RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Northug-trener slakter talentutviklingen

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Det verste er at det skjer med Skiforbundets velsignelse, sier treneren.

MERÅKER: Han er arkitekten bak gullfabrikken i norsk langrenn. Nå roper Ole Morten Iversen et varsko om ei utvikling han ikke liker.

- Den talentdyrkinga som vi nå ser i norsk langrenn liker jeg veldig dårlig. Det verste er egentlig at det skjer med Skiforbundets velsignelse. Det er ei utvikling som ikke er bra, sier Iversen til Namdalsavisa.no.

Gullfabrikken
Han er ikke den mest profilerte treneren i den tabloide medieverden. Men i langrennskretser er det ingen som bestrider at nettopp Iversen er arkitekten i den som blir kalt gullfabrikken i Langrenns-Norge. Nylig brukte landets største avis stor plass på å presentere Meråker videregående skole som langrennsmekka for de som vil opp og fram. Petter Northug har gått der. Eldar Rønning, Frode Estil, Tora Berger og Marthe Kristoffersen er andre i den lange rekka av utøvere som har blitt verdenstopper etter endte skolegang i fjellbygda.

Sentral i satsinga på langrenn på skolen står Iversen. Samme mann var også lansert som landslagstrener, men selv ønsker han ikke å gå inn i den rollen.

Når du ankommer skoleområdet i Meråker skjønner du raskt at dette er en idrettsskole. Rundt fotballhallen og skytteranlegget slynger rulleskiløypa seg. Midt i den er det standplass for skiskyting. Der skal Bjørndalen & co. møtes til NM i sommerskiskyting om tre uker.

Og kommer du inn i gangene forsterkes bildet av en skole som gjennomsyres av idrett. Møterommene bærer navn på VM- og OL-arrangører. På veggene henger bilder av profilerte idrettsutøvere som har gått på skolen. Heltene blir dyrket, men bare som «veggpryd», ifølge Iversen.

- Vi er forsiktige med å dyrke gullmedaljer. Jo visst får utøverne en gratulasjon og klapp på skuldra når vi møter dem i gangene, men bløtkake og blomsterseremonier er det lite med.

- Hvorfor?

- For her skal alle føle seg jevnbyrdige. Det skal ikke gjøres forskjell på utøvere i denne alderen. Utøverne er en del av ei stor gruppe, og for oss er det viktig at alle elever, uansett nivå, føler de får like god oppfølging som de beste, sier Iversen.

- Men fortjener ikke ungdommer som vinner et NM-gull oppmerksomhet?

- De fortjener absolutt et klapp på skuldra for at de har lagt ned et godt arbeid. Men som skole har vi en rolle i å følge grunnverdiene som ligger i bunn. Jeg synes rektoren sa det veldig godt da han åpnet skoleåret i år. Han trakk fram selvstendiggjøring og samspillet mellom hybelliv, skole og idretten som veldig viktig for elvene som går her. Men treningsinnholdet ble ikke nevnt. Det var ikke så viktig. Det er et signal om filosofien som skolen har, sier Iversen.

Og fortsetter...

- Vi er opptatt av at elevene skal lære seg å trene når de går her og bli selvstendige på dette området. Vi er opptatt av at det ikke er noen snarveger, og at utøverne må være tålmodige. Og derfor blir det feil å dyrke prestasjoner når de er så unge, sier han.

Heltedyrking
Derfor liker han veldig dårlig det han kaller «heltedyrking» i stadig yngre alder.

- De siste årene har det blitt delt ut mange pengestipend som går til unge utøvere, og det arrangeres talentsamlinger, der bare toppene fra ulike ungdomsmesterskap får være med. Skiforbundet synes tydeligvis dette er greit, noe som jeg mener gir grunn til bekymring.

- Hvorfor?

- Jo, for så lenge de er med på dette, signaliserer de samtidig at det er viktig å prestere i ung alder. Og det er stikk i strid med signalet de bør sende ut, sier Iversen.

Han var med på å utarbeide innholdet i «utviklingstrappa» i norsk langrenn. På oppdrag fra Olympiatoppen ble flere særidretter oppfordret til å lage ei slik trapp, som er ment å være retningsgivende for hvordan det enkelte særforbund ønsker det skal trenes på vegen mot å bli en god senior.

- Målet med trappa er flerdelt. Blant annet er målet å ende opp med et verktøy om hvordan man skal trene på ulike nivå og til ulik alder. I bunn ligger også en erkjennelse av at man i for stor grad har brukt «voksenlight»-trening når man har trent unge. Det er feil. Barn og ungdom skal ha et annet innhold enn voksentrening. Det har vært viktig i arbeidet med denne trappa, sier han.

Denne trappa sier også noe om hvor mye det skal trenes på ulike aldersnivå, og i referansegruppa har blant annet lærere på skigymnas og representanter fra Olympiatoppen og Skiforbundet vært med.

Derfor reagerte Iversen kraftig da juniorlandslagstrener Brit Baldishol på et seminar tidligere i år la fram tall for hvor mye «hennes» utøvere trener. For ifølge Iversen er 800 timer trening for en junior langt over det han mener er å anbefale.

«Jeg blir både skuffet og lei meg når jeg hører hva du forteller. For enten vet du ikke hva utvikllingstrappa handler om, eller så bryr du deg ikke om den», sa han til Baldishol.

- Igjen handler det om hvilket signal Skiforbundet sender ut. Det snakkes om viktigheten av å tenke langsiktig, mens i egen praksis legger de opp trening som vitner om noe helt annet. Det blir et veldig feil signal å sende ut til ungdommen som er i den alderen, sier han.

- I alle fall har ikke vi her på skolen noen tro på at det er riktig å trene så mye som juniorlandslaget tydeligvis trener. Vår erfaring tilsier noe annet, legger han til.

Og bildene på veggen forteller at Meråker-filosofien i alle fall ikke har vært helt borte vekk.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere