*Nettavisen* Sport.

Plutselig hadde Dag Otto og lagkameratene syklet inn i Øst-Berlin

FOLKEKJÆR: Dag Otto Lauritzen har blitt nærmest allemannseie som TV-profil.

FOLKEKJÆR: Dag Otto Lauritzen har blitt nærmest allemannseie som TV-profil. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)

Dag Otto Lauritzen er gjest i «Tidenes Tour de France» og snakkerom den spesielle starten i 1987.

Tidenes Tour de France er en artikkelserie i samarbeid med podkasten med samme navn.

Gjennom sommeren dykker vi ned i de beste og mest dramatiske utgavene i den moderne Tour de France-historien.

Dag Otto Lauritzen er gjest. Nyeste episode inneholder første halvdel av praten med grimstadværingen. Andre halvdel av podkasten slippes tirsdag 28. juli.

Klikk på bildet for å forstørre.  

 

Sjekk ut Tidenes Tour de France der du hører podkast for å få stagget sykkelabstinensene gjennom sommeren.

Podkasten finner du blant annet her i Apple Podcasts og her i Spotify. Sjekk også ut seriens hjemmeside på Tidenespod.no

Tour de France 1987 - del 1

Det er mange grunner til at Berlin var en spesiell by å være i i 1987. Muren som løp gjennom byen splittet fremdeles vest og øst, de allierte og sovjet. Die Mauer hadde fremdeles to år igjen av sin levetid.

Samme år fyller den splittede byen 750 år. Det må markeres. Tour de France skal komme på besøk.

Én nordmann er blant de drøyt 200 syklistene som har funnet veien til Vest-Berlin: Dag Otto Lauritzen.

Det er den solbrune Grimstad-væringens nærvær i Tour de France 1987 som gjør året ekstra spesielt med norske øyne.

På mange måter skal La Grande Boucle 1987 bli starten på det moderne norske sykkeleventyret.

Japanske journalister i trøbbel

Dag Otto Lauritzen er ikke førstereisgutt i Tour de France 1987. Året i forveien fikk han sin debut i verdens største sykkelritt, da 29 år gammel.

- Jeg begynte veldig sent. Jeg ble proff på høsten etter OL i 84. Syklet for Peugeot fram til 86 og så gikk jeg over til 7-Eleven, sier Lauritzen i nyeste episode av «Tidenes Tour de France».

87-utgaven var en krevende dyst. 27 dager lang bestående av 25 etapper samt 1 prolog. 4231 kilometer skulle sykles. Det var kun én hviledag. Men 7-Eleven-rytteren Lauritzen var blitt en garved syklist.

- 87 var for meg et fantastisk år egentlig. Ikke bare Tour de France. Det var også veldig bra for laget. Det var et spesielt Tour de France. Om jeg var med i Tour de France som journalist i år, så tror jeg det ville blitt mitt 28 år. Jeg har aldri opplevd liknende Tour de France. Vanligvis starter Tour de France på en lørdag og slutter på en søndag tre uker etterpå. Men dette var lengre fordi vi skulle inn i Berlin. Det var jo før murens fall så det var helt spesielt, forteller Lauritzen.

Rittets andre etappe var en 40,5 kilometer lang lagtempo inne i Berlin. Under forberedelsene noen dager i forveien fikk nordmannen merke nøyaktig hvor spesielt det hele var.

- Vi hadde egentlig ikke lov til å gå inn i Øst-Tyskland, så vi bodde i Berlin hvor vi hadde starten. Jeg husker en historie. Vi var på et amerikansk lag. Vi var jo inne i vesten, men så hadde vi jo muren og Checkpoint Charlie rett i nærheten. Det var lagtempo i Berlin, så vi drev og trente lagtempo. Det var et japansk TV-selskap som kjørte etter oss med bil, forteller han.

- På en eller annen måte dro vi oss nedover mot Checkpoint Charlie. Jeg tror vi hadde et vendepunkt ikke så langt unna. Så kjørte vi for langt. Vi var jo egentlig innom steder vi ikke skulle. Den japanske følgebilen fulgte jo bare etter oss og ble arrestert på Checkpoint Charlie. Vi bare snudde rundt og kjørte ut og videre. Senere fikk vi høre at de ble arrestert. De tok kameraene og filmene og hele pakka. De fikk kjempeproblemer.

Klikk på bildet for å forstørre. MERITTERT: Dag Otto Lauritzen har hatt en lang sykkelkarriere. Her fra sykkel-VM i Norge i 1993.

MERITTERT: Dag Otto Lauritzen har hatt en lang sykkelkarriere. Her fra sykkel-VM i Norge i 1993. Foto: Aleksander Nordahl (NTB scanpix)

En bråte med kandidater

Inne i sin fjerde sesong som proff hadde Dag Otto Lauritzen rukket å etablere seg i sykkelfeltet med prestasjoner som bronse i OL 1984, seier i Rund um den Henninger Turm og solide prestasjoner i en haug med klassikere.

Lauritzen kjente godt til de fleste av de store favorittene. Men i 1987 var det et lite maktvakuum ved start. Bernard Hinault hadde nettopp lagt opp og Greg LeMond var ute med skade etter å ha blitt skutt av sin svoger i en jaktulykke..

- Bernard Hinault var kongen i feltet. Det han befalte det skulle gjennomføres. Han var liksom sjefen. Jeg husker mye av han for han syklet mye i USA og sånt. Da han kom på La Vie Claire så fikk han økt lønnen sin. Han hadde vunnet Tour de France fem ganger, beretter Lauritzen.

Med Grevlingen og L'Americain ute var det kun Laurent Fignon i startfeltet som tidligere hadde klart å vinne Tour de France.

- Han var en spesiell type. Alle kjenner alle. Det var et lite miljø og vi kjørte mer enn de gjør i dag. Briller og litt akademiker. Vi kalte han professoren. Han var ikke så lett å komme innpå, men var sympatisk og fin med andre ryttere.

Lagkompisen til Fignon, Charly Mottet, var også beviselig i kanonform etter seier i Critérium du Dauphiné Libéré.

- Bitteliten og tett plugg. Bra til å klatre, vurderer Lauritzen.

La Vie Claire hadde funnet en stedfortreder for LeMonde og Hinault i franske Jean-François Bernard.

- Han var en veldig god temporytter. Han kunne klatre, men var ekstremt god på tempo.

Pedro Delgado ble heller ikke glemd. Det spanske håpet hadde allerede en seier i Vuelta a España.

- En liten klatrer med godt humør. Han var lett å komme i kontakt med til å være spansk.

Jeg snakket jo ikke spansk men knotet i vei på litt fransk og blandet med litt av hvert. Han er en type jeg fremdeles snakker med. Han jobber i spansk TV og er alltid i godt humør.

En magisk irsk duo

Og så var det Stephen Roche da. 28-åringen fra Dundrum i Irland hadde herjet gjennom hele første halvdel av sykkelåret.

Med seier i Tour de Romandie bekreftet han formen før Giro d'Italia i mai 1987. Der tok han den rosa trøya på dominant vis og vant sin aller første Grand Tour.

– Han var spådd som en av favorittene. Han hadde vunnet i Italia og var en god klatrer og god temporytter. Han var en kar jeg hadde kontakt med for vi som var engelsktalende hadde jo mye mer kontakt. Han og Sean Kelly. De var ikke verdens beste venner, men heller ikke uvenner. Kelly snakker så dialekt at når de to snakket sammen så snakket de fransk.

Sean Kelly var en annen ire man ikke kunne glemme. De tre årene i forveien hadde han kanskje vært verdens beste syklist.

- Sean Kelly var bonde. En seig kar som kunne spurte, kjøre klassikere, han kunne klatre. Han var en fantastisk rytter. Unik.

Kas-syklisten hadde vunnet det meste, men ikke en Grand Tour.

I det amerikanske 7-Eleven-laget til Lauritzen var det Andy Hampsten som var den største kapteinen. Kun 25 år gammel hadde han allerede rukket å kjempe helt i toppen av Tour de France.

- Han hadde blitt nummer fire da han var hjelperytter for Greg LeMond. Han var en ekstremt god klatrer, men kanskje litt svak på tempo. Vi måtte beskytte han i feltet, men en veldig sympatisk amerikaner.

- Jeg hadde en fri rolle. Men vi hadde Raul Alcala, en ung rytter som kom fra Mexico. Han kunne nesten ikke engelsk. En fantastisk klatrer og temporytter. Alcala var vårt kort nummer to. Så skulle vi andre hjelpe de til at det ble så bra som mulig.

De første tegnene

Den temposterke nederlenderen Jelle Nijdam tar prologen, mens Stephen Roche stikker seg fram blant favorittene. Iren er kun syv sekunder bak på tredjeplass.

La Vie Claire-håpet Jean-François Bernard lurer seg inn på 7. plass, to sekunder bak Roche.

En 22 år gammel utgave av Miguel Indurain lurer like bak.

Pedro Delgado har allerede tapt tolv sekunder til Roche etter prologen.

Mer blir det på rittets tredje dag: Lagtempodagen.

Det italienske Carrera Jeans-Vagabond-laget som Roche leder vinner kampen mot klokka i Vest-Berlin.

7-Eleven-Hoonved-laget med Lauritzen og Hampsten leverer brukbart med 1:22 opp til vinneren. Touren begynner å nærme seg moderlandet igjen, men først skal den tredje etappen, på 174 kilometer, fra Karlsruhe til Stuttgart gå.

- Vi hadde en ganske åpen taktikk. Hvis det skjedde brudd så skulle vi være med. Hele laget satt ikke og beskyttet Andy Hampsten fra starten for vi var interessert i å være et offensivt lag som skulle være med i brudd og prøvde stadig vekk.

Etappe 3 blir blir Lauritzens første sjanse.

Grimstadsyklisten skiller seg ut som en av de sterkeste i bruddet sammen med Acácio Da

Silva (Kas-Miko), Erich Mächler (Carrera Jeans-Vagabond) og Jörg Muller (PDM-Gin MG).

Inn mot Stuttgart stikker Da Silva av gårde. Ingen av de tre andre klarer å ta igjen portugiseren. Lauritzen blir nummer fire, 14 sekunder bak vinneren.

Det ble bare nesten. I Tour de France kommer ikke slike sjanser ofte, men den lyse siden ved det hele er at nordmannen har forbedret 6. plassen fra 1986 som beste etappeplassering.

Lauritzen henger bra med på hver eneste etappe som følger. Etter ti dager er han nummer 11. i sammendraget. Den ellevte dagen går den tiende etappen: Hele 87,5 kilometer med individuell tempo.

Stephen Roche vinner etappen. Dag Otto Lauritzen er absolutt en brukbar temposyklist, men ikke kjent som noen stor kanon.

Grimstadværingen tråkker seg gjennom de 87,5 kilometerne og er 2:11 bak i mål. Det er langt opp til den irske vinneren, men over 87,5 har han ikke tapt mer enn halvannet sekund per kilometer.

Temporittet til Lauritzen holder til 8. plass på etappen.

Begynner den alltid solbrune mannen med pannebåndet å lukte på sitt livs form?

Han har i hvert fall et eller annet i emning.

Del to av praten med Dag Otto Lauritzen slippes tirsdag 28. juli.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag