Torbjørn Nordvall

Merkelige avgjørelser rundt jentene

- ABSURD: Torbjörn Nordvall reagerer på måten Astrid Uhrenholdt Jacobsen blir behandlet på av Norges Skiforbund.

- ABSURD: Torbjörn Nordvall reagerer på måten Astrid Uhrenholdt Jacobsen blir behandlet på av Norges Skiforbund. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Skiforbundets nye «supersjef» i langrenn, Espen Bjervig, står på kort tid bak tre avgjørelser som er merkelig og lite imponerende begrunnet.

Dette er et meningsinnlegg fra Torbjörn Nordvall.

Alle disse avgjørelsene gjelder kvinnelige eliteløpere og hvor vidt de skal være, eller ikke være, på elitelaget: Kristin Stavås Skistad, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Kathrine Harsem.

Et av verdens største sprinttalenter, Kristine Stavås Skistad, ville være med på kvinnenes elitelag. Det fikk hun ikke lov til.

Skistad ble plassert på rekruttlandslaget. Det sies at hun er skuffet over den avgjørelsen, men at det spesialopplegget hun er tilbudt av landslagsledelsen kommer til å fungere bra under sommerperioden.

Resultatmessig er Skistad selvskreven i et elitelag, med gull fra junior-VM, verdenscupfinale i Lillehammer og et strålende VM helt fram til det ulykksalige fallet i sprintsemifinalen.

Begrunnelsen for å sette Skistad utenfor laget var merkelig og vakte oppsikt blant flere enn meg. Mer om akkurat det lenger ned i teksten.

STÅR UTENFOR: Kristine Stavås Skistad. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Astrid Uhrenholdt Jacobsen ønsket å stå utenfor kvinnenes elitelag for å i stedet satse på egenhånd med sparing og støtte fra klubben sin, Heming IL.

I over 10 år har Jacobsen tjent det norske forbundet og hun har vært en viktig del av gruppen som har blitt omtalt som «Verdens beste skijenter».

Det er få som har stått opp for landslagsmodellen med så rak rygg som Jacobsen. Hun har alltid hyllet felleskapet, der alle kan få sin bit av kaken, ikke bare de beste.

Begrunnelsen for at hun ville stå utenfor landslaget denne sommeren var at medisinstudiene krever så mye tid at det går utover landslagets treningsleiropplegg.

Jacobsen ønsker selv å planlegge og organisere sin egen satsing på både eliteidrett og medisinstudier. Det finnes på ingen måte noen økonomiske interesser bak dette ønsket om å stå utenfor landslaget. Både motivasjonen, trenings-, og konkurransegleden er fortsatt på topp for at Jacobsen skal kunne være en del av verdenseliten.

Landslagsledelsen, med Espen Bjervig i spissen, valgte imidlertid å «låse døren» for Jacobsen som mer eller mindre ble «tvunget» til å ta et valg. Gikk hun ut av laget, fikk hun ikke lenger delta i verdenscupen …

Jacobsen sto dermed igjen med valget mellom å satse for seg selv, og gå NM og Norgescup, eller fortsette å gå under landslagets flagg og få delta i verdenscupen.

Det er vanskelig å forstå hvordan Espen Bjervig og hans våpendragere har kommet fram til at Kristine Stavås Skistad ikke skal få være med på elitelaget, når hun selv vil det, mens Astrid Uhrenholdt Jacobsen ikke får lov til å stå utenfor laget på grunn av studiene, selv om hun ønsker nettopp det å stå utenfor.

Det kjennes dessverre som om at «hersketeknikkene» herjer i Norges Skiforbunds hovedkvarter på Ullevål og det er framfor alt jentenes egen stemme som ikke virker å bli hørt veldig godt.

Saklige begrunnelser finnes, slik jeg ser det, både i tilfellet med Skistad og tilfellet med Jacobsen.

I tilfellet med Skistad sier landslagsledelsen at det «er det beste for hennes langsiktige utvikling» å kjøre på med et spesialopplegg dette sommerhalvåret. Spørsmålet om hva som er best for Skistad og laget kan diskuteres.

Avgjørelsen er tatt på et tidspunkt da de norske jentene, med unntak av Maiken Caspersen Falla, har havnet i skyggen av en svensk «Girl Power-generasjon» med en håndfull unge løpere som stormer fram i sporet.

Det norske elitelaget består av 12 jenter, der halvparten er dedikerte sprintløpere. NSF har ikke noe eget sprintlag for kvinnene, slik det er for herrene. I stedet har de satt sammen et lag og en gruppe av folk med ulike bakgrunner og behov.

Om Skistad ansees å ha for dårlig treningsbakgrunn for å være på samme lag som Therese Johaug og Ingvild Flugstad Østberg så kan man jo undres over om de øvrige «sprintjentene» har den bakgrunnen som kreves?

Nei, selvsagt ikke, sammenlignet med Johaug og Østberg.

Det er vel landslagstrenerens oppgave å regulere nivået og innsatsen til sine elever? På samme måte som landslaget på klokt vis har matchet fram stjernen Johannes Høsflot Klæbo siden han kom inn på sprintlandslaget som førsteårssenior og nå selv anser tiden som moden for å trene med all round-laget.

Valget om å sette Skistad utenfor elitelaget kjennes som en undervurdering av den egne virksomhetens evne til å foredle og utvikle unge talenter i elitelaget.

Det føles som at landslagsledelsen tar for «lett» på den negative utviklingen i sprint når Skistad i all hovedsak må stå på vent for å trene med Falla, tvillingene Lotta og Tiril Udnes Weng, Mari Eide og Ane Appelkvist Stenseth.

I tilfellet med Jacobsen vil nok ikke Bjervig og kompani snakke noe særlig om et «spesialopplegg». Det er minst sagt merkelig.

Det å «tvinge» noen til å bli i et lag med en «trussel» om at du ikke får gå i verdenscupen er jo helt absurd. For idrettsforbildet Astrid Uhrenholdt Jacobsen handler det virkelig ikke om noen millionavtale med for eksempel Team Coop eller Red Bull.

Det handler kort og godt om en helt unik satsing på å lykkes både i idretten og med studier. En Jacobsen-modell som NSF burde oppmuntret og mest sannsynlig fått masse skryt for om de hadde gått med på et slikt opplegg.

Til slutt vil jeg også skrive noen ord om Kathrine Harsem, som har blitt vraket fra elitelaget etter et tøft år med private utfordringer som har gått utover både den mentale og fysiske statusen hennes.

Harsem er ikke en gang med på rekruttlandslaget eller på noe regionslag. Harsem plasserte seg imidlertid som nummer fem og nummer sju i det norske mesterskapet på Lygna.

Det jeg reagerer mest på, når hun beskriver situasjonen på sin egen blogg, er landslagsledelsens iskalde beskjed kort tid etter målgang på tremila.

I FRYSEBOKSEN: Kathrine Harsem. Foto: Fredrik Hagen (NTB scanpix)

Harsem forteller at hun ble stilt mot veggen og fikk beskjed om at hun var det siste navnet på trenerens liste for neste års lag. Hun hadde ikke sportslig framgang og hun var et bekymringselement for både lagkompiser og støtteapparatet …

Det var ord og ingen viser, ifølge Harsem, som for øvrig opplevde at landslagslegen støttet henne bra i rehabiliteringsprosessen.

Jeg synes at Bjervig og landslagsledelsen bør vise større respekt for kvalifiserte jenters egen vilje og ønsker sånn generelt sett og mennesket Harsem spesielt.

I stedte for et «knock out-slag» hadde Harsem fortjent en seriøs plan for veien videre i karrieren.

Nå er Harsem satt i fryseboksen og må klare seg så godt hun kan på egenhånd.

Skiløpere er ikke roboter. Beskjeder kan kommuniseres langt mer smidig til en person som nettopp har reist seg etter å ha vært nede for telling og vil tilbake i verdenseliten.

Litt hensyn må det vær mulig å ta, Norges Skiforbund.

/Torbjörn Nordvall

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.