Det er gått et drøyt år siden dommermiljøet på Romerike fikk to gigantiske overgrepsskandaler i fanget på kort tid.
Det begynte med at en av Norges mest lovende fotballdommere ble dømt til 16 års fengsel i Norgeshistoriens største overgrepssak, den såkalte OP Sandra-saken.
I retten erkjente dommeren, en mann i 20-årene, nettovergrep mot 268 tenåringsgutter samt fysiske overgrep mot et titall av dem.
Bare noen måneder senere ble en annen fotballdommer fra Romerike, en mann i 40-årene, dømt til fire års fengsel for å ha lastet ned Norges største beslag av overgrepsmateriale.
På tungt krypterte harddisker fant politiet flere millioner overgrepsbilder. Dommen på fire år ble til slutt opphevet på grunn av en juridisk spissfindighet, og vil trolig bli løst med tilståelsesdom og en lavere straff.
De to sakene rystet et helt dommermiljø.
- En surrealistisk tid
Nettavisen har rettet flere henvendelser til sentrale personer i dommermiljøet på Romerike i håp om at noen ville fortelle om sine opplevelser i denne saken.
Det har vist seg vært svært krevende å få noen til å uttale seg om det som har skjedd.
Men én av personene fra miljøet har gått med på å fortelle om saken anonymt.
Nettavisen treffer mannen, som vi har valgt å kalle Jens, over en kaffe et sted på Romerike.
Han kjenner begge de dømte dommerne godt.
- Det har vært en helt surrealistisk tid, sier «Jens» lett hoderystende når vi møter ham.
Han vurderte å stille opp med fullt navn, men ønsker ikke at identiteten hans skal bli koblet til så alvorlige saker.
Saken han ufrivillig er blitt rammet av er nemlig høyst delikat, men han har lyst til å fortelle sin historie.
Han stiller opp med et håp om at det er noe å lære av det han har opplevd.
- En tillitsperson for alle i miljøet
Ikke i sine villeste drømmer mistenkte Jens at de to dommerkollegaene hans var involvert i slike saker.
- Det var helt umulig å «catche» at noe galt var på ferde, sukker han.
Felles for begge de dømte fotballdommerne er at de var svært godt likt og ansett, både privat og som fløyteblåsere.
- Den eldste av dem var en slags mentor for de yngre dommerne på Romerike, en veldig omgjengelig og stabil type. Han var voksen, etablert og en tillitsperson for egentlig alle i miljøet. Han har nok vært avgjørende for at mange har fortsatt med dømmingen, for han har vært så inkluderende, sier Jens.
Les også: VIF-trener dømt til fengsel i tre år og seks måneder for overgrep mot to barn under 14 år
I dommen mot den yngste av de to dommerne, mannen som er dømt i OP Sandra-saken, står det detaljerte beskrivelser om hvordan den da 27 år gamle mannen i en lang periode levde et hemmelig dobbeltliv.
- Saken mangler sidestykke
Han bodde hjemme hos en av sine foreldre, og i det han kom inn døra på gutterommet gikk han inn i et modus der målet ble å lokke eller true unge gutter til å sende seksualiserte bilder og videoer av seg selv.
Totalt ble han dømt for overgrep mot 270 personer, den største overgrepssaken i norsk rettshistorie.
- Denne saken mangler sidestykke, sa tingrettsdommer Maria Engøy Duna før hun leste opp domsslutningen i juni 2019.
Jens rister på hodet når han tenker på hva kameraten har gjort.
- Man tror nesten det er schizofreni, for det som har skjedd er gjort av et helt annet menneske enn den gutten jeg kjenner. Det er komplett umulig å forstå at noe slikt kunne skje over så lang tid, sier han.
Han synes det er vanskelig å si om man kan dra noen lærdom av det som har skjedd.
- Sjokket kom da jeg leste siktelsen og fikk se mengden av overgrep og hva han faktisk har gjort. Hvordan har han tatt tid til dette? Han kan jo ikke ha sovet, for mengden av overgrep er helt ekstrem, men han har jo omgått oss og vært veldig sosial hele tiden. Han var med på alt, husker Jens.
Når han tenker tilbake er det imidlertid én ting som kan ha vært et tegn på at noe var galt.
Jens tapper fingeren på sin egen mobil.
- Den her, den holdt han nær.
Overgriperens telefon var alltid i bruk, og det var aldri snakk om at andre skulle få låne eller kikke på den.
Reagerer på lunsj: - Da skal du være ganske kald
I etterkant har han tenkt mye på om det var noe annet som burde gjort ham oppmerksom på at noe var galt. Men han klarer ikke å finne noen flere tegn.
Det er imidlertid én ting som gnager veldig på ham.
Etter en periode uten så mye kontakt, avtalte han en lunsj med den nå domfelte overgriperen.
Det han ikke visste var at kameraten nettopp var sluppet ut fra sin første varetektsfengsling i saken.
Men ikke ett ord ble sagt om saken da de møttes og spiste lunsj.
- Det er ganske tøft å stille opp på en lunsj når du har vært varetektsfengslet rett før i en slik sak - og attpåtil ikke si noen ting. Det er veldig spesielt, da skal du være ganske kald, sier Jens hoderystende.
- Da fakta kom på bordet, skulle du ønske at han hadde vært tøffere og ærligere med deg og fortalt mer på den lunsjen?
- Ja, absolutt. Helt klart. I ettertid har jeg fått vite at han har slitt veldig med hvem som skulle få vite hva. Det kan jeg jo skjønne også, på en måte, det er vanskelig for ham også. Men jeg følte at vennskapet var nærmere enn det jeg fikk av info. Jeg følte jeg fortjente å vite mer enn det jeg fikk.
Den lunsjen var siste gang de to snakket sammen.
- Tror du at du vil tilgi ham på et tidspunkt, eller er vennskapet kjørt?
- Det er det som er så sykt med denne saken her, det er ikke mange andre mennesker jeg heller ville vært sammen med enn den personen jeg kjenner ham som. Relasjonen vår har vært preget av gode ting, humor og vennskap. Og det vil aldri bli sånn igjen. Men om jeg er villig til å strekke ut en halv hånd når han kommer ut av fengselet, det må jeg ta når den tid kommer. Det kommer uansett aldri til å bli sånn som det var.
- Begge de to domfelte var en del av et relativt lite dommermiljø på Romerike. Tror du de visste om hverandre og hva de drev på med?
- Det kan jeg aldri tenke meg. Den risikoen tror jeg ikke de kunne tatt. Jeg vet ikke, men vil tro de ikke gjorde det.
- Hva tenker du da om at det finnes to personer fra det samme lille miljøet som er så ekstreme?
- Nei, det … Det er vanskelig å svare på. Det er ikke bra.
Kretsen: - Trist og alvorlig
Anne Ringdalen er daglig leder i NFF Akershus. Hun beskriver de to sakene som både triste og alvorlige.
- Men vi som krets har ikke vært veldig involvert i disse. Den første saken ble fulgt opp av NFF sentralt og den andre saken gjaldt en person som hadde sluttet som dommer hos oss. I tillegg har ingen av de to sakene vært relatert til deres rolle i fotballen så vidt meg bekjent, skriver hun i en e-post til Nettavisen.
Derfor forteller hun at kretsen i stor grad har fulgt disse sakene via media.
- Men vi har diskutert dette både i dommerkomitéen og i kretsstyret, men da med tanke på hva vi som krets kan gjøre for å sikre best mulig trygge rammer for våre klubber og dommere. Vi har også hatt dette som tema i møter med dommere og klubber, forteller hun.
Tidligere eliteseriedommer Trond Ivar Døvle er nå dommerkonsulent i NFF Akershus. Han forteller at han ikke har hatt direkte oppfølging av de to dømte fotballdommerne, men kjenner til sakene.
Les også: Professor roper varsku: - Det er forferdelig at idretten ikke har oversikt
Han røper at sakene har ført til visse endringer i kretsen.
- Det vi har gjort i kretsen er å ta opp temaet på dommersamlinger, slik at dommerne vet hvordan de skal opptre eller gå fram hvis de opplever eller oppdager slike saker. I tillegg har vi innført krav til politiattest for alle, enten det er dommere, faddere, veiledere eller instruktører, og ikke bare for veiledere slik det var tidligere. Når det er sagt er ikke NIF helt fornøyd med ordningen for politiattest, så det er håp om at den skal endres til det bedre, forteller Døvle til Nettavisen.
- Tragiske
Han håper de to sakene blir de siste fotballen rammes av.
- Slike saker er tragiske, uansett om det er knyttet til fotballen eller ei, men vi i fotballen skal i alle fall gjøre det vi kan for at sporten vår skal være en trygg arena for alle, sier Døvle.
Jens er i hvert fall trygg på én ting, og det er at dommergjerningens renommé ikke har tatt skade av disse sakene.
Det har rett og slett ikke noe med fotball å gjøre, har han slått seg til ro med.
Selv om han har mistet en av sine beste venner, og fortsatt husker mange gode sider hos overgriperen, er ikke Jens i tvil: Dommen på 16 år er riktig.
- Jeg hadde ikke blitt en mindre klok mann om han fikk 21 år.
Her kan du lese alle sakene i serien: Overgrep i idretten
Trenger du å varsle om seksuelle overgrep mot deg selv eller andre? Ta kontakt med politiet her.