BERGEN (Nettavisen): Denne uken må en 50 år gammel mann møte i Bergen tingrett og svare på anklager om at han, som lagleder for en jente under 16 år, begikk grov voldtekt av henne mens de var sammen på Norway Cup i Oslo sommeren 2005.
Statsadvokat Trond Høvik bekrefter overfor Nettavisen at tiltalen gjelder voldtekt i tilknytning til Norway Cup i 2005, og påfølgende overgrep frem til 2007.
Les også: Kyvåg får kritikk etter uttalelser: - Direkte skadelig for voldtekts- og overgrepsofre
Offeret valgte først å gå til politianmeldelse nesten 15 år etter at overgrepene skal ha startet.
Da var mannen allerede dømt i annen overgrepssak i 2016, den såkalte Dark Room-saken.
Les alle sakene i artikkelserien: Overgrep i idretten
Ikke uvanlig
At ofre for overgrep ikke anmelder før lang tid etter hendelsen, er slett ikke uvanlig, skal vi tro Iris Mulders Steine.
- Å vente svært lenge før man forteller om seksuelle overgrep er mer regelen enn unntaket, og for mange er det å fortelle om seksuelle overgrep en livslang prosess, hvis de i det hele tatt forteller, sier Steine til Nettavisen.
Hun er psykolog og forsker ved Universitetet i Bergen og har lang erfaring fra arbeid med denne tematikken.
Steine var blant forfatterne bak studien med navn «Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep?» i Psykologtidsskriftet i 2017.
Hun svarer slik når hun får høre hva slags sak som snart skal opp i Bergen tingrett.
- Først og fremst er det selvfølgelig veldig trist å høre om hva denne jenta ble utsatt for. Når det gjelder at det tok 15 år før jenta anmeldte overgrepet, så er jeg ikke overrasket over dette. 15 år er faktisk under gjennomsnittet som har blitt funnet i de fleste studiene som har blitt gjort på dette temaet per i dag, sier forskeren.
Steine forteller at det ofte er mange og komplekse årsaker til at overgrepsutsatte venter lenge før de forteller noen om overgrepene.
Men det er likevel noen årsaker som går igjen.
- Dette kan være skamfølelse, skyldfølelse, frykt for negative reaksjoner fra den man forteller det til, frykt for å ikke blir trodd, eller frykt for de negative konsekvensene og belastningene det kan medføre for både for seg selv og andre dersom sannheten kommer ut, forteller Steine.
Flere årsaker
I tillegg trekker hun frem en rekke andre punkter som kan føre til at et overgrepsoffer holder tyst om det som har skjedd:
- Man kan ha blitt truet til taushet av overgriperen
- Overgriperen kan manipulere offeret til å tro at det som skjer er normalt, eller offerets egen feil
- Mange har også lenge fortrengt eller ikke husket overgrepene, for å slippe å forholde seg til det som skjedde, eller fordi de først senere forstår hva de ble utsatt for
- Barn mangler kunnskap om seksualitet, og om hva som er normalt eller ikke, og mangler dermed ofte ord og begreper for å fortelle om overgrep.
- At man ikke vet hvem man kan fortelle det til
- At man ikke finner en god anledning til å fortelle
- I tillegg kan faktorer som kan virke banale fra et voksenperspektiv, som for eksempel frykt for å få kjeft, gjøre at barn og unge lar være å si fra, forteller Steine.
Mann i 50-årene ble dømt for seksuelle overgrep mot 11-åring. Straffen skaper stor debatt
På kort tid ble to av vennene til «Jens» tatt i hver sin gigantiske sak: - Sjokket kom da jeg leste siktelsen
Forskeren har i en årrekke fordypet seg i temaet og er en av landets ledende eksperter på området.
Da hun i 2017 publiserte en studie om tematikken kom det frem at det i snitt hadde gått 17,2 år fra første gang en person ble utsatt for overgrep til første gang de fortalte noen om overgrepene.
Virkeligheten kan imidlertid være enda dystrere.
- Det er grunn til å tro at gjennomsnittet er høyere enn hva vi fant i vår studie, sier Steine i dag.
Venter med å fortelle
Forskeren viser til en svensk studie av voksne kvinner som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, og den viste at 68 prosent hadde ventet til de var voksne, i gjennomsnitt 21 år, før de fortalte noen om overgrepene.
- I en studie av nesten 500 mannlige overgrepsutsatte var gjennomsnittet over 28 år. Og en studie av rundt 300 overgrepsutsatte i Australia fant at 45 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene hadde brukt mer enn 20 år før de fortalt noen om overgrepene, forteller Steine.
Hun mener et annet viktig poeng er at studien de selv gjorde ble gjort blant brukere av støttesentre mot seksuelle overgrep, altså en gruppe hvor alle hadde fortalt noen om overgrepene.
- Vår studie, og mange andre studier på temaet, viser med andre ord bare deler av bildet, fordi den ikke inkluderer personer som aldri har fortalt noen om overgrepene. Spørreundersøkelser i representative befolkningsutvalg viser imidlertid at en stor andel overgrepsutsatte aldri har fortalt noen om overgrepene før de blir spurt i undersøkelsen, forteller hun.
- Ut fra det du har funnet ut i arbeidet med denne tematikken, er det noe spesielt du mener gjøres feil i Norge i dag relatert til overgrep?
- Ja. Vi har mer enn nok kunnskap om at vold og overgrep mot barn er svært utbredt, har omfattende konsekvenser for den utsatte, og at utsatte ofte venter svært lenge før de forteller noen om overgrepene. Denne kunnskapen må vi som samfunn omsette til tiltak, sier hun.
Dette skal vises til norske barnehagebarn: - Vi har for vane å gå rundt grøten
Ville forske på overgrep og ba idrettsforbundet om hjelp. Svaret overrasket henne
Mangler tiltak
Slik hun ser det, er den største mangelen per i dag er at det ennå ikke er innført systematiske tiltak i alle landets barnehager og skoler for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn.
- Vi må innføre strukturer som gjør det lettest mulig å avdekke vold og overgrep mot barn og unge, lettest mulig for utsatte å stå fram, og vanskeligst mulig for overgripere å begå overgrep, sier hun.
Hovedforhandlingen i saken mot idrettslederen er berammet til å gå i Bergen tingrett fra 18.-22. januar.
Trenger du å varsle om seksuelle overgrep mot deg selv eller andre? Ta kontakt med politiet her.