VALLHALL (Nettavisen): Søndag kan svært mye bli avgjort i toppen av den norske Tippeligaen. Vinner Rosenborg mot Vålerenga, har trønderne åtte poengs forsprang fire runder før slutt, og kan med det legge champagnen på is. Skulle imidlertid Vålerenga vinne storoppgjøret er det bare to poeng som skiller de to topplagene, og med bedre målforskjell og en enklere sesongavslutning for Oslo-laget, har Oslo Øst-laget en særdeles god sjanse.
For én person er oppgjøret litt mer enn et vanlig toppoppgjør.
Familien skiftet farge
Trønderen Andreas Nordvik gikk til Rosenborg som junior, men konverterte fra Rosenborg til Vålerenga i våres. Med på lasset fulgte både mor og far Nordvik.
- Farsan er gammel Rosenborg-supporter, men er blitt Vålerenga-supporter etter at jeg skrev under for dem.
Når det gjelder «morsan», så er det heller ingen tvil om hvor sympatiene ligger.
- Jeg forsøkte å invitere henne til Lerkendal i helga, men hun sa nei. «Det er på Ullevaal du hører hjemme nå, det er der jeg vil se deg spille», fortalte hun meg.
- Det var vise ord, humrer Nordvik godt.
- Veldig spesielt
Selv med bare halve familien til stede, innrømmer Vålerenga-backen likevel at søndagens storkamp blir spesiell. At han nå skal slåss med moderklubben om seriegull setter bare en ekstra spiss på det hele.
- Det er veldig spesielt å møte gamleklubben nå, og slåss med dem om seriegullet helt på tampen.
- Mye vil bli avgjort på søndag, og med seier har vi en kjempemulighet - da har vi et moralsk overtak, mener 23-åringen.
Han er offensiv nok til å tippe en 2-1-seier til Oslo-laget.
- Det blir jevnt, men de sliter litt for tida, og jeg tror vi tar det, sier Nordvik, og lover han skal «blø for drakta».
Gode minner
Noen hevnmotiv har han likevel ikke, selv om det bare ble ti seriekamper fra start i de tre årene han var på Lerkendal.
- På ingen måte, jeg har mange gode venner i Rosenborg, og lærte utrolig mye i tida mi der. Spesielt de kampene jeg var med i i Europa, enten på banen eller på benken, var svært nyttige, da fikk jeg studert og lært mye.
- Men overgangen til Vålerenga kom på riktig tid. Her har jeg fått muligheten til å utvikle meg videre, og fått mange flere sjanser. Kanskje er jeg ikke blitt så altfor mye bedre, men jeg har blitt bedre på viktige ting – som rutine og en ny posisjon.
Ting som fort vil vise seg å være nyttige på en kald søndagskveld i Trondheim.