RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Valgspesial 2017: Idrettspolitikk

Partiene som stopper  utenlandske spillselskaper

Regjeringspartnerne Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) skilles i synet på finansiering av norsk idrett. Spillgründeren Morten Klein sier Norge er et skatteparadise for spillselskaper.
Regjeringspartnerne Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) skilles i synet på finansiering av norsk idrett. Spillgründeren Morten Klein sier Norge er et skatteparadise for spillselskaper.
Sist oppdatert:
Norske politikere freder Norsk Tipping. De utenlandske spillselskapene mener kampen om kundene blir mer aggressiv.

- Sånn som det ser ut nå hjelper vel ikke et blått flertall, heller, sier Jan Svendsen skuffet til Nettavisen.

Grunnen til skuffelsen er at Høyre og dagens regjering har fredet Norsk Tipping og ønsker å beholde dagens spillmonopol (enrettsmodellen).

Jan Svendsen er en nestor i spillbransjen og har en fortid i blant annet NordicBet, Norsk Tipping og Centrebet.

- Norge bør sørge for at idretten får sine bevilgninger direkte fra statsbudsjettet, og kutte ut tøvet med å koble spill og idrett som de gjør i dag. For idretten vil finansiering direkte fra staten være bra, mener han.

Jan Svendsen får støtte av styreformann Morten Klein i Cherry/ComeOn-gruppen.

- Norske politikere står bak en mislykket pengespillpolitikk. Norge har blitt et skatteparadis for de utenlandske spillselskapene, som gjør at vi har et statlig spillselskap i Norsk Tipping som konkurrerer fremfor å kontrollere, sier Morten Klein.

De fleste utenlandske spillselskapene er registrert på Malta og de betaler derfor ikke skatt til Norge.

Morten Klein mener at Norge er et skatteparadis for utenlandske spillselskaper.

- Ikke reelt monopol

Flertallet av de politiske partiene i Norge mener det samme som Høyre og ønsker å frede Norsk Tipping (og Norsk Rikstoto) og å bevare spillmonopolet. Av partiene i regjeringen og regjeringens støttepartier er det Frp og Venstre som ønsker en forandring. Det kommer tydelig fram i Nettavisens spørreundersøkelse til ni politiske partier.

- Bakgrunnen for dette er at dagens situasjon etter vår mening ikke kan sies å statuere en reell monopolsituasjon. Utenlandske spillselskaper konkurrerer i dag på det norske markedet gjennom å tilby nettbaserte spill regulert i utlandet. De fleste uregulerte spillselskaper som tilbyr pengespill i Norge er i dag registrert på Malta, sier informasjonsleder i Frp Kristian Larsson til Nettavisen.

Jan Svendsen i Coolbet.

I undersøkelsen Nettavisen har gjort kommer det også tydelig fram at partiene ønsker å beholde ordningen med at overskuddet fra Norsk Tipping skal betales direkte fra Kulturdepartementet, og ikke gå over statsbudsjettet.

Overskuddet til Norsk Tipping er en viktig inntektskilde for norsk idrett. I 2016 var overskuddet til Norsk Tipping på over 5 milliarder kroner og av dette fikk norsk idrett 2.422.597.000 kroner. Norges idrettsforbund (NIF) fikk alene 660 millioner kroner av disse pengene.

Finansieringssystem for idretten

Nettavisen har satt søkelys på finansieringen av norsk idrett og har stilt følgende spørsmå til de politiske partiene:

Bør vi tillate andre spillselskaper enn Norsk Tipping og Rikstoto i Norge?

Bør finansieringen av idretten i framtiden foregå over statsbudsjettet?

Svarene viser altså at kun to partier ønsker at Norsk Tipping skal få konkurranse: Fremskrittspartiet og Venstre.

Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Senterpartiet, Kristlig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ønsker med andre ord å beholde dagens enerettsmodell.

Kun Venstre ønsker idretten over på statsbudsjettet. MDG og Rødt er villig til å overføre mener penger til breddeidretten over statsbudsjettet, mens de fleste partiene vil at ekstrabevillinger til anlegg skal gå over statbudsjettet, men ikke som en permanent ordning.

LES OGSÅ DEL ÉN I VALGSPESIALEN: Statsminister Erna Solberg: - Grasrota i idretten må ta initiativet til en ny OL-søknad

DEL TO: Disse partiene ønsker alkoholservering på idrettsarrangementer i Norge

Høyre freder Norsk Tipping

Da Solberg-regjeringen ble dannet i 2013 var det mange som fryktet at det norske spillmonopolet (enerettsmodellen) skulle forsvinne. I regjeringserklæringen (Sundvolden-plattformen) sto det at:

«Regjeringen vil utrede spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer.»

Lisensordningen er i dag ferdig utredet og Høyre har bestemt seg for å frede Norsk Tipping og enerettsmodellen.

- Høyre og regjeringen har i pengespillmeldingen (Stortingsmelding 12, red. anm.) anbefalt å videreføre dagens enerettsmodell. Denne konklusjonen fikk bred tilslutning gjennom Stortingets behandling av meldingen, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til Nettavisen.

Etter debatt i Stortinget ble bevaring av enerettsmodellen enstemmig vedtatt, 2. mai 2017.

- Med utgangspunkt i dagens situasjon og den forventede utviklingen de nærmeste årene vil enerettsmodellen i størst grad ivareta målene for den norske pengespillpolitikken. Det er særlig hensynet til ansvarlig spill som ligger til grunn for denne vurderingen, sier Helleland.

Med pengespillmeldingen som ble presentert i desember 2016 og ferdigbehandlet i mai 2017 la kulturminister Helleland diskusjonen om lisens for utenlandske spillselskaper død.

Fakta: Valgspesial 2017: Hva mener de politiske partiene om idrettspolitikk?

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Nettavisen presenterer før stortingsvalget 2017 en miniartikkelserie om idrettspolitikk og har stilt ni partier spørsmål om idrettspolitikk, spørsmål som vil ha stor betydning for idretten i årene som kommer.

Partiene som har fått spørsmål er:

Arbeiderpartiet (Ap)

Høyre (H)

Fremskrittspartiet (Frp)

Senterpartiet (Sp)

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Venstre (V)

Kristelig folkeparti (Krf)

Rødt (R)

Miljøpartiet de grønne (Mdg)

De har fått spørsmål om:

- Spillpolitikk

- Finansiering

- Alkoholservering

- OL

Frp og Venstre ønsker ny spillpolitikk

I neste stortingsperiode er det altså bare to partier som ønsker å innføre en lisensordning på spill.

Fremskrittspartiet argumenterer med at dagens situasjon ikke er en reell monopolsituasjon, og at de utenlandske spillselskapene likevel kan tilby pengespill i Norge.

- Lotteri- og stiftelsestilsynet estimerer at netto omsetning for de uregulerte selskapene i 2015 var på mellom 1,3 – 1,6 milliarder kroner. Bransjen selv estimerer det samme tallet til ca. 5,5 milliarder kroner, sier informasjonsleder i Frp, Kristian Larsson.

- Spørsmålet i debatten er derfor i realiteten om hvorvidt man skal åpne for at dagens uregulerte selskaper skal kunne søke om lisens i Norge, eller om man skal iverksette tiltak for å gjenopprette en reell monopolsituasjon. Fremskrittspartiet mener at en lisensmodell er mest hensiktsmessig for å ivareta de overordnende hensyn for norsk pengespillpolitikk også for fremtiden, sier Larsson.

Venstre hadde ingen representanter i stortingskomiteen som behandlet spillmeldingen som ble drøftet og vedtatt i mai 2017, og Venstres syn ble derfor ikke tatt hensyn til.

Partileder Trine Skei Grande er klar på hvorfor hun mener at Norge bør innføre lisens.

- En lisens vil gi Norge lisensører, istedenfor at disse pengene går til utlandet. Det vil gi norsk frivillighet en større andel av pengene som det spilles for på nettet. Vi vet at milliarder av penger går til utenlandske spill og jeg vil at disse pengene skal gå til norsk frivillighet i en eller annen form og at vi har mest mulig kontroll på det som skjer, sier Skei Grande. 

Venstre er på dette området helt på linje med Frp og mener at det bør prøves ut en strengt regulert lisensordning for pengespill, der lisens også kan gis til utenlandske selskaper eller norske frivillige organisasjoner som ønsker å utvikle egne spillkonsepter.

- Spillemonopolet skal i utgangspunktet beskytte sårbare grupper mot å bli spillavhengige og gi mest mulig tilbake til norsk frivillighet, idrett og kultur. Problemet er at det ikke virker. Dette er en erkjennelse som for eksempel også hjelpeorganisasjonen Spillavhengighet Norge har kommet til, utydper politisk rådgiver i Venstre Kjartan Almenning til Nettavisen.

- Det har vokst frem et stort uregulert marked av utenlandske pengespill som ikke har tillatelse til å tilby eller markedsføre disse spillene i Norge, men der det er enkelt for de som ønsker det å benytte tilbudet. Da er det viktig at disse aktørene så langt som mulig forholder seg til norsk lovverk og norske reguleringer, og det er det gode grunner til å tro at fungerer best i en lisensordning, sier Alemnning.

Trine Skei Grande som gjesteredaktør hos Nettavisen. Venstres partileder ønsker utfordrere til Norsk Tipping.

Sterk motstand mot å fjerne spillmonopolet

Det er altså bred enighet blant partiene som kommer inn på Stortinget i neste periode om at enerettsmodellen skal bestå, selv om noen partier da samtidig aksepterer at penger forsvinner ut av landet med dagens ordning.

- Vi ser utfordringene med spill via internett og dermed inntekter som forsvinner ut av landet og ikke blir en del av «Tippenøkkelen» (fordelingen av tippemilder mellom idrett, kultur og humanitære organisasjoner, red.anm.), men så lenge det ikke kan påvises at norsk idrett, og kultur generelt, ikke får mer inntekter enn i dag foretrekker vi dagens løsning, uttaler politisk rådgiver Hallvard Surlien i MDG til Nettavisen.

Dette er argumenter som går igjen hos syv av ni partier.

- Videreføring av enerettsmodellen er den beste løsningen, fordi den norske spillmodellen har som hovedmål å motarbeide spillavhengighet. Spillmodellen bidrar samtidig til samfunnstjenlige formål, ved at overskuddet fra folks tippepenger går tilbake til idrett, frivillighet og kultur over hele landet, uttaler stortingsrepresentant Arild Grande i Arbeiderpartiet til Nettavisen.

Ensomt parti i budsjettkampen

Venstre er dessuten det eneste partiet som ønsker fullfinansiering av idrett over statsbudsjettet.

Partileder Trine Skei Grande mener at det vil føre til mer åpenhet og til at idretten blir behandlet likt med andre frivillige organisasjoner.

- For oss er det viktig med mer åpenhet, det er derfor vi vil ha det over på statsbudsjettet. Det vil bidra til mer kontroll og åpenhet og da vil vi få innsyn på en annen måte. Til nå har det jo ikke vært stort annen kontroll enn at de sender inn årsmeldingen sin en gang i året til statsråden, sier Skei Grande til Nettavisen.

- Ideelt sett bør kulturliv, idrett, lag og foreninger frigjøres fra koblingen til spillepenger og Norsk Tipping. Det er ikke heldig når alt av frivillighet og idrett får en generell egeninteresse av å holde spillaktiviteten høy, utdyper Kjartan Almenning til Nettavisen.

- Overskuddet til Norsk Tipping bør inngå i statsbudsjettets ordinære inntekter, og idrett, kultur og frivillighet få sin støtte gjennom bevilgninger på linje med andre. Venstre foreslo dette i vår, sammen med en gjennomgang av statens tilskuddsordninger overfor berørte organisasjoner, sier Almenning.

Ingen av de andre partiene ønsker fullfinansiering av idretten over statsbudsjettet, men flere partier ønsker enten en annen innretning på finansieringen eller at idretten skal suppleres med penger fra statbudsjettet.

- Dagens modell med finansiering av idretten gjennom frivillighet, egenbetaling, kommersielle avtaler og fordeling av tippemidler er god, og vi vil videreføre denne sammen med direkte bevilgninger over statsbudsjettet. Samtidig bør det bli en sterkere differensiering enn i dag, sier Hallvard Surlien i MDG til Nettavisen.

MDG ønsker også at toppidrett i sterkere grad skal finansiere egen drift, mens bredde-, ungdoms- og barneidrett bør få mer midler over statsbudsjettet.

Dette er synspunkter som også Rødt og SV slutter seg til.

Spillselskapene ruster seg til kamp

Til Nettavisen sier utenlandske spillselskaper at om dagens ordning består så vil Norge fortsatt være et meget attraktivt marked fordi de ikke blir regulert eller må betale skatt.

Norge blir oppfattet som en taxfree-sone og vil tiltrekke seg flere selskaper og dermed øke konkurransen mellom selskapene. Det kan føre til flere reklamer, økt bruk av bonuser og økning i utvalget av spill. Selskapene forholder seg da til land de har lisens i og reglene der, og vil ikke bry seg om hva man mener i Norge, så lenge norske myndigheter ikke greier å stoppe markedsføringen av utenlandske spillselskaper.

- Vi tror at enerettsmodellen er helt feil politikk og at det virker mot sin hensikt. Inntektene fra spill blir mindre og kontrollen blir helt fraværende, sier Jan Svendsen i Coolbet til Nettavisen.

Jan Svendsen er en nestor i spillbransjen og har en fortid i blant annet NordicBet, Norsk Tipping og Centrebet.

- Det må nok en fellende dom fra EU til om enerettsmodellen skal forsvinne, sier Svendsen.

- Om en antar at omtrent 30 større selskaper ville bli lisensierte spill-tilbydere i Norge så ville de spre om seg masse penger lokalt som sponsorer og gitt ekstra tilskudd i kassen, sier Svendsen.

- Til sjuende og sist tror vi at vi får et regulert marked i Norge, avslutter han.

Skulle norske myndigheter plutselig bestemme seg for å åpne opp for konkurranse står Norsk Tipping klar.

- Vi mener at Norsk Tipping er godt rustet til å møte en eventuell konkurranse – på noen områder er konkurransen der allerede i dag. Vårt oppdrag er bredere enn det rent kommersielle, og vi følger stadig strengere og delvis selvpålagte ansvarlighetskrav. Likevel genererer selskapet et solid og økende overskudd, sier kommunikasjonsdirektør Tonje Sagstuen i Norsk Tipping til Nettavisen.

- Dersom politikerne skulle ønske en lisensmodell, mener vi at Norsk Tipping har svært gode forutsetninger for å konkurrere, men vi er bekymret for konsekvensene dette vil få for spilleproblemer i Norge, sier Sagstuen.

Idrettspresidenten fornøyd med at de politiske partiene ikke rører finansieringen av norsk idrett.

Idrettspresidenten: - Ingen vil selge vafler for staten

Idrettspresident Tom Tvedt er fornøyd med svarene fra de politiske partiene.

- Vi har stått opp for enerettsmodellen på vegne av hele frivilligheten fordi det ikke bare er idretten som nyter godt av dette, sier Tvedt til Nettavisen.

- Jeg er derfor glad for at det ble et enstemmig storting som satte foten ned når enerettsmodellen var til behandling i Stortinget. Det var vi veldig fornøyd med, sier han.

Idrettspresidenten er sterkt imot å legge idrettens finansiering over på statsbudsjettet.

- Penger til å drive vår virksomhet fra statsbudsjettet, det er jeg skeptisk til. Dette har noe med vår selvstendighet å gjøre.

- Mitt hovedargument er at idretten og dugnadsinnsatsen som er bygd opp ikke kan bli et direkte system for staten. Jeg tror ingen vil selge vafler for staten. Det er det unike med den norske modellen, sier Tvedt.

Dette svarer partiene på Nettavisens spørsmål om idrettspolitikk.

Kommer: Siste del i valgspesialen om idrettspolitikk handler om partiet som er mest uenig med norsk idrett.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere