RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Pokerblogg: Så lenge det er liv...

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:

København, 19. februar 2009

Jeg skulle i dag spille EPT i København for tredje gang. Jeg har ikke vært helt fornøyd tidligere, og hadde store planer om å gjøre det bra. Spillet har sittet bra i det siste og jeg forventet at det skulle sitte her også.

Vi startet som vanlig med 10000 i chips og ganske rolige blindeøkninger. Det stilte 236 til start og vi skulle spille 8 nivåer.

Bordet jeg startet på var med relativt mange ukjente spillere. Mest kjent var nok svenske Stefan Mattsson som kom på 2. plass i fjorårets WPT i Barcelona. Han har dessuten vært godt plassert i WSOP Main Event to år på rad. Ellers så var det stort sett, i alle fall for meg, ganske ukjente spillere. Det skulle dog vise seg at de aller fleste av dem ikke var spesielt dårlige. Faktisk heller tvert imot.

Det gikk veldig tregt i starten. Jeg fikk ikke noe kort og jeg fikk faktisk ikke høynet før aller siste hånden på første nivå. Da hadde jeg monsterhånden A-7 i ruter, som var den beste jeg hadde sett så langt. Jeg tok i alle fall ned potten og var ganske fornøyd med det.

Også andre nivå skulle gå tregt. Veldig lite kort og dårlige situasjoner var ikke særlig morsomt. Men jeg fant fram tuben med tålmodighet og smurte så godt jeg kunne.

Jeg var ferdigsmurt når jeg kom til siste hånden på nivå 2 (50/100). En ganske aktiv spiller høynet i tidlig posisjon, og Mattsson synte rett bak. Jeg, i sen posisjon, ser ned på A-J i spar. Lett syn. Floppen kom 3-4-5 i spar. Ikke en nitrist flopp! Han som startet potten bød ut 600 og fikk syn av Mattsson. Gull! Jeg vurderte å bare syne her, men lot være av to grunner: Møter jeg tress så blir par i bordet katastrofalt. Dessuten: Møter jeg lavere flush så vil ny spar drepe alt av action. Så jeg plusset 1600. All-in med rundt 6000 var svaret jeg fikk. Mattsson kastet og jeg synte selvsagt lett. Motspiller hadde 10-9 i spar og var ute av turneringen før turn og river kom! Jippi! Jeg spilte plutselig på 20350 i chips! Koselig å gå til pause var det da!

Etter dette spilte jeg mer aktivt. Men det førte ikke til de store plussene. Jeg traff ikke flopper i det hele tatt og måtte kaste mye.

Ikke før nivå 4 spiller jeg en viktig pott. Blinder er 100/200 og jeg har AK i midtposisjon. En svært aggressiv spiller høyner i sete til høyre for meg til 525. Jeg går til 1525. Bak meg går en tredje spiller som har spilt litt merkelig poker all-in med 8200. Han har spilt mye rart og jeg blir litt i tvil hva jeg skal gjøre. AK er en grei hånd å skyve all-in med selv, men en langt dårligere hånd og syne en all-in med. Men etter å ha tenkt i rundt 2 minutter så velger jeg å syne. Han viser opp 99! Knallhardt spill av han. Jeg hadde fort kastet 10-10 og kanskje JJ her. All-in situasjoner der jeg har AK er ikke akkurat det jeg har best statistikk på. Og den skulle ikke bli bedre. 9 i flopp og ni på river levnet liten tvil. Potten var aldri i nærheten av å gå min vei!

Til pause etter nivå 4 går jeg med 10150. Det var jeg alt annet enn fornøyd med! Her måtte det jobbes!

Og jobbe gjorde jeg. Etter middagspausen så spilte jeg ganske hardt. Det begynte med at jeg synte et oppspill i storeblind etter at også lilleblind hadde synt. Blinder var 150/300 og knappen gikk til 800. Jeg hadde K-10, en hånd som jeg ikke liker. Men for 500 mer i en pott på 1900 klarte jeg ikke si nei. Floppen kom 8-7-2. Ikke noe å rope hurra for, og jeg hadde tenkt å gi opp potten. Men det gikk check rundt. Turn kom J. Jeg checket igjen og knappen bød 1200. Lilleblind kastet og jeg fant ut av at jeg skulle prøve å vinne potten. Jeg gikk til 3300 og fikk kast. Fin bløff med hulledrag som nødløsning.

Jeg kjørte på videre og rehøynet en del. Det tok ikke lang tid før jeg var oppe i 16000 som var over snitt igjen. Nå var det gøy med poker!

I medvind fortsatte jeg å spille litt løst (litt for løst vil nok de fleste hevde).

Det er høyning fra den aggressive spilleren til høyre for meg. Jeg ser ned på 9-8 i ruter. Jeg klarte ikke å kaste og synte. To til er med på floppen 2-5-6 med en ruter. Det er check til meg. Her burde jeg muligens ha checket for å håpe på et gratis kort, men jeg bød ut 1500. Det ble to kast før mister aggressiv gikk all-in med 5125. Av en eller annen grunn så hadde jeg han på A-K. Og da må jeg syne 3625 til inn i en pott på snaue 9000. Jeg gjør det og han viser opp A-Q. Supert. Her har jeg en haug av outs. 8 på turn og blank river er akkurat etter planen.

Når jeg et par hender etter kommer i lilleblind har jeg J-10. For første gang i turneringen så er det kast rundt til meg. Jeg er ganske forsiktig fra lilleblind generelt, og limper inn. Han andre går til 950. Jeg syner. Floppen kommer 9-8-5 og jeg forelsker med. Ikke helt bra kanskje, men sånn var det nå en gang. Jeg checkraiser hans bud på 1350 til 7000 som er all-in for han. Et overbud, men jeg kan ikke kaste uansett hvis jeg høyner lavere og han går over meg igjen. Altså er all-in beste alternativ. Da setter jeg maksimalt press på han, dessuten. Men han syner lett og viser opp to damer. Auda. Men jeg har jo fortatt noen outs. