22. juli møtte Nettavisen Øystein Pettersen i en hotellbar i Sandnes. Klokken hadde så vidt passert 14-tallet da langrennssprinteren, som hadde tatt et grytidlig fly fra Oslo, kom labbende rett fra en formiddagslur.

Med en dobbel espresso på høykant fortalte Pettersen, eller «Pølsa», åpent om den tunge tiden etter nedturen i VM, da han overraskende ble slått ut i kvalifiseringen til sprinten.

- På idrettsbanen har jeg aldri vært så langt nede. Jeg fant ut hvor mye langrenn betyr for meg. Det er ikke før det går skikkelig på hue og ræva at du finner ut hvor viktig det er.

Ganske nøyaktig én time etter at Pettersen forlot intervjuet for å forbrede seg til et rulleskirenn i Sandnes sentrum, smalt det i Oslo.

Først i regjeringskvartalet, så på Utøya.

Plutselig ble ikke langrenn så viktig, likevel.

Overveldet over støtten
Situasjonene kan selvfølgelig ikke sammenlignes – å miste et barn, en søster, en bror, eller en venn i et terrorangrep, og å mislykkes i langrennsløypa. Det ville en reflektert og sympatisk fyr som Øystein Pettersen heller aldri ha foreslått.

Helt uvitende om hva Anders Behring Breivik planla, sa 28-åringen likevel ting som undertegnede i ettertid har bitt seg merke i. Ting som har vist seg så ufattelig viktig, enten det er snakk om sorg eller motgang.

- Jeg hadde fantastisk god støtte fra alle rundt meg. Alt fra familie og samboer, til alle på laget og i Olympiatoppen. Og folk. Jeg ble overveldet over hvor mange folk som brydde seg. De ga meg klapp på skuderen og sa «ikke gi deg».

- Føler meg usårbar
Pettersen gikk skadet hele 2009-sesongen, og ble ikke tatt ut til VM i Liberec. Året etter fikk han den ultimate oppreising da Ola Vigen Hattestad ga fra seg plassen på lagsprinten i OL, og «Pølsa» tok gull sammen med Petter Northug.

Forrige sesong ble en eneste stor nedtur, med en tredjeplass som beste resultat i verdenscupen, og helfiasko under VM i Oslo.

- Jeg har lært fantastisk mye av det siste halvannet året. Jeg gikk fra å vinne OL-gull til å mislykkes totalt på hjemmebane. Nå har jeg vært både oppe og nede. Jeg føler at jeg er litt usårbar i forhold til hva som venter meg i langrennsløypa, sier Lillomarka-løperen til Nettavisen.

- Ville gi faen
Løypa som har ledet dit, til den usårbare overbevisningen, har ikke vært lett å finne, innrømmer Pettersen.

- Jeg kom til et punkt der jeg tenkte at jeg ville gi faen i resten av sesongen.

Den karismatiske langrennssprinteren takker Øyvind Sandbakk, fagansvarlig for Olympiatoppen i Midt-Norge, for at han kom seg fort opp på beina og ut i skiløypene igjen.

- Han sa til meg «du trenger ikke sympati, men empati». Det er ganske stor forskjell på de to. Når man er helt knekt, har man mest lyst til at noen skal synes synd på en. Jeg kunne ha dratt hjem til min kjære mor, blitt strøket på ryggen, og fått høre at alt er så forferdelig og at verden er urettferdig. Men det man trenger, er noen som sier «det her var dritkjipt, men nå må du se fremover». Jeg var heldig. Jeg fikk den beskjeden ganske tidlig.

Synet på det som skjedde i Holmenkollen i mars, er i dag ganske enkelt og greit.

- Det var ikke verre enn at jeg gikk så fort jeg kunne, også var det det andre som gikk fortere.

Har bestemt seg
Men nå er Pettersen lei av å ikke gå fortest.

- Jeg har bestemt meg for at det er på tide å ta et steg - fra å være en utøver som på sine beste dager kan være med å kjempe om seieren, til å bli en utøver som jevnt over kan være med å kjempe om seieren.

Tilnavnet «Sommerskikongen», som han har fått på grunn av de gode resultatene før sesongen, har han planer om å kvitte seg med.

- Jeg mener at formen jeg har på sommeren og høsten tilsier at jeg kan være med å kjempe om seieren i de fleste renn jeg går. Derfor prøver jeg å ikke være i så god form nå. Jeg har trent litt roligere, og prøver å ha litt mer is i magen og litt lavere skuldre enn tidligere. Jeg trenger ikke knuse meg selv og alle andre på alle øktene, sier «Pølsa» om sin nye treningsfilosofi.

- Men jeg er barnslig og hater å tape, så det er ikke helt lett, innrømmer han, og håper de rolige øktene vil gi resultater.

- Vi får se. Enten kommer formen seinere, og forhåpentligvis til vinteren, eller så kommer den ikke i det hele tatt.

Tour de Ski-plass
Pettersen er uansett optimist.

- Jeg gleder meg som en unge. Jeg har lyst til å bevise for meg selv at jeg kan gå fort på ski, og at jeg kan gå fort på ski mange ganger. Jeg er supermotivert, sier han om den kommende sesongen.

Uten store mesterskap på plakaten, blir Tour de Ski årets høydepunkt i langrennssirkuset. Kun åtte løpere fra det norske herrelandslaget får være med ned til Sentral-Europa.

- En utfordring som Tour de Ski er kjempekult, men først må jeg kvalifisere meg. Jeg tror nok ikke jeg er den som banker hardest på døra, innrømmer Oslo-gutten.

- Det viktigste for meg er å prestere i enkeltrenn i sprintcuppen, og komme høyt opp på sammenlagtlista.

For av alle ting som i disse dager er så bemerkelsesverdig uviktige, er kanskje langrenn litt viktig likevel. I alle fall for Øystein Pettersen.