RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

OL-gull i sykdom

Sist oppdatert:
«Ola Nordmann kan ikke stille på dagens øvelse på grunn av sykdom. Hele OL kan gå fløyten». Hørt det før?

Norge har nok en gang, og definitivt ikke uventet, satt farge på OL. Vi har hatt medaljekandidater i så godt som alt som har vært av øvelser så langt, og det har vært en sterk innledning på lekene i Torino. Vi er på god vei til å nå Olympiatoppens målsetning om 25 medaljer, men likevel er det én ting i særdeleshet som slår meg:

Finnes det en idrettsnasjon som er mer sjuk enn den norske?

Og da tenker jeg ikke bare på lekene i Torino, men generelt? Er det et OL, et VM eller EM av ett eller annet slag ett eller annet sted, så kan man - som journalist - nærmest skrive ferdig en tre-fire-fem saker FØR man reiser, for man vet det vil komme. Sykdom, altså.

Bente Skari skulle vinne alt i Val di Fiemme i VM i 2003, men ble magesjuk etter to gull på to distanser, og måtte overlate resten til Hilde Gjermundshaug Pedersen og Marit Bjørgen. Nettopp Bjørgen gråt sine bitre tårer etter søndagens mageproblemer, og nå er sannelig også Hilde GP klein. Jens Arne Svartedal gikk glipp av en «sikker» VM-medalje i fjor vinter, og jammen har han ikke vært sjuk nå også. Heldigvis for både Svartedal og de andre blåste man mandag «faren over»-signalet så man hørte det over hele Torino.

Men er det noen som blir overrasket om flere der i gården blir kleine i løpet av de snaue to ukene som står igjen av OL?

Det er ikke så rart, kanskje, hvis det er bassilusker i den norske leiren som attpåtil forflytter seg fra tarm til tarm med rasende hastighet. Men hvis det er typisk norsk å være god, som Gro sa for noen år siden, er det like fordømt norsk å være syk. Det slår aldri feil. Norske idrettsutøvere er og blir sjuke, og de finner som regel verst tenkelig tidspunkt å bli det på. Enten det eller så blir de skadet.

Toppidrett er og blir en risikosport. Man ofrer julaften, drar ut på en treningsøkt når vi andre dødelige sitter breddfulle av fett og akevitt og pakker opp presanger. Ja da, det er mentaliteten, det er kanskje det som må til for å bli best, men likevel. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Marit Bjørgen er fullstendig sønderknust når magen slår seg vrang en time før hun skal ut og ta ett av sine gull. Tenk på alt hun har ofret, bare for å oppleve at alt går i dass når det teller som mest.

Jeg skriver det igjen: toppidrett er og blir en risikosport.

Men kan man gå igjennom en vinter uten å bli sjuk? Er det fysisk mulig? Når man presser seg i sprengkulde og svetten renner og man er nødt til å si noen politisk korrekte setninger på NRK mens man damper som en nyrestaurert Skibladner?

Jeg vasker hendene mine 30 ganger om dagen, men blir like fordømt klein for det.

Jeg har i grunnen ingen gode svar på hvorfor det er sånn. Jeg retter heller ingen pekefinger mot noen som ikke gjør jobben sin. Jeg bare registrerer det. Det er OL, og nordmenn er sjuke. Og jo – jeg registrerer en ting til også: Det er OL, og Norge tar medaljer. Så det holder.

Så da er det kanskje ikke så farlig likevel, da.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere