Gå til sidens hovedinnhold

Olaf Tufte om det rørende løftet: - Det har vært viktig

Norges dobbeltsculler har en «tredjemann» med i båten.

RIO DE JANEIRO (Nettavisen): «Ved grava di i mai 2012, ga jeg deg et løfte. Et løfte om at jeg skulle prestere for deg og meg i London. Jeg feilet. Det gnager den dag i dag. Jeg ga deg et løfte, og jeg akter å holde det. Så nå har jeg tatt fatt på dette løftet igjen. Jeg skal prestere for deg og meg i Rio 2016».

Ordene tilhører rokjempen Olaf Tufte og ble skrevet den 1. mai, 2014. Nøyaktig to år etter at svømmeren, og Tuftes nære venn, Alexander Dale Oen brått gikk bort. Øygarden-gutten ble funnet død i dusjen under et opphold i Flagstaff i USA. Hjertet hadde sviktet og livet sto ikke til å redde. Alexander Dale Oen ble bare 26 år gammel og en hel idrettsverden reagerte med sorg, sjokk og vantro da dødsfallet brått ble kjent.

Drøye fire år har gått siden den tragiske bortgangen og det er drøye to år siden Tufte skrev de følelsesladede ordene på bloggen sin. Som Tufte selv skriver så lovet han vennen å prestere for ham under OL i London i 2012, et mesterskap de to hadde sett fram imot og jobbet mot sammen, men lekene på britisk jord ble en enorm fiasko for tøffingen fra Nykirke.

- Ga aldri opp

Veien tilbake har vært lang og blytung for 40-åringen. Minnene om vennskapet med Dale Oen har imidlertid hjulpet ham gjennom tøffe tider og løftet han ga 1. mai 2014, har vært en motivasjon og en drivkraft.

På bostedet Mango Tree, rundt 50 meter fra den ikoniske kafeen Garrapata Ipanema og med stranden over alle strender, Copacabana, rett rundt hjørnet, møter Nettavisen Tufte kun dager før han skal gjøre et forsøk på å oppfylle det nye løftet som ble gitt til Dale Oen for to år siden.

Ordene fra mai 2014 sitter fortsatt friskt i minne hos 40-åringen.

LES OGSÅ: Hele Tuftes blogg fra 2014

- Alex er alltid en trigger som ligger bak der og som jeg drar fram når det er riktig. Det er viktig å ikke ha bildet av ham «hengende på speilet» og bli minnet på ham hver dag, det kan fort tære på, sier Tufte til Nettavisen.

. Men de gangene det har vært tungt, og jeg har vært sliten, har det vært viktig for meg å dra fram bildet av Alex og tenke på hva han ville gjort, tenke på det vi pratet om sammen og bruke det som inspirasjon. Han var en person som aldri ga opp, sier 40-åringen om sin nære kompis.

Mannen med to individuelle OL-gull, fra Aten i 2004 og Beijing i 2008, innrømmer at det å snakke om svømmehelten bringer fram minner. Savnet er fortsatt der, selv om det ikke melder seg hver eneste dag.

- Jeg må si som broren til Alex, Robin, som også er en god venn av meg, pleier å si: Vi må gå videre. Det nytter ikke å dvele for lenge ved noe du ikke får gjort noe med. Men når vi prater om han nå, kjenner jeg på suget, men han er nå ikke her, og vi må bare gjøre det beste vi kan og minnes ham, hvis vi klarer det både jeg og Alex ønsket å oppnå i London.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Tufte står ikke alene i jakten på en ny OL-triumf. Selv om vi i mange år har vært vant til å se tøffingen i singelsculler, er det nå altså dobbeltsculler, sammen med nevnte makker Kjetil Borch, som gjelder.

Duoen har ikke rodd sammen veldig lenge, men ble sett på av trenerne som det sterkeste paret og dermed ble de «spleiset» med tanke på Rio.

- Med oss i båten

Borch har fått føle Tuftes dedikasjon og vinnervilje på kroppen og vet godt at 40-åringen ønsker å vinne en medalje for flere enn seg selv.

- Det er sånn at alle som hadde noe med Alex å gjøre, ble ganske betatt av hans engasjement og vilje, forteller Kjetil Borch til Nettavisen.

- Dette er kvaliteter som også Olaf har, og i Alex fant han en venn som hadde enda mer engasjement og enda mer vilje. Det er definitivt helt klart at Olaf tar dette løftet med seg. Alex er med oss i båten, sier han.

