Gå til sidens hovedinnhold

Olympiske tall-leker

Hvis Tromsø får arrangere OL, betyr det at Norge bruker nær 10 milliarder kroner uten å få stort annet igjen enn noen uker med idrettsbegeistring.

Skal du til Nagano i ferien i år? Ikke det, vel da er du i godt selskap.

All erfaring med arrangementer av typen Lillehammer-OL er at man grovt undervurderer hva de koster, samtidig som man grotesk overdriver ringvirkningene.

Den første prislappen for OL-94 var 1,5 milliarder kroner. Ni år senere endte regningen på 9,2 milliarder. Og masseturismen har vært fraværende, for å si det mildt.

HTML EMBED
SI DIN MENING:
Bør Norge søke OL?
Ja
Nei
Vet ikke

Se resultat

Enten visste ikke Stortinget bedre, eller så gjorde de det – og begge deler er like ille.

– Sett i ettertid er mange av aktørene glade for at de ikke visste hva de gjorde, for de likte hva de så i februar 1994, konkluderer 1. amanuensis Jon Helge Lesjø ved Høgskolen i Lillehammer.

Akkurat nå handler spillet om å late som om regningen blir lav. Lillehammer forsøkte å innbille oss at prislappen for staten skulle barberes fra 10,1 milliarder (2004-kroner) forrige gang til 3,6 milliarder i 2014.

Den som trodde det, er rørende naiv.

Mens Tromsø forsøker å få oss andre til å tro at det er gunstig å lukke øynene for at deres arrangement minimum blir 2-3 milliarder kroner dyrere (de har ikke anlegg).

Det verste er at Lillehammer trolig har en mye bedre økonomisk fundamentert søknad enn den idretten nå altså foretrekker.

For vår del handler dette om vi ikke har noe bedre å bruke 10 milliarder kroner på.

Billigere enn det tror vi nemlig ikke regningen blir, til slutt.

Reklame

Black Friday-pris på Garmin-favoritten fenix 5 Plus

Kommentarer til denne saken