*Nettavisen* Sport.

Mobbing, langstidskontrakt og skade som kunne blitt livstruende: Dette er historien om Saúl Ñíguez

SENKET LIVERPOOL: Saúl er en mann for de store anledningene, også i Champions League.

SENKET LIVERPOOL: Saúl er en mann for de store anledningene, også i Champions League. Foto: Bernat Armangue (AP)

Den spanske midtbanespilleren nevnes som en mulig megaovergang for Manchester United. Men hans historie vil kanskje vise at det å forlate Atlético Madrid er lettere sagt enn gjort.

Som 11-åring valgte en ung Saúl Ñíguez å bytte ut byen Elche for den spanske hovedstaden. Med sine 230 000 innbyggere er Elche på ingen måte noen landsby. I alt rangeres det som Spanias 19. største hva angår befolkning.

Slår du Elche sammen med nabobyen Alicante vil man få litt under 800 000 innbyggere. Det er fortsatt langt unna Madrid og deres 5.2 millioner. Men i den spanske hovedstaden finner vi klubben enhver guttunge drømmer om: Real Madrid.

Da vesle Saúl fikk telefonen fra Santiago Bernabéu var det dermed bare å pakke sekken, og reise de litt over 35 milene inn til landets hovedsete. Men det som var en drøm skulle fort vise seg å bli Saúls verste mareritt.

Mobbing

I Real Madrid ble han nemlig ikke møtt med noen vennlig tone, ei heller lagkameratene hans var av det vennlige slaget. I et intervju med El Mundo har han åpnet opp om det som rett og slett må karakteriseres som mobbing:

- Alt det sportslige var veldig bra, men det skjedde mye utenfor banen. Ting du ikke skal måtte gå igjennom når du er en gutt på 11-12 år, fortalte Saúl i intervjuet som ble gjort i 2016.

- De stjal fotballskoene mine, de stjal maten min. De fikk meg utestengt fra Valdebebas (Real Madrids treningsanlegg, jour.anm) i to uker for ting jeg ikke hadde gjort. De leverte inn et brev til treneren som de sa jeg hadde skrevet, når sannheten var at jeg ikke hadde gjort noen ting.

Klikk på bildet for å forstørre. 150107, Fotboll, Spanska Cupen, Atletico de Madrid - Real Madrid: Real Madrid Forward, Cristiano Ronaldo dos Santos - RONALDO, number 7 . Atletico de Madrid Midfielder, Saul Ńiguez Esclapez - SAUL, number 17. Round octavos of the COPA DEL REY league soccer match between Atletico de Madrid - Real Madrid at the Vicente Calderon estadium Madrid - Spain by January 7 2015.© Bildbyrån - COP 95 - SWEDEN ONLY

SKUBBET UT: Real Madrid-tiden er ikke en Saúl kan minnes med mye positivitet. Foto: Ivan Abanades Medina (Bildbyrån)

Han har understreket at dette ikke er ting han har slitt med i etterkant, men at det kun har vært en opplevelse som har gjort ham sterkere. Og selv om det nok kan forestilles som en skuffelse å forlate Real Madrid, fant han varmen på andre siden av byen.

Der ventet nemlig lillebror Atlético Madrid med åpne armer, og var villige til å ønske ham velkommen inn portene. Forholdet skulle vise seg å være av det lojale slaget mellom klubben og den vesle gutten fra Elche.

I Atleti ble han satt litt i samme bås som en talentfull generasjon der karrierene skulle peke litt i alle retninger. Blant navnene finner vi David de Gea, Koke og Óliver Torres.

Viasport-ekspert Petter Veland mener uansett at det var først etter et utlån man fikk se hva som virkelig bodde i Saúl:

- Saúl kom inn litt skjult, fordi man ikke visste helt hvordan det skulle gå da han først ble lånt ut. Han skulle kunne bidra på a-laget, men det er ikke uvanlig i Spania at man låner ut spiller til én klubb og så selger ham til en annen etterpå, sier Veland til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. EKSPERT PÅ SPANSK FOTBALL: Petter Veland svarte på spørsmål fra leserne for Nettavisen.

EKSPERT PÅ SPANSK FOTBALL: Petter Veland mener Saúl er en helt unik spiller i spansk målestokk. Foto: Nettavisen

- For Saúl sin del så gikk det jo virkelig veien da de først fikk ham tilbake etter utlånet.

Men selv om Atlético Madrid er hans hjem, og det han selv referer til som sin familie, vil aldri hans navn bli foreviget med triumfen Diego Simeones mannskap kanskje huskes aller best for.

Som 17-åring hadde Saúl fått et par kamper for a-laget i Europa League, men var aldri en del av den store festen da Simeone ledet klubben til deres første trofé i europeisk sammenheng i 2011/2012.

Saúl kombinerte nemlig de sporadiske innhoppene med å vise seg frem for b-laget til Atlético Madrid. Han måtte vente helt til slutten av 2012/2013-sesongen før han endelig fikk sine første minutter i den spanske toppdivisjonen. Den påfølgende sesongen ble han sendt på lån til Rayo Vallecano.

Madrids stygge andunge

Om Atlético Madrid er arbeidernes klubb og Real Madrid representerer den spanske velstanden, så er Rayo Vallecano deres stygge lillebror. Klubben for de arbeidsløse, for de som ikke gang eier nåla i veggen, for de svakeste i samfunnet.

Stadionet, Vallecas, ligger midt i et boligstrøk, og er du så heldig at du eier en leilighet høyt oppe i en av de nærmeste blokkene, så kan du fint skryte på deg at du betaler ned på et sesongkort til Rayos stadion ved hver husleie.

På stadion er det ikke bare tradisjonell tobakk som røykes, men gjerne også sterkere saker man gjerne må smugle med seg inn på stadion. Bak det ene målet har man satt opp en mur, rett og slett fordi man ikke har lov til å bygge en tribune så nære boligblokkene.

Dette var stadionet Saúl, i en alder av 19, skulle kalle sin hjemmebane sesongen 2013/2014. Ikke nok med det, på benken satt en av spansk fotballs mest eksentriske trenere: Paco Jémez.

Klikk på bildet for å forstørre. PÅ VALLECAS: Saúl fikk sin første smakebit av LaLiga-fotballen i Rayo Vallecano. Her i duell med Ander Herrera, som den gang spilte i Athletic.

PÅ VALLECAS: Saúl fikk sin første smakebit av LaLiga-fotballen i Rayo Vallecano. Her i duell med Ander Herrera, som den gang spilte i Athletic. Foto: Dani Pozo (AFP)

En mann hvis klesstil ligner mer på en italiensk mafioso, men spillestil tidvis var nærmest kamikaze. Angrep, overtall og kjappe forflytninger var mantraet. Som om ikke dette var nok, så var midtbanespiller Saúl såpass imponerende med ballen i beina at Paco Jémez anså han som den perfekte ballspillende midtstopperen.

Og den Atleti-bragden som ble nevnt? Som Saúl ikke forbindes med? Mens han kjempet for å overbevise kritikerne og det forventningsfulle publikummet på Vallecas, så spiste Atlético Madrid kirsebær på toppen av LaLiga, og brøt Barcelona og Real Madrids hegemoni ved å vinne den spanske toppdivisjonen.

Men slik historien skal vise, så er det «alt eller ingenting" for Saúl. For med hans stødige egenskaper i forsvar og Paco Jémez lederskap fra benken sikret Rayo seg en imponerende 12. plass. Og Saúl? Han tatoverte like gjerne inn både deler Rayos logo og sitt draktnummer på armen, som et minne om opplevelsen på Vallecas.

Veland mener at utlånet til Rayo fort kan ha vært helt vitalt for utviklingen til Rayo.

- Han spilte godt over 30 kamper, og brorparten av disse var på stopperplass. Det har gjort at han kan bekle flere posisjoner utover i karrieren, men først og fremst at han er veldig vant til å ta flere roller. Han bedret først og fremst de taktiske og tekniske egenskapene sine defensivt, sier Veland.

- Jeg tror nok også han synes det er kjipt at han formelt aldri var del at Atletis gullsesong 2013/2014, men samtidig så hadde nok Saúl valgt å gjøre nøyaktig det samme en gang til. For da hadde han fått den garantien om de kampene, og den potensielle utviklingen kontra et seriegull, minimalt med kamper og uviss fremtid.

- Nyra eksploderte

På BayArena 25. februar 2015 skulle det forekomme en hendelse som endret livet til Saúl. I en av sine første kamper for Atleti i Champions League smalt han inn i en duell med den greske forsvarskjempen Kyriakos Papadoupoulos og ble liggende.

Mot slutten av oppholdet i Rayo Vallecano hadde det kommet frem at han hadde nyrestein, som han senere ble operert for. Nå holdt han seg til det samme området en gang til.

Han kjempet og kriget seg videre i omgangen, men like før pause måtte han byttes ut. Med hjelp av det medisinske personellet stoppet han flere ganger på vei av banen, og kastet opp gjentatte ganger.

- Det var den verste natta i karrieren min. Ikke fordi jeg var skadet, men fordi jeg så min far gråte. Å se ham mens jeg lå på båra er noe som kommer til å bli værende med meg for alltid, forklarte Saúl til The Guardian i et intervju i 2017.

I garderoben startet dramaet.

Ifølge Atleti-president Enrique Cerezo så hadde Saúls nyre «eksplodert» underveis i kampen.

I garderoben mistet han følelsen i armene og beina og begynte å riste ukontrollert. Han ble sendt rett til sykehuset i Leverkusen, der de umiddelbart måtte drenere nyra for blod.

Etter fire dager på sykehuset i Leverkusen ble han skrevet ut, men det verste virket å ha knapt startet for den spanske midtbanemannen. Han hadde fått et innlagt kateter, og det plaget ham i lang tid etterpå.

Veland forteller at hendelsen ofte er blitt tatt opp når man har diskutert Saúl, først og fremst grunnet den enorme risken han tar hver gang han går ut på matta:

- Han vet at han egentlig spiller fotball på lånt tid. Karrieren kunne ha vært over, og han erkjenner at han spiller med en viss frykt om at skulle han få en tilsvarende smell på samme sted, så kan det være slutten. Både på fotballkarrieren og noe langt større enn det også, sier Veland.

- Derfor har man en såpass stor respekt for Saúl fordi han elsker både fotballen og Atlético Madrid så høyt at han, faktisk, setter sitt eget liv på spill. «Å blø for klubben» er en underdrivelse når man tenker på det Saúl Ñíguez har gått igjennom i etterkant.

Saúl kunne nemlig kjenne både smerten og kateteret en måned etter, da han var tilbake på banen for Atleti. Problemet var at da kateteret ble tatt ut, så ville fortsatt ikke nyra fungere slik han hadde håpet.

Til slutt hadde Saúl fått nok, og ga legene beskjed:

- Jeg var så vanvittig lei, så jeg sa «hør her, ta ut nyra. Fjern den. Greit, jeg må stå over en måned med fotball, men så er jeg tilbake». Da sa legen «jeg kommer ikke til å gjøre det, prøve å gjør dette». Han kom med en masse ting jeg skulle gjøre, forklarte Saúl.

Klikk på bildet for å forstørre. 170516, Fotboll, Europa League, Final, Marseille - Atletico Madrid: German Burgos e Diego Simeone Atletico Lione 16-05-2018 Stade de Lyon Football Europa League Final 2017/2018 Olympique de Marseille - Atletico Madrid Foto Cesare Purini / Insidefoto© Bildbyrån - COP 139 - SWEDEN ONLY

BAMSEFAR: Mono Burgos har vært assistenten til Diego Simeone under hele oppholdet i Atlético Madrid. Foto: Insidefoto (Bildbyrån)

I intervjuet med The Guardian forteller Saúl at han hadde fått nok av alle helserådene fra legene og bare ville gå videre i livet.

- Jeg sa «OK, så om dette ikke skulle fungere .. hva gjør vi da?» Nei, jeg ville bare ha det bra, spille bra. Å glemme alt, være normal og spille fotball. Jeg ville ikke bekymre meg for nye smeller. «Ta ut nyra», sa jeg.

Da det virket som krisen hadde nådd makspunktet for Atléticos kriger, så fikk han beskjed av assistenttrener Germán Burgos om å høre hans historie.

Burgos, som ofte er å se over skulderen til trener Diego Simeone, er en stor, skummel mann som i sin tid voktet buret til Atlético Madrid. Han anses som den mer jordnære, mer vennlige av de to argentinerne, men hans historie kan minne mye om Saúls.

Mannen kjent som «El Mono» (Apen) fortalte nemlig sin elev at i 2003 fikk han beskjed om at han hadde kreft. Dette skal ha vært på en torsdag. Da ba han legene vente med å operere ham til påfølgende mandag. Fordi han skulle stå i mål for Atlético Madrid på søndagen.

- Mono Burgos var så viktig. Han kom til meg og sa «legene her forteller at du tenker å fjerne nyra di. Du er 22 år! Hva er det du snakker om, bruk hodet!» Jeg tenkte kun på fotball. Jeg tenkte at dersom jeg mistet en nyre, så var det greit fordi jeg har en til, foklarer Saúl.

- Burgos så meg i øynene og sa «Saúl, nå må du tenke gjennom livet ditt». Det var da jeg forstod alvoret. Hva om jeg hadde skadet den andre nyra også? Da er det ingen vei tilbake, forteller Saúl.

Dermed ble kateteret satt inn igjen.

Den siste kvelden på Calderón

Ute på banen jobbet han seg inn i Simeones lag, og ble kjapt ansett som en av lagets aller viktigste spillere. Før skaden hadde han blant annet scoret et brassespark mot Real Madrid i Madrid-derbyet.

Da kaptein Gabi begynte å trekke på årene, Mário Suárez forlot klubben og Tiago Mendes slet med skader, så ble det tydeligere og tydeligere at Atletis midtbane hadde fått en ny general.

Diego Simeones mannskap bet fra seg i Europa, og Saúl ble den store helten i semifinalene i Champions League da han satte den avgjørende scoringen mot Bayern München, og sendte klubben til sin andre finale på tre år.

Slik som i 2014 ble Real Madrid nummeret for store i 2016, men Saúl hadde for alvor understreket sin viktighet i det som virket å være det nye kapittelet under Diego Simeone i Atlético Madrid.

Klikk på bildet for å forstørre. 170221 Fotboll, Champions League, Bayer Leverkusen - Atletico Madrid: 0:1 Jubel v.l. Sime Vrsaljko, Yannick Carrasco, Gabi, Saul Niguez Leverkusen, 21.02.2017, Fussball Champions League, Achtelfinale Hinspiel, Bayer 04 Leverkusen - Atletico Madrid© Bildbyrån - COP 39 - SWEDEN ONLY

LETTELSE: Saúl kunne endelig strekke armene i været på BayArena i 2017, to år etter den grusomme skaden. Foto: Uwespeck (Bildbyrån)

Den påfølgende sesongen ble på mange måter manifesteringen av Saúl som en av verdens mest talentfulle midtbanespillere. Enten sentralt på midten eller i en bred kantrolle ble han raskt en av lagets aller viktigste spillere.

For Atleti ble det en sesong på det jevne, men for Saúl kom to øyeblikk som han selv oppsummerer som definerende for karrieren. Begge kom i Champions League, og begge kom på høsten.

21. februar 2017, nesten nøyaktig to år etter den grusomme skaden, var Saúl tilbake på BayArena for å møte Bayer Leverkusen. Denne gangen skulle historien ha en lykkeligere slutt.

Han scoret nemlig det første målet i 4-2-seieren i den første kampen i åttedelsfinalen. Scoringen har han selv omtalt som den viktigste scoringen i sin karriere:

- Jeg var tilbake etter to år, og jeg fikk scoringen. Dagen før kampen var jeg nervøs, og kunne føle at jeg var litt redd. Det var en vond skade, og jeg hadde vært bekymret. Men så scoret jeg, vi vant og det var som om jeg ble frigjort fra alt. Derfor har den scoringen så stor betydning for meg, fortalte Saúl i et intervju med TV-programmet El Homiguero.

Klikk på bildet for å forstørre. DEN SISTE KVELDEN: Saúl og Atlético Madrid tok seg ikke videre, men den siste CL-kvelden på Vicente Calderón ble minneverdig.

DEN SISTE KVELDEN: Saúl og Atlético Madrid tok seg ikke videre, men den siste CL-kvelden på Vicente Calderón ble minneverdig. Foto: Gerard Julien (AFP)

Det var ikke bare Simeones lag som var i utvikling, men også hele klubben. Gamle Vicente Calderón, en stadion plassert sentralt i Madrid og som ble ansett som selve katedralen for Atleti-supporterne, skulle rives.

Den nye stadion fikk navnet Wanda Metropolitano, og lå lengre vekk fra bybildet. Derfor ble sesongen 2016/2017 den siste sesongen laget spilte på sin gamle arena. Og den siste kampen i Champions League kom i semifinalen mot byrival Real Madrid.

Cristiano Ronaldos hat-trick i det første oppgjøret på Santiago Bernabéu gjorde at Zinedine Zidanes mannskap var så godt som klare for finalen. Men én siste dans på Calderón måtte til.

Saúl sender Atleti i ledelsen før Stefan Savic dobler. Like før pause er uansett alt håp ute når Isco setter inn bortemålet, som gjør at hjemmelaget Atleti må ha tre scoringer til for å ta seg til finalen.

