispensasjon fra UEFAs stadionkrav.

Klubbledelsen og styret i Glimt ønsker en ny storstue. Dette er lettere sagt enn gjort, for etter årevis med bygge-«boom» er det få egnede areal igjen på Bodøhalvøya.

Om noen år skal et enormt areal frigjøres når flystripa flyttes lengre bort fra sentrum, men prosjektet er såpass langt fram i tid at en ny stadion i disse områdene neppe vil være klar før på tampen av tiåret. Glimt ønsker ny stadion mens de ennå er et topplag.

Derfor lanserte klubben i fjor planer om en stadion som skal stå ferdig i løpet av 2024. Ordfører Ida Pinnerød (Ap) var tidlig ute og lovet en rask behandling av saken i bystyret.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å få gjort dette fort nok, sa hun til TV 2 i oktober.

Les også: Glimt-profilen ydmyket Roma. Nå skal han være øverst på ønskelista: – Ekstremt

Nå har bystyret i Bodø funnet en løsning: En ny stadion med 10.000 plasser skal bygges på de omstridte Rønvikjordene like ved sentrum. Ferdigstilling skal skje «høsten 2024 eller våren 2025», ifølge Glimt.

Bruken av disse jordene har vært kilde til krangel i fylkeshovedstaden i flere tiår. Den ene siden ønsker å utnytte verdifulle, sentrumsnære areal til byutvikling. Den andre vil bevare matjorda for framtiden.

Valget for nye stadion falt på den mest sentrumsnære delen av Rønvikjordene. Et areal på 38,5 deker kalt Thallejordet, som i dag er fulldyrket og brukes til produksjon av fôr.

Bodø/Glimt sier selv de har avtale om flytting av jordet med en grunneier utenfor byen. Dette vil kreve 770 lastebillass, opplyser klubben.

– Rystende

I bystyret er det kun Rødt og Venstre som ikke støtter Glimts planer. Nylig gikk bystyret videre med en arealplan som baner vei for prosjektet.

– Jeg synes det er rystende at MDG, Sp og SV, som nasjonalt er opptatt av jordvern, går inn for å bygge ned nok en stor teig av Rønvikjordene. Og ikke for et samfunnsmessig viktig formål, men til fordel for en fotballstadion.

Det sier Synne Bjørbæk, som er gruppeleder for Rødt i Bodø bystyre.

Bjørbæk reagerer særlig på at MDG støtter dette, siden partiet i 2019 gikk til valg på å føre alt landbruksareal som er i drift, men er satt av til byutvikling, tilbake til landbruksformål.

Les også: Disse møter Bodø/Glimt i første kvalifiseringsrunde i Champions League

– Det er en bløff, sier Bjørbæk om løftene til MDG.

– MDG har fått dette til å fremstå som en seier for jordvernet fordi de fikk Ap med på bittelitt mindre nedbygging av matjord enn de hadde sagt at de ønsket. Hvor dårlige forhandlere er de egentlig? Ap var helt avhengige av dem for å få ordføreren, så MDG hadde ikke trengt å gi en centimeter. Allikevel lot de seg svinebinde til å bygge ned et stort areal.

I 2018 brøt MDG ut av samarbeidet med blant annet Ap, fordi de ikke fikk støtte for tilbakeføring av jordbruksareal som var satt av til næringsformål.

– De Grønne vil fortsette å kreve at jordene ikke bygges ned, men tilbakeføres til landbruk, sa de den gang.

Les også: Frp-politikerne fikk støtte til å drive politikk i Nordland - dro på rundreise i USA

Etter valget i 2019 gikk Bodø MDG inn i posisjon igjen etter å ha fått gjennomslag for å tilbakeføre 75 mål til landbruk. Denne avtalen bruker de til å begrunne hvorfor de stemte som de gjorde i denne saken. Les deres svar lengre ned.

Kan bli stoppet

Når vedtaket om endring i reguleringsplanen er klar, vil trolig Rødt og Venstre i Bodø klage vedtaket inn til Statsforvalteren. Her vil de argumentere for at planene bryter med statlige føringer om jordvern.

Statsforvalter Tom Cato Karlsen er trolig inhabil, ettersom han sitter i styret til Bodø/Glimt. I så fall vil behandlingen av klagen gå til statsforvalteren i et annet fylke.

Bjørbæk viser til et brev som ble sendt fra regjeringen til landets kommuner i mars, signert av landbruksministeren og kommunalministeren. Her ber de kommunene om å føre en streng jordvernpolitikk, og minner om både føringer i Hurdalsplattformen og regjeringens mål om maksimalt 3000 dekar per år med omdisponering av dyrket jord.

Nordland fylkeskommune, som eier Rønvikjordene, tilbyr Glimt å kjøpe eiendommen for 81 millioner kroner, skriver Avisa Nordland tirsdag.

– Jeg tror og håper at Statsforvalteren vil gripe inn, ettersom jordvernet har blitt sterkere. Man har skjerpet jordvernmålet slik at det må sterke samfunnsinteresser, som klart overstyrer hensynet til jordvernet, til for å bygge ned matjord, sier Rødt-gruppelederen.

Les også: Ap-politikerne truet med massivt fergekutt for å spare penger - så reiste de på studietur til Venezia

– Men nå sies det at dette jordet skal flyttes og at jorda skal bevares. Er det ikke da greit å gå videre med planene?

– Dette har blitt sagt de andre gangene også, uten at noe har skjedd. Så nei, jeg tror ikke det er en løsning å flytte matjorda til et ikke-oppgitt sted denne gangen heller. Du trenger en hensiktsmessig beliggenhet for å drive jorda, og noen til å drive den. Dette blir derfor et dårlig forsøk på å sukre et miljøfiendtlig prosjekt.

