- I verste fall er barnet som opplever et overgrep ødelagt for resten av livet.
Det sier Stefan Dahlgren, daglig leder i den frivillige organisasjonen Barnas Trygghet, som gjennom en frivillig innsats gjør sitt for at overgripere skal bli tatt.
Han anslår at Barnas trygghet har bidratt til 80-90 domfellelser av overgripere i Norge, de har konfrontert omtrent 160 personer som har seksuell interesse for barn.
Men etter å ha jobbet tett på tematikken i flere år, har Dahlgren et hjertesukk.
Han mener overgriperne får altfor lav straff sammenlignet med de forbrytelsene som blir begått.
- Man har hatt et altfor lavt straffenivå i mange år, men så ble straffeloven gjort om i 2015. Da fikk man mulighet til å gi høyere straffer, men i stedet går man bare tilbake på gammel rettspraksis og sammenligner forbrytelsen mot gamle dommer hele tiden. Jeg føler ikke at man kommer opp på det riktige nivået selv om man nå har verktøyet. Hvis man aldri begynner å bruke høyere straffenivå, vil man aldri ha noe å gå tilbake på, sier han til Nettavisen.
Han mener at, uavhengig av hvor mange overgrep det er snakk om i hver sak, må straffen være høy.
Det er fordi man ofte ser at ofre i slike saker preges i lang tid av det som har hendt.
- Et overgrepsoffer får verken strafferabatt eller overgrepsrabatt. Ofte er det i stedet gjerningsmannen som ender opp som et offer. «Stakkars, nå har vi brukt så lang tid på å behandle saken, så da må du få litt strafferabatt. Du tilstår? Da får du enda mer strafferabatt. Har du også søkt personlig hjelp? Da har du vært flink gutt, så du får mer strafferabatt». Så ender man på to år. Men da ser man ikke det offeret som sitter tilbake og er ødelagt, sier han oppgitt.
I Kripos sin rapport fra oktober 2020 om voldtektssituasjonen i Norge kommer det frem at antall anmeldelser for voldtekt av barn under 14 år har økt med 17 prosent fra 2015.
- Over tid har det altså vært en markant økning i anmeldelsene av de mest alvorlige seksuallovbruddene mot barn. Denne utviklingen krever handling og nødvendig oppmerksomhet fra alle relevante myndigheter, skriver Emil Kofoed, seksjonsleder i Kripos, i rapporten.
I fjor var det 716 anmeldelser i kategorien seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år, ifølge tall Nettavisen har fått tilsendt av Politidirektoratet.
Dahlgren jobbet i rusomsorgen tidligere, og der møtte han det han beskriver som «utrolig mange som har vært offer for overgrep tidligere i livet».
Han opplevde da ofte at tidligere overgrepsofre brukte rusen som selvmedisinering,
- Og så har hele livet deres gått i grus. Da kjenner jeg at vi må ha straffer som gjør at du skjønner at det du gjør er feil. Du må ikke få sjanse på sjanse før du etter det fjerde overgrepet får forvaring. Da har du allerede ødelagt mye, mener han.
Han sammenligner det litt med å kjøre bil.
- Da veier man ting opp mot hverandre. Om jeg kjører i 90 i 80-sonen eller 100 i 90-sonen er det en vurdering. Da vet jeg at verken førerkortet ryker eller boten blir høy om jeg blir stoppet i den farten. Men hvis jeg visste at jeg mistet førerkortet og fikk bot, da hadde jeg senket farten. Sånn tror jeg det fungerer hos en del overgripere. Hadde man visst at man fikk en straff og en sosial skam som ble mer tydelig, tror jeg mange hadde tenkt seg om før man begikk overgrep, sier han.
Stortinget valgte å skjerpe en rekke straffebestemmelser i 2010, og i gjennomsnitt ble strafferammene økt med 30 prosent.
Straffeloven ble senere endret på nytt i 2015 og skulle gi et sterkere vern mot overgrep mot barn.
Blant annet ble det innført at enhver seksuell omgang og kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år fra og med da skulle benevnes som voldtekt.
Nettavisen har fått innsyn i en rekke overgrepsdommer fra de siste årene.
Stort sprik i straff
Et knippe eksempler på domfellelser som er gjort siden straffenivået ble skjerpet viser at det er enormt sprik i sammenlignbare saker når det gjelder hvor lenge den domfelte må sone.
- En mann i 50-årene ble i lagmannsretten i 2017 dømt for seksuelle overgrep mot en 11-åring han trente. Lagmannsretten brukte lang tid på å få berammet saken, mannen fikk strafferabatt og ble til slutt dømt til 75 dagers ubetinget fengsel
- En 30 år gammel mann ble i 2018 i Bergen tingrett dømt til åtte måneders ubetinget fengsel for seksuelle overgrep mot en 15 år gammel jente han var trener for.
- En mann i 40-årene ble i Stavanger tingrett i juni 2020 dømt til 1 år og 3 måneders ubetinget fengsel blant annet for å ha befølt en jente han var trener for.
- En fotballdommer i 20-årene ble i 2019 dømt til 16 års ubetinget fengsel etter at Nedre Romerike tingrett fant mannen skyldig i overgrep mot 270 unge gutter. De aller fleste overgrepene skjedde over nett. Mannen ble også dømt til å betale en samlet erstatning til de fornærmede på 18,5 millioner kroner.
- En mann i 40-årene ble i lagmannsretten i 2019 dømt til fire år og ni måneders fengsel og oppreisningserstatning på 250.000 for seksuelle overgrep både før og etter hun fylte 14 år. Mannen var jentas trener i en årrekke.

Ansvarsperson i Vålerenga tiltalt for voldtekt av barn under 14 år

Idrettsdommer var tiltalt for seksuell omgang med barn. Nå er dommen klar
- For lave straffer
Tidligere politietterforsker Bent Raknes støtter Dahlgrens kritikk av dagens straffenivå.
Raknes, som nå er krimekspert hos Bergensavisen, mener overgripere slipper for lett unna når de blir dømt.
- Jeg synes det er lave straffer. En ting er det som dømmes i saker som gjelder bilder, «grooming» og prat. Men har du gjennomført et overgrep, så er straffen altfor lav, mener jeg. Men overgrep eller nettovergrep kan ødelegge mange liv. Mange sliter veldig etter å ha gjennomgått noe slikt, sier Raknes til Nettavisen.
Han har selv fått erfare hvordan ting gjøres i andre land, og mener Norge må få en praksis som straffer overgripere hardere.
- Jeg var en gang med på en etterforskning sammen med FBI i Los Angeles og så hva slags straff de overgriperne fikk. Nå vil ikke jeg ha amerikanske tilstander, men der var det flere som fikk 25 år pluss. Det finnes en mellomting. Det må koste å bli tatt. Det må svi, slår han fast.
- Og det gjør det ikke nå?
- Det er blitt gitt muligheten til å gi høyere straff, men det er ingen som tør å smelle virkelig til. Man må få dommere som tør å smelle til, sier han.
Her er strafferammene
Dagens strafferammer når det gjelder overgrep mot barn er som følger:
§ 196. Seksuell omgang med barn under 16 år: Straffes med fengsel inntil 6 år.
§ 299. Voldtekt av barn under 14 år: Straffes med fengsel inntil 10 år.
§ 301. Grov voldtekt av barn under 14 år: Straffes med fengsel inntil 21 år.
§ 303. Grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år: Straffes med fengsel inntil 15 år
§ 304. Seksuell handling med barn under 16 år straffes med fengsel inntil 3 år hvis forholdet ikke rammes av § 299.
§ 305. Seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år: Straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
§ 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep: Straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Trond Berge Høvik, faglig veileder i senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland (SMISO), er blant dem som mener straffenivåene er for lave.
Allerede i 2017 skrev han en kronikk i Bergens Tidende som het «Når noen ødelegger våre nasjonale skatter».
- Overskriften var hentet av Pål Engers tyveri av «Vampyr». Han fikk under skjerpede omstendigheter syv år for å ha stjålet en av våre nasjonale skatter. Gjennomsnittsstraffen for overgrep mot barn er nede på tre år. Hvis ikke det er en av våre nasjonale skatter, så skjønner jeg ingenting, sier Høvik til Nettavisen.
Han bruker et eksempel som fortsatt opprører han. Det dreier seg om en nylig sak hvor den tiltalte overgriperen fikk drøyt tre år i fengsel. Han hadde seksuelt misbrukt to barn under seks år.
- Da begynner jeg å lure hva som skal til, sier Høvik.
- Jeg synes det er trist. Og når de blir dømt så er straffene absurd lave, legger han til.
Statsadvokat mener straffenivået er tilfredsstillende
Anett Beatrix Osnes Fause er førsteamuensis ved UiTs juridiske fakultet og medlem av Den Norske Advokatforening.
Hun mener det økte straffenivået benyttes i større grad enn Dahlgren, Høvik og Raknes oppfatter.
- Mitt inntrykk er tvert imot at domstolen, og da i første rekke Høyesterett, har vært svært oppmerksom på de føringer som Stortinget har gitt i etterkant av lovendringen i 2000, skriver hun i en e-post til Nettavisen.
I år 2000 var det fremdeles den gamle straffeloven fra 1902 som gjaldt, og det var derfor nødvendig å heve straffenivået med utgangspunkt i tidligere avgjørelser, forteller hun.
- Men det skjedde utvilsomt en generell oppregulering av straffenivået, slik Stortinget ba om, mener Fause.
Statsadvokat Birgitte Istad ved Riksadvokatembetet påpeker at straffenivået for seksuelle overgrep mot barn er betydelig hevet i de senere år.
- Per i dag mener vi at straffutmålingsnivået i disse sakene i all hovedsak er tilfredsstillende, uttaler Istad til Nettavisen.

Kripos med bønn til politikerne om å endre loven om IP-lagring: - Vår største utfordring

Mener justisministeren somler: - Dette handler om å gi overgrepsofre bedre beskyttelse, og det må komme på plass snarest

Justisministeren vil øke muligheten for IP-lagring: Foreslår mellom seks og tolv måneder
Hun påpeker at de fortsatt er opptatt av å rette oppmerksomhet mot blant annet straffenivået for seksuelle overgrep, slik at straffenivået opprettholdes.
- Dette innebærer for eksempel at det skal vurderes anke dersom påtalemyndigheten i en enkeltsak mener domstolen har utmålt for lav straff, mener hun.
- I 2018 var det 496 anmeldelser i kategorien «seksuell omgang med barn 14-15 år», men bare 91 av dem førte til en reaksjon i domstolene. Samme år var det 907 anmeldelser i kategorien «seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år», men bare 115 saker førte til en reaksjon i domstolene. Hva tenker dere om tallene – og hva er hovedårsakene til at det er så mange saker som ikke fører til domfellelse?
- Det er korrekt at mange saker om seksuelle overgrep mot barn ikke fører til domfellelse. Det er sammensatte årsaker til det, men kombinasjonen av et strengt beviskrav og en vanskelig bevissituasjonen er en vesentlig årsak. Det er snakk om handlinger hvor det ikke sjelden er ord mot ord uten vesentlige støttebevis i form av vitneobservasjoner eller tekniske funn. Som overordnet påtalemyndighet er vi opptatt av at sakene etterforskes så godt det lar seg gjøre, herunder at det tas gode avhør av barna. Disse sakene tas på stort alvor av både politi og påtalemyndighet og etterforskes stadig bedre, mener hun.

«Ida» var bare et barn da marerittet startet: - Unner ingen å gå gjennom det jeg har gjort
Her kan du lese alle sakene i serien: Overgrep i idretten
Trenger du å varsle om seksuelle overgrep mot deg selv eller andre? Ta kontakt med politiet her.