OSLO (Nettavisen): Vinter-OL 2014 er over, og vi sitter igjen med 26 norske medaljer, noen skuffelser, og mange gode minner. Vi har latt oss røre av sorgene, inspirere av comebackene, ergre over svenskene, underholde av det spektakulære, og bergta av det stemningsfylte.

Alt et OL skal inneholde.

Dessverre sitter vi også igjen med spørsmål som ikke burde være tilknyttet en sportslig arena. Hvorfor har de siste ukene i Sotsji handlet minst like mye om penger og politikk, som de har handlet om olympisk idrettsånd?

- Fordi IOC er et pampevelde, som velger penger fremfor utøvernes interesser, er Hans Geelmuydens svar.

Geelmuyden er seniorrådgiver i PR-byrået Geelmuyden.Kiese., og brennende opptatt av idrett og den høyaktuelle OL-debatten. Han mener Den internasjonale olympiske komité (IOC) fullstendig overser fundamentene et OL skal bygge på, og at lekene har mistet sitt fotfeste i det olympiske charteret.

- Sørgebindsaken er et godt eksempel. IOC tok parti med sponsorene, ikke utøverne, og var mest redde for at sørgebindene skulle forstyrre reklamebudskapet, sier Geelmuyden til Nettavisen, med henvisning til saken der de norske langrennsdamene fikk en reprimande for sin bruk av sørgebind i forbindelse med det plutselige dødsfallet til Astrid Uhrenholdt Jacobsens bror.

- Jeg har tidligere sammenlignet IOC med en rusmisbruker, og nå er de så rusa på penger, makt og politikk, at de må nå sitt personlige bunnpunkt før de makter å endre seg, konstaterer den norske PR-eksperten.

- Vil ikke ha noe med dem å gjøre
Årets leker i Sotsji endte med en prislapp på sinnssyke 330 milliarder kroner. Til sammenligning kostet Lillehammer-OL i 1994 sju milliarder kroner, og ti år før, i Los Angeles i 1984, ble lekene arrangert uten skattebetalernes penger.

- OL på Lillehammer var det siste, søte OL - de siste uskyldige og anstendige lekene. Den gang var det 61 øvelser. Nå er det 98. Med denne veksten har kostnadene eksplodert, og verdien av en gullmedalje inflatert. Jeg mener at dette er et IOC som Norge ikke skal ha noe med å gjøre, sier Geelmuyden, som med det tar første ord i debatten om Oslo-OL 2022, som nå vil blusse opp igjen.

I løpet av det neste halvåret skal den borgerlige regjeringen bestemme seg for om de vil stille med statsgaranti for et OL i den norske hovedstaden. Søkerkomiteen har budsjettert med 35 milliarder kroner, men Geelmuyden poengterer at OL-budsjettene historisk sett sprekker med gigantiske summer.

- Det holder ikke med bekymringsmeldinger lengere, og at Thomas Bach (president i IOC, red.anm.) sier at han er bekymret for utviklingen, selv om det sikkert stemmer at han er det. Alle som er glade i de olympiske leker, inkludert meg selv, er ikke bare bekymrede, men meget bekymrede for utviklingen.

- Ikke vår jobb å reformere IOC
Under folkeavstemmingen i Oslo i høst, stemte 55 prosent ja til OL-søknaden. Motstanden var langt større på landsbasis, og ferske galluper viser at det nå er flere motstandere av en OL-søknad, enn det er forkjempere.

- Så vidt jeg vet, skal de budsjetterte 35 milliardene tas fra lommene til nordmenn over hele landet, så å bruke folkeavstemmingen i Oslo som et argument for å arrangere OL, er galt. I tillegg var det en skjevhet i forkant av valget, der man bare fikk argumenter fra ja-siden. Den andre siden er ikke organisert. Likevel har stemningen snudd ganske dramatisk siden hysteriet før valget, og jeg tror ikke at det har blitt produsert mange nye tilhengere for et Oslo-OL i løpet av de siste ukene, sier Geelmuyden, som legger skylden på det usportslige fokuset Sotsji-OL har ført med seg.

- IOC valgte en arrangør med et totalitært regime, som tråkker på menneskerettigheter, og som har et system som innebærer korrupsjon. Kom ikke her og fortell meg at IOC ikke visste dette. Alle andre var klare over hvordan Vladimir Putins Russland fungerte. Når IOC gjentatte ganger velger OL-arrangør på denne måten, mener jeg at vi bør erklære Oslo som IOC-fri sone. Vi skal ikke ha noe med IOC å gjøre før vi ser at de velger annerledes.

- Kan ikke Norge, gjennom å arrangere et nytt OL, være med på å endre denne trenden?

- Det er ikke vår oppgave å reformere IOC. Det må de klare selv, mener Geelmuyden.

- Pamper tiltrekker seg pamper
Den norske PR-rådgiveren tror ikke at en endring vil skje med det første.

- IOC skjønner bare ett språk, og det er pengespråket. De vil ikke forstå at de må endre seg før sponsorer nekter å betale de summene de gjør i dag for monopol på OL-arenaen, eller før anstendige arrangørland, som Norge, takker nei. Dette er det eneste språket de vil forstå, og jeg mener at et nei til OL i Oslo i 2022, kan være Norges bidrag til saneringen av organisasjonen, sier Geelmuyden.

- Vi ser at andre anstendige, demokratiske land ikke lenger vil ha noe med denne bevegelsen å gjøre. München har takket nei, St. Moritz har takket nei, Stockholm har takket nei, og jeg mener at Oslo bør gjøre det samme.

57-åringen frykter imidlertid at Norges Idrettsforbund er vell så pampestyrt som IOC.

- Pamper tiltrekker seg pamper. Jeg er ikke overrasket over at Norges Idrettsforbund snakker meget godt sammen med IOC. Det er interessant å se at det samme er i ferd med å skje med Oslo-OL i 2022, som skjedde med EU-bevegelsen i sin tid. Det har blitt en elitebevegelse, og eliten blir beruset av alle privilegiene de kan skaffe seg.

- Ja-siden får komme opp med et bedre argument
Argumentet for at et Oslo-OL vil sørge for at infrastrukturen blir rustet opp, og at flere, svært nødvendige, idrettshaller blir bygget, møtes av himlende øyne på kontoret til Hans Geelmuyden i Karl Johans Gate i Oslo.

- Det er en ekstremt provoserende argumentasjon. Akkurat som om det ikke er mulig å ruste opp Groruddalen uten å arrangere et idrettsstevne? Det er helt meningsløst. Det er en hul og falsk argumentasjon, og jeg vil gjerne be ja-siden om å tenke ut noe bedre, sier den rutinerte PR-eksperten, som gjerne stiller gratis opp for å hjelpe en nei-bevegelse med å lykkes.

Geelmuyden poengterer hyppig at han er minst like glad i idrett og norske medaljer, som alle andre i dette landet, og at han gjerne skulle ha sett en olympisk folkefest på norsk jord igjen. Forutsetningene måtte imidlertid ha vært totalt motstridende fra hva de er i dag.

- IOC må komme tilbake med en helt ny forretningsmodell, med fokus på det olympiske charteret, idrettsglede og fredelig kappestrid. Det skal være en forretningsmodell som gjør det mulig å arrangere et OL for alle verdens nasjoner, innenfor en kostnadsramme som ikke forutsetter at arrangøren er en totalitær stat eller en steinrik oljenasjon. Den grunnleggende, solidariske tanken må være at alle land, også fattige land i Afrika, skal kunne klare dette. Da, men kun da, vil det være fantastisk hyggelig om Norge igjen får være vertskap, sier Geelmuyden, og avslutter med en bønn til regjeringspolitikerne, som snart skal bestemme om den nødvendige statsgarantien blir bevilget.

- Norske politikere må ta hensyns til det norske folk, ikke ringenes herrer.

President i Norges Idrettsforbund, Børre Rognlien, sier til Nettavisen at han ikke ønsker å kommentere Geelmuydens uttalelser.