– MDG våger også påstanden om at resten av Rønvikjordene nå skal bevares for alltid. Men all erfaring tyder på at dette kun varer til man finner en ny bit å ta, avslutter hun.

– Det var dette vi kunne få til

Gruppeleder for MDG, Håkon Møller, har skrevet et debattinnlegg i Avisa Nordland der han forklarer hvorfor MDG stemte som de gjorde. Begrunnelsen er 2019-avtalen om samarbeid med blant annet Ap.

– Det er useriøst av Rødt å late som de er overrasket over at vi forholder til en avtale som er inngått, sier han til Nettavisen.

MDG fikk gjennomslag for å tilbakeføre 75 dekar dyrket matjord fra næringsareal til jordbruksareal. Dette er et større område enn det som nå skal selges til Glimt, opplyser Møller.

Bodø styres i dag av Ap, MDG, SV, Sp og KrF, etter at de fire andre klarte å lokke MDG inn i samarbeidet med en jordvernavtale.

– Det er klart vi forholder oss til avtalen etter tidligere å ha gjort oss ganske vanskelige, inkludert brutt forhandlingene. Det satt langt inne for de andre, og det er ikke så rart, siden bystyret allerede hadde signert en avtale med Nordland fylkeskommune om å gjøre mer av dette om til næringsareal, sier Møller.

– Kan man ikke verne dette jordet, selv om man har en avtale om å verne andre deler av Rønvikjordene?

– Inntrykket vårt da (i 2019, red.anm.) var at det var dette vi kunne få til, og ikke mer. Det var etter vi først brøt forhandlingene. Det er rart at Rødt later som om vi ikke har en avtale som vi respekterer. Vi mister 75 dekar hvis vi bryter avtalen, sier Møller om det vernet som ligger i avtalen.

Møller, som også er leder i plan- og miljøutvalget, reagerer på at Bjørbæk i Rødt ikke mener det er troverdig når MDG skryter av å ha vernet de andre delene av Rønvikjordene for alltid.

– Hun snakker korrekt om statlige føringer for jordvern, men sier i neste åndedrag at det er feil at dekarene er sikret for all framtid. Jeg tror staten vil sette foten ned dersom det vi har vernet i avtalen gjøres om til næringsareal igjen. Det er nok ikke mulig for kommunen å omdisponere disse, med de nasjonale føringene som ligger der.

Les også: MDG vil kutte i omstridt støtteordning: – Må være kreativ for å bruke den opp

– Er dette så viktig for Ap at det ikke kunne få et annet utfall?

– Det handler blant annet om hensynet til inngåtte avtaler med Nordland fylkeskommune. Det veier tungt. Så må vi finne oss i at vi er i mindretall. Det er et lite mindretall i bystyret som ønsker å tilbakeføre alt landbruksarealet som er i drift.

– Primærstandpunktet vårt er det samme som Rødt, men Rødt ble aldri kalt inn til forhandlingsbordet i 2019 så de trenger ikke inngå kompromiss. Rødt skal ha honnør for å kjempe for Rønvikjordene. Men skal man få til noe i politikkens verden, må man finne seg i å snakke med andre partier, og ikke bare om dem, avslutter Møller.

Må veies mot nasjonale mål

– Stortinget vedtok også nylig å be regjeringen om legge frem en ny jordvernstrategi våren 2023, med et nytt og skjerpet mål for omdisponering av dyrka jord. Ut fra dette, er det lite rom for kommunene til å omdisponere dyrka jord.

Det sier landbruksminister Sandra Borch til Nettavisen, på spørsmål om hvorfor hun sendte ut brevet til kommunene tidligere i år, der hun minnet på at regjeringen mener det bør føres en streng jordvernpolitikk.

– I den situasjonen verden er i nå, tror jeg de fleste i Norge skjønner hvorfor det er viktig med en streng jordvernpolitikk. Ikke minst for å styrke beredskapen og matsikkerheten må vi ta vare på jordbrukets produksjonsarealer over hele landet. Norge har lite dyrket mark og klimaet endrer seg, noe som jordbruket kanskje fikk merke med tørkesommeren 2018, fortsetter hun.

Les også: Borch åpner lommeboka: Gir aller mest til sine egne

Hun sier til Nettavisen at det er vanskelig å si hvordan denne enkeltsaken bør tolkes i lys av de nasjonale føringene.

– Det er vanskelig for meg å uttale meg om denne konkrete saken, uten å kjenne til detaljene, ikke minst om hva som er alternativene til en slik lokalisering.

– Plasseringen av en stor fotballstadion er jo en ganske spesiell sak, der en sikkert må gjøre mange avveininger. Jeg mener imidlertid generelt at det er svært viktig at kommunene utreder saken godt og gjør en grundig vurdering før de fatter et vedtak om å omdisponere verdifull dyrka jord. Det er også viktig at kommunene prøver å ta vare på matjorda på arealet som eventuelt blir nedbygd.

Rødt har troa på at planene kan bli stanset når de tolkes opp mot nasjonale føringer på jordvern.

– Statsforvalteren har i tidligere runder understreket at Rønvikjordenes størrelse er unik for Nord-Norge og viktig å ta vare på også i en nasjonal sammenheng. Både av beredskapsfaglige-, landbruksfaglig- og miljøfaglige vurderinger er Rønvikjordene å anse som særlig viktige arealer, sier Bjørbæk.

– Det er det største sammenhengende jordbruksarealet i Nord-Norge og Thallejordet er etter det jeg har forstått morene, og er av den beste matjorda på Rønvikjordene. Det er selvdrenerende og gir gode avlinger, avslutter hun.