- I flere fengsler soner rundt 30 prosent av de innsatte på grunn av seksuallovbrudd. Utviklingen viser at tendensen er økende.
Det sier Leif Waage til Nettavisen. Han har lang erfaring fra kriminalomsorgen, er psykolog av utdannelse og tidligere leder for Europarådets ekspertgruppe om sedelighetsdømte.
- Lette ofre
At fengslene fylles opp av personer som soner for overgrep mener han henger sammen med flere faktorer, blant annet at politiet har større fokus på slik kriminalitet og at seksuallovbrudd som nettovergrep er økende.
Den stadig voksende andelen overgrepsdømte bak murene skaper nå hodebry for Kriminalomsorgen.
Den etablerte sannheten om at sedelighetsdømte er lavest på rangstigen innenfor murene er nemlig ikke tatt helt ut av sammenheng.
- Sedelighetsdømte er lette ofre når det gjelder mobbing, for de fleste kan enes om fordømmelsen. De blir en enkel gruppe å kanalisere frustrasjon og aggresjon på, forteller Waage.
- Dette er en stor utfordring for samfunnet og for Kriminalomsorgen, legger han til.
Stefan skulle trene 8-åringer, men det som skjedde fikk ham til å kaste seg på telefonen i sinne: - Går ikke an
Waage forteller at målet deres er positiv endring hos alle innsatte, men at Sivilombudsmannen har påpekt at det er en utfordring i norske fengsler at en god del innsatte opplever utrygghet.
- Den opplevelsen reduserer muligheten Kriminalomsorgen har for å skape et tryggere samfunn, uavhengig av hva slags lovbrudd man har begått. Ingen endrer seg i et miljø preget av utrygghet, slår han fast.
- Gjør norske fengsler noe spesielt for å beskytte sedelighetsdømte under soning?
- Noen fengsler har forsøkt å etablere spesielle avdelinger for endringsarbeid. Avdeling M i Bergen fengsel har en slik enhet. Ved siden av å jobbe spesifikt med voldsdømte og seksuallovbruddsdømte, prøver man å aktivt jobbe strukturert med miljøet for å skape trygghet, åpenhet og holdningsendring, forteller Waage.
Disse betraktningene får også ytterligere støtte av Faruk Qureshi, som er leder i Oslo fengelsfunksjonærs forening - og bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo.
- Det er ingen tvil om at når man kommer inn i et fengsel som siktet eller dømt for sedelighet, så er du automatisk ganske langt nede på rangstigen. Veldig ofte pleier de som har begått disse handlingene å skjule hvorfor de sitter der, ofte har de en forklaring som er hul. Dette gjennomskuer de erfarne innsatte ganske raskt, forklarer Qureshi.
Og fortsetter:
- De som sitter for sedelighet pleier ofte å trekke seg litt tilbake, for å bli kjent med de som er der fra før, og i andre tilfeller blir det problematisk. Det er mange innsatte som har gitt uttrykk for at de føler seg utrygge i fengsel. De sitter inne for det de sitter for, det er vanskelig å ha et normalt samspill med de andre, og går gjerne rundt med høye skuldre.
Drepte serieovergriper
Noen ganger går det fryktelig galt i norske fengsler. Det er episoden fra Ringerike Fengsel i 2017 et grelt eksempel på.
Der var det en innsatt som drepte en serieovergriper som sonet samme sted.
- Hva har kriminalomsorgen lært av den saken, Waage?
- Den saken er veldig spesiell og må håndteres som det, men den gir et signal om at sedelighetsdømte lett kan bli offer for aggresjon, hat og trakassering. Det er uheldig, skadelig og uønsket, konstaterer han.
Uenig med avdødes advokat
I ettertid gikk John Arild Aasen, som var advokaten til den drepte serieovergriperen, ut og ba om at sedelighetsdømte bør sone adskilt fra andre fanger.
Waage støtter ham ikke i det.
- Nei, jeg gjør altså ikke det. Slike avdelinger er svært stigmatiserende og kan være skadelig når det gjelder å utvikle identitet som overgriper og til å søke sammen med andre med samme bakgrunn. Derfor tror jeg avdeling M i Bergen er et godt eksempel på hvordan man bør tilstrebe å arbeide med den gruppen, svarer han.
Trygve var bare 16 da han fikk disse meldingene. Han varslet NFF, men det som skjedde får ham til å reagere kraftig
Bergen fengsel er et av flere norske fengsler som benytter behandlingsprogrammet Sex Offender Treatment Program (SOTP) i arbeid med overgrepsdømte innsatte.
Waage var selv med på å innføre SOTP i Bergen fengsel i 1998. Det er et kognitivt atferdsprogram som kommer fra England, og er etablert flere land med tilsvarende programmer.
- Forskningen er i stadig utvikling og behandlingen må hele tiden oppdateres, forteller Waage, som lister opp følgende punkter som i dag fokuseres på:
- Bygging av trygge relasjoner.
- Intimitetstrening
- Følelsesmessig og kognitiv regulering
- Etablere planer og forestillinger om et bedre og kriminalitetsfritt liv
- Risikobevissthet og endring av seksuelt tenningsmønster.
- Det er et svært og omfattende behandlingsprogram og krever motivasjon. Tidligere hadde vi ensidig fokus på hva man ikke kunne gjøre. Nå er det mer fokus på hvordan en ønsker å leve livet og realisere det. Samtidig er det er viktig å påpeke at ingen i noen behandlingsprogram blir såkalt helbredet. Målet er at man blir mer i stand til å foreta gode valg, forteller Waage.
- Hva slags resultater og tilbakemeldinger får dere på behandlingsprogrammet?
- Det er ingen effektstudier på norske behandlingsprogram. Dette er et veldig komplisert område å forske på, for det er så få som får tilbakefall og må sone nye dommer for sedelighet senere. Men når man ser på de største internasjonale undersøkelsene som er gjort på området de siste årene, finner du lovende resultater av effekten på behandling av sedelighetsdømte, sier han.
Men det er ikke alle som er like begeistret for SOTP.
- Skapt en diskusjon
Resultatene vakte nemlig oppsikt da den britiske kriminalomsorgen i 2018 sammenliknet over 2500 dømte seksualforbrytere som deltok i SOTP-programmet med overgripere som ikke deltok.
Forskningen slo fast at 10 prosent av de som deltok i behandling ble igjen dømt for nye seksuallovbrudd etter løslatelse. Blant de som ikke deltok ble 8 prosent tatt for nye seksuelle overgrep. De fleste av overgrepene dreide seg om nettovergrep, skriver NRK, som først omtalte rapporten.
- En rapport fra 2018 mener programmet ikke virker, og at det i verste fall fører til flere overgrep. Hva synes du om den kritikken i dag, Waage?
- Det er en interessant sak og det har skapt en diskusjon når det gjelder evalueringsmetoden som ble benyttet. Det samme programmet ble evaluert på 90-tallet med positivt utfall og klar tilbakefallsreduserende effekt, forteller han.
«Ida» var bare et barn da marerittet startet: - Unner ingen å gå gjennom det jeg har gjort
- Blir som antibiotika
Waage mener det som skjedde i England var at man ble veldig begeistret for resultatene og innførte programmet noe ukritisk over hele landet.
- Kvaliteten på opplæringen av både psykologer og betjenter ble svekket. Man ble også mindre kritisk til utvelgelsen når det gjelder hvilke personer som ville ha effekt av slik behandling. Det blir litt som med antibiotika. Hvis du gir antibiotika fornuftig, på rett indikasjon, virker det. Hvis du gir antibiotika ukritisk, får vi store problemer.
- Så du tar de dårlige resultatene fra rapporten i 2018 med knusende ro og har fortsatt tro på SOTP i Norge?
- Ja, men vi revurderer programmet hele tiden og utvikler behandlingen. Jeg ville ikke brukt begrepet «knusende ro», for rapporten var foruroligende og viser at behandlingskvaliteten har en tendens til å bli dårligere når en ikke følger med på kvalitet og målgruppe. Det er grunn til å rope et faglig varsku, mener han.
Derfor har han en bønn til politikere og styresmakter om å gi Kriminalomsorgen de rammene som trengs for å gi et tilfredsstillende tilbud.
- Dette er svært vanskelig i Kriminalomsorgen som nå preges av kutt i budsjetter, redusert drift og færre folk. Seksuelle overgrep påfører individer og samfunn store problemer og kostnader.