I andre omgang skjer det uansett noe som Saúl beskriver som sitt aller beste minne i Atleti-drakten:

- Mitt beste minne er et tap. Vi vant kampen, men ble slått ut. Men alle supporterne blir igjen, det er ingen som forlater arenaen. Himmelen har åpnet seg, og Madrid-supporterne gjemmer seg under regnjakkene, forteller Saúl til The Guardian.

- Våre supportere står der i t-skjortene sine, de er gjennomvåte og de synger. De støtter oss, de trøster oss. Da tenker man «wow, hvordan kan jeg ikke gi absolutt alt for disse menneskene?»

- Aldri sett en slik spiller før

Det som har gjort Saúl til en av Europas mest ettertraktede spillere er at han i såpass ung alder allerede har vist at han kan bekle flere posisjoner med stort hell.

Som nevnt, så spilte han midtstopper for Rayo Vallecano, og opererte i stor grad i en bred kantrolle i sine første sesonger under Diego Simeone. Han har siden også blitt flyttet inn mer sentralt i banen.

I løpet av 2019/2020-sesongen har Atlético Madrid også vært såpass på beinet at han tidvis har blitt flyttet ut på venstreback.

Ifølge Guillem Balagué, som er ekspert på spansk fotball, er Saúl et aldri så lite unikum:

- Han kan spille i Simeones system uten ball der man skal sette lag under press, men også i det tradisjonelle systemet til Barcelona fordi han er så god i pasningsspillet sitt, sa Balagué etter VM i 2018.

Klikk på bildet for å forstørre. LOJALITET: Diego Simeone og Saúl har hatt et spesielt forhold.

LOJALITET: Diego Simeone og Saúl har hatt et spesielt forhold. Foto: Patrik Stollarz (AFP)

- Vi har aldri sett en sånn midtbanespiller før. Endelig begynner folk å forstå hvilket talent han er.

Også Veland mener at det er en ekstremt stor fordel for Saúl at han kan spille mange posisjoner, men at det fort kan ha vært en hemsko at han ikke har noe i mot rolleskiftene:

- Underveis i kamper har man sett gjentatt ganger at backen byttes ut, og da er det Saúl som skal ned på backplassen. Det kan anses positiv, men for Saúls muligheter til å bli den beste utgaven av seg selv, som for eksempel en midtbanespiller, så hadde det nok vært behov for å spisse ham på én bestemt plass, sier Veland.

- Samtidig, så hadde han ikke vært like anvendelig. Saúl har sagt at han ikke synes det er like moro på backplassen, men lojaliteten til Simeone gjør at han ikke går i mot dette. Personlig tror jeg også Diego Simeone ser veldig mye av seg selv i Saúl.

Det kan uansett se ut til at det er Simeones system som passer Saúls filosofi. I 2017 signerte han nemlig en kontrakt for de neste ni årene. Hans nåværende avtale går ut i 2026.

- Det er snakk om kjærlighet for klubben, han er av en ganske sjelden art. Vi snakker da om typer som Paolo Maldini, Francesco Totti, Ryan Giggs osv. Disse finner vi ikke mange av lenger, sier Veland om valget om å forlenge kontrakten så lenge som han gjorde.

- Det står uansett noe større respekt av det Saúl har gjort, fordi det er ganske klart at han nok kunne valgt en større klubb enn Atlético Madrid. Da snakker vi Barcelona som har en førsterettsavtale på ham.

Klikk på bildet for å forstørre. 180516 Fotboll, Europa League LYON,FRANCE,16.MAY.18 - SOCCER - UEFA Europa League, final, Atletico Madrid vs Olympique Marseille. Image shows the rejoicing of Fernando Torres and Saul Niguez . Keywords: trophy.Photo: GEPA pictures/ Daniel Goetzhaber © Bildbyrån - COP 81 - SWEDEN AND NORWAY ONLY

DEN NESTE KLUBBLEGENDE?: Saúl kunne feire Europa League-triumfen med Fernando Torres. Foto: Daniel Goetzhaber (Bildbyrån)

Kontrakten til Saúl, som strakk seg over ni år, ble uansett kritisert av spanske fotballkjennere, forklarer Veland:

- Kontrakten var, per definisjon, ikke lov. Mange reagerte fordi det var en fornemmelse om at FIFA hadde en maksgrense på kontraktslengde. I de formelle papirene har man holdt seg innenfor lovverket, men partene hadde en enighet om at kontrakten fornyes hvert eneste år, slik at den holder seg til 2026. Det er ganske spesielt.

- Jeg håper vi får se Saúl i Atlético Madrid til han legger opp, sier Veland.

Samtidig trekker eksperten frem en annen klubb som har jaktet midtbanemannen lenge:

- Interessen fra Manchester United har vært relativt åpenbar over lengre tid.

Neste stoppested: Manchester United?

Utviklingen til Saúl gjør at det kanskje på sikt vil gi mening å spille i England. Både med tanke på utvikling, men også fordi han alltid har hatt en kobling til den engelske fotballen.

Da han var tenåring var han nemlig så godt som klar for en av de tidligere Premier League-klubbene:

- Fulham ville ha meg da jeg var 15 år og jeg spilte på ungdomslaget til Atleti. Mark Hughes var trener, og det var nære på. Det var en mulighet for at jeg kunne spilt i Premier League da jeg var 16 år, forteller Saúl i et intervju med The Guardian.

Det endte med at han bestemte seg for å bli værende i spansk fotball, men koblingene til England har ikke stoppet av den grunn. Blant andre Manchester United skal ha fulgt Saúl i mange år.

Man kan gå så langt tilbake som til hans tid i Rayo Vallecano for å se koblinger mellom Elche-gutten og de rødkledde som til daglig spiller på Old Trafford.

Ifølge fotballekspert Balagué skal det uansett ha vært en mulighet for å se Saúl på Old Trafford:

- Som 18-åring ble han tilbudt til Everton, og de sa nei. Som 20-åring ble han tilbudt til Manchester United, og de sa nei. Men om noen år kommer vi nok til på snakke om ham som en av, om ikke den beste midtbanespilleren i Europa, sa Balagué til BBC.

Sist sommer skal det uansett ha tikket inn en melding fra en av de største profilene i United-troppen rundt en overgang, da Ole Gunnar Solskjærs klubb ble koblet til Saúl:

Klikk på bildet for å forstørre. TROFÉ: Saúl var med å vinne Europa League med Atlético Madrid, samt den europeiske supercupen.

TROFÉ: Saúl var med å vinne Europa League med Atlético Madrid, samt den europeiske supercupen. Foto: Mike Egerton (Pa Photos)

- David de Gea sendte meg en tekstmelding, og spurte om jeg var på vei vekk. Jeg sa jeg ikke visste noe som helst. Jeg har ikke vært i møter, det er blitt fortalt mange løgner og ting som ikke jeg vet noe om, fortalte Saúl i et intervju med Marca i september 2019.

Så sent som i desember ble det nevnt at Saúl kunne være en av spillerne Atlético Madrid ville vurdere å selge for å selv kunne finansiere et kjøp av en stjernespiss.

Den gangen var det Edinson Cavani, som også er blitt koblet med United, som skal ha vært spilleren Atleti ønsket. Overgangen fant aldri sted, og Saúl har siden blitt værende.

Utkjøpsklausulen på 150 millioner euro er en heftig pris å betale, men det som fort kan vise seg å bli enda vanskeligere er å overtale hovedpersonen selv om å bytte ut Atletis farger.

Etter kampen mot Bayer Leverkusen i 2017 åpnet han nemlig opp om hvor mye han gjerne ofrer for å forsvare laget som spiller på Wanda Metropolitano:

- I nesten to år spilte jeg med et innlagt kateter. Jeg pisset blod etter hver eneste trening og kamp. Jeg risikerte min egen helse for å forsvare disse fargene. Jeg gamblet med min egen kropp, motivert av mitt ønske om å spille for Atleti, fortalte Saúl i et intervju med UEFA.

- Jeg fortalte meg selv at jeg hadde gjort meg fortjent til min plass, og jeg kunne ikke miste den. Så jeg spilte til jeg ikke klarte mer. Treneren spurte om jeg var gal, fordi jeg ikke ga meg. Jeg sa jeg ikke kom til å kaste bort muligheten, drømmen, på grunn av en skade.

Og skulle ikke hans ord være nok, så har han valgt å tatovere inn logoene til de to klubbene og byene han holder kjærest: Elche og Atlético Madrid.


Kilder: YouTube, Marca, The Guardian, El Homiguero, UEFA, Mundo Deportivo, AS, Bleacher Report, BBC, WorldAtlas, INE

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag