Gå til sidens hovedinnhold

Norsk fotball i knestående

Valencias filleristing av Rosenborg torsdag kveld bør gi det norske fotballforbundet noe å tenke på.

BLOGG:

Ole Gunnar Solskjær hadde et godt poeng i Aftenposten her om dagen da han ble bedt om å kommentere situasjonen rundt Åge Hareides posisjon som landslagstrener i Norge. United-legenden mente at det ikke var noe galt med Hareide, snarere tvert imot, men at det som trengtes for å heve det norske nivået, var mer internasjonal matching.

- De må spille oftere mot bedre motstand. 2-3 norske lag ute i Europa er både realistisk og nødvendig både for klubb- og landslagsfotballen, sa Solskjær.

Jeg har bare ett ord å tilføye:

Amen.

Både Brann (Åtvidaberg) og Lillestrøm (Käerjéng) har - og dette er en av de sammenhengene der følgende uttrykk er ett hundre prosent passende - driti seg loddrett ut i europacupspill de siste årene. Åpenbar undervurdering av klubblag som folk med litt over gjennomsnittlig fotballinteresse skal slite med å gjengi en spiller i lagoppstillingen på, resulterte i pinlige exits. Tidligere har norske lag også uttrykt lunkne holdninger til å spille i for eksempel Intertoto-cupen (som for øvrig er nedlagt nå), fordi det har passet dårlig inn med sommeravbrekk og øvrige terminlister. Men hvis vi ikke prioriterer å matche oss mot europeisk motstand, eller setter alle kluter til når vi forlater norske breddegrader for å spille fotball - hvordan skal vi da kunne bli bedre?

Rosenborg møtte Valencia på Lerkendal torsdag kveld. Lite minnet om fjorårets trønderske mirakel i en sesong som fram til da hadde vært en sammenhengende nedtur. Kanskje det var nettopp derfor, at skuldrene var lave, at ingen forventet noe, at spillerne var mettet av revansjelyst, samtidig som Valencia befant seg i bunnen av sin prestasjons- og resultatmessige kløft. Torsdag ble Rosenborg avkledt, rundspilt og til dels latterliggjort av en motstander som var mange hakk bedre. Forskjellen fra to ganger 2-0 i fjor høst var så stor at man ikke skulle tro det var mulig.

Mye kan forklares med at Valencia er midt i sesongen, mens Rosenborg er ferdig med sin for en stund siden. Forutsetningene for å kunne prestere optimalt er overhodet ikke til stede. Spillerne er i feriemodus. De er slitne etter en lang sesong, og det er vanskelig å motivere seg for en ny, hard treningsperiode når man har holdt det gående i snart et kalenderår. Kamptrening er også mangelvare, selv om det går an å spille mot Manchester Uniteds andrelag og Molde. Det blir likevel ikke noe i nærheten av det samme. Og det bør norsk fotball seriøst vurdere å gjøre noe med.

Det er klart; det er fortsatt mulig for norske lag å prestere godt også utenom sesong. Men det vil bare skje unntaksvis dersom vi ikke gjør noe for å stille på lik linje med motstanderne våre. Hvis norske lag skal kunne hevde seg i europacupene, må lagene være i toppform når motstanden er Valencia, Liverpool eller Inter. Eller Ventspils, for den saks skyld. Og da må vi gjøre noe med sesongoppsettet.

Det er selvfølgelig en del utfordringer. Det norske klimaet er ikke spesielt godt egnet for kamper i november og desember, og publikumsmessig skal det også noe til å få folk til å pakke seg inn i Roald Amundsen-klær for å se en fotballkamp som er tilnærmet like tilgjengelig via en skjerm, flat eller ikke, og mange ganger mer behagelig. Det skal også godt gjøres å skape like forhold over et så langstrakt territorium som det norske.

Men det finnes muligheter. Innendørs, for eksempel. Poenget er at vi må tørre å tenke annerledes, for å kunne stå bedre rustet til de tøffe oppgjørene mot de tøffe motstanderne, når det er tradisjonelt sett ikke er naturlig for oss å spille fotball. Nå begynner vi kampene med minst ett baklengsmål i sekken.

Det gjelder ikke minst for landslaget. De avgjørende kvalikkampene mot Spania og Tsjekkia ble spilt på en tid av året da norske spillere flest var ferdige med sesongen (i midten av november). Det var ikke hele årsaken til at vi røk ut, men det er en del av forklaringen.

Jeg ser fram til dagen da norske terminlister sammenfaller med for eksempel den danske. Det er ikke umulig å få til. Det krever et brutalt brudd med det gamle, gode, kjente. Men det er ikke mer enn at det gjennomførbart. Og er det noe norsk fotball trenger nå for tiden, så er det nye grep.

Jeg sier det igjen.

Amen.

THOMAS ENGER

Reklame

Black Week hos Ekstralys: Gjør kupp på billykter, arbeidslys og xenonsett