Idretts-Norge kryr av frivillige trenere og ledere i ulike verv.
Felles for alle over 15 år som skal jobbe med barn eller utviklingshemmede er at de må levere en politiattest som dokumenterer at de har rent rulleblad.
Dette er i praksis det eneste filteret idretten har for å hindre at uskikkede personer får innpass i et idrettslag.
Politiattesten skal avsløre om den aktuelle personen er siktet, har vedtatt forelegg eller er dømt for blant annet voldsforbrytelser, narkotikaforbrytelser eller seksualforbrytelser.
- Ganske gretne for tiden
Men politiattestordningen har blitt et ømt tema i Norges Idrettsforbund.
Der har de i lang tid ropt varsku om at ordningen ikke fungerer.
Stridens kjerne er:
I dag får ikke idrettslag innhente ny politiattest for en person som tidligere har levert politiattest til samme idrettslag, uavhengig av hvor lenge dette er siden.
- Dette skaper noen problemer for oss og er årsaken til at vi i NIF er ganske «gretne» for tiden. Dette jobber vi med å endre nå, og jeg synes det har vært veldig krevende. Vi er svært fornøyde med at media setter søkelyset på denne saken. Det fortjener barna, sier Per Tøien til Nettavisen.
Han er idrettspolitisk talsperson i Norges Idrettsforbund.
Satt på spissen vil dagens ordning si at dersom en barnetrener får utstedt politiattest i 2019, og blir dømt for seksuelle overgrep i 2020, er det ingen måte idretten får beskjed eller kan fange opp dette selv gjennom politiattestordningen.
Endringen slo i kraft våren 2018 og har vært roten til stor frustrasjon i Norges Idrettsforbund.
- Det har vært en utfordring, innrømmer Håvard Øvregård til Nettavisen. Han er seniorrådgiver for verdiarbeid i NIF.
- Helt uholdbart
Øvregård og NIF har som følge av endringen oppfordret idrettslag til å avvente søknader om nye politiattester til de har fått en avklaring.
Den avklaringen har fortsatt ikke kommet.
- Vårt råd har vært fornyelse hvert tredje år, men det er stor utskiftning på de som er ansvarlige for politiattest. Så det er ikke alle som har oversikt over hva som er hentet inn tidligere. Kanskje burde det være enda oftere, men vi har sagt hvert tredje år, forklarer han.
Allerede har NIF sett konsekvenser av det de mener er en ordning med store svakhteter.
Øvregård forteller at han kjenner til minst ett tilfelle der en person uten gyldig politiattest har vært trener for barn, fordi politiattesten var gyldig da personen først leverte politiattest, og at personen i mellomtiden har blitt siktet for seksualforbrytelser.
- Da har ikke idrettslaget, fordi de ikke kunne ha sin «treårige sjekk», oppdaget dette før året etterpå. Dette skjer i dagens politiattestordning, og vi mener det er helt uholdbart, slår Øvregård fast.
- Seksualforbrytere kan komme seg unna
NIF-lederen mener at slik systemet fungerer i dag kan for eksempel en seksualforbryter uten gyldig politiattest komme seg unna bakgrunnssjekk på enkel måte ved å si «jeg har levert tidligere».
Og da er idrettslaget satt sjakk matt.
- Sier man at man leverte for fem eller ti år siden, så vil sannsynligvis den politiattestansvarlige i idrettslaget ikke kunne si at dette er feil, sukker Øvregård.
Han understreker at NIF er veldig for politiattest-ordningen, den er viktig for at NIF skal kunne luke ut de som har begått seksualforbrytelser mot barn.
- Men sånn som den er i dag er den generelt sett en falsk trygghet, mener Øvregård.
Tilbyr hjelp til personer som er seksuelt tiltrukket av barn - før de begår overgrep
Trygve var bare 16 da han fikk disse meldingene. Han varslet NFF, men det som skjedde får ham til å reagere kraftig
Seniorrådgiver Heidi Toward i Politidirektoratet bekrefter til Nettavisen at dagens ordning tilsier at en politiattest bare kan innhentes før en person starter i en ny stilling eller et nytt verv.
Hun mener imidlertid at det er en grunn til at politiet ikke ønsker å bruke ressurser på å fornye attester hvert tredje år.
- Justis- og beredskapsdepartementet har gjort vurderinger på at en fornying av attester med jevne mellomrom nødvendigvis ikke er det beste virkemiddelet for å forsikre seg om at frivillige organisasjoner er en trygg arena for mindreårige og andre sårbare personer, skriver Toward i en e-post til Nettavisen.
Maria (27) jobber med å hindre overgrep. Så ble kollegaen pågrepet: - Jeg fikk det rett i fleisen
Hun mener en politiattest aldri vil være en garanti for at straffbare handlinger ikke vil skje, men den kan brukes til å utelukke personer.
- Politiattest må således bare være en del av bakgrunnssjekken som alle arbeidsgivere eller oppdragsgivere bør ha i tankene i forbindelse med hvem som er skikket til stillinger eller verv. Referanser fra andre arbeidsgivere og andre klubber vil også være med på å sjekke ut om vedkommende er skikket til stillingen/vervet, sier hun.
Øvregård påpeker at de fleste som begår overgrep ikke har noe på rullebladet fra før, og at det derfor er begrenset hvor stor trygghet en politiattest vil gi.
- De fleste som begår overgrep har ikke noe på rullebladet fra før, så politiattestordningen er bare en begrenset trygghet. Men nå er også denne begrensede tryggheten blitt utrygg, sukker Øvregård.
NIF: - Dette er et problem
Fra Idrettsforbundet sin side etterlyser de nå raskere tiltak fra beslutningstakere og regjering.
I verste konsekvens risikerer man å få saker der dømte overgripere begår overgrep igjen, fordi det i dag er en ordning som ikke fungerer.
- Dette har vi sagt til departementet. Om det begås nye overgrep i idrettslaget, synes vi det er ekstremt vanskelig for idrettslagene som er involvert, sier Øvregård.
Han forteller at NIF representert ved idrettspresidenten, juridisk sjef og han selv var i et møte med politiet, statssekretær i justisdepartementet og statssekretæren i kulturdepartementet 16. mai 2019, etter at NIF ba om et møte der dette måtte tas tak i.
Men ennå har det altså ikke skjedd noe med ordningen.
NIF får fremdeles henvendelser fra idrettslag om hva de skal gjøre med politiattest.
- Vi må svare at de bare må vente. Alle nye får spørsmål om attest, men for de som sier at de har levert før så har man ikke mulighet.
Mener justisministeren somler: - Dette handler om å gi overgrepsofre bedre beskyttelse, og det må komme på plass snarest