Det at Tufte i august 2016 skulle sitte på Mango Tree i Rio og snakke med Nettavisen, VG, TV 2, NTB og andre frammøtte medier i OL-byen, er på ingen måte noen selvfølge. Etter London-fiaskoen gikk Tufte i kjelleren og han opplevde en periode med skader og motgang, mer motgang enn det han på daværende tidspunkt var villig til å innrømme offentlig, men selv i den dypeste, mørkeste kjeller, finnes det håp, og ikke minst sult.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Etter London har jeg hatt en vanvittig lang vei tilbake. Jeg har måttet bygge opp kroppen min igjen på nytt ved hjelp av støtteapparatet vårt. Jeg og Kjetil har hatt kort tid sammen i båten og under de øktene vi har hatt sammen, har det vært viktig med ekstra fokus. Vi vet at vi har mindre fartstid sammen enn de vi skal konkurrere med, forteller Tufte.

- Vi gi tilbake

Heller ikke Borch hadde noen god opplevelse i London-OL, da han rodde dobbeltsculleren sammen med Nils Jakob Skulstad Hoff. De to ble slått ut i semifinalen. Tufte mener de begge nå har noe å bevise.

- Ingen av oss er fornøyd med det vi gjorde i London. Jeg skal ikke snakke om revansj, men jeg har lyst til å lykkes med det samarbeidet vi har nå og lykkes for den gjengen som har gjort det mulig for oss å ro sammen og stablet gamlefar opp på beina igjen, slik at jeg er i så god form som jeg faktisk er nå. Jeg setter igjen den gjengen på brygga, men det å lykkes og ro et ordentlig løp, hadde vært morsomt å gi tilbake, sier Tufte.

Til tross for to OL-gull i singelsculler og et sølv i dobbeltsculler fra OL i 2000, føler 40-åringen det fortsatt er noe spesielt med lekene.

- OL er spesielt. Det er vel noen som sagt før at VM-mester er noe du er i en eller to dager (Tufte har selv to VM-gull fra 2001 og 2003), men olympisk mester er du for alltid. Det å være i et OL, er det vi roere bygger opp mot. VM er kult og stort, men det er OL alle prater om, sier han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LES: «Det store intervjuet» med Tufte fra 2012

Skal det gå hele veien til topps i Rio, må imidlertid duoen ha marginene på sin side og utfordringene har stått i kø før møtet med Rio-vannet.

- Mye bakterier

Spesielt er enormt forurenset vann er problematisk. Det har vært snakk om at både død fisk og søppel kan være en hindring for roerne, men skal vi tro Kjetil Borch, så er det ikke død, men levende fisk, som er problemet.

- Vi var her i oktober i fjor og har vært her litt nå, og vi har fortsatt til gode å se død fisk som flyter rundt. Det er i stedet masse levende fisk som spretter rundt båten. I fjor var det også mye sjøgress her, som er ganske katastrofe når du skal ro i vannet, men jeg har ennå ikke lagt merke til noe sjøgress mens vi har vært nede her nå, sier han til Nettavisen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Når det gjelder bakterier, så er det alltid bakterier i vann, men her er det selvfølgelig mye mer. Det gjelder å ikke få i seg for mye av vannet og vi må plastre igjen åpne sår, og slik, sier mannen som sitter bakerst i den norske dobbeltsculleren og oftest får vannspruten i fjeset.

- Men forholdene er bra nok for en god konkurranse?

- Det er mange ting de kunne forbedret her. Når det er sagt, er ting som ventet. Vi vet hvordan det fungerer med statlige byggeprosjekter i sør-amerikanske nasjoner. Jeg hadde ikke ventet at tribunen skulle så ferdig en gang, så jeg er positivt overrasket, mener Borch.

- Brasilianerne har sikkert jobbet iherdig og bra, i et land med så mange innbyggere, og de har fått arenaen opp i tide, men det er mye som kunne vært lagt bedre til rette for å få en bedre robane, sier Borch, og peker blant annet på at roerne er utsatt for kraftig sidevind under konkurranse.

Skulle den norske roduoen ta seg videre fra forsøksheatet lørdag 6. august, venter semifinale 9. august og en eventuell finale 11. august. Det er også et oppsamlingsheat etter forsøket som roes 7. august.

FRA 2011: «Det store intervjuet» med Alex Dale Oen

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er superutgaven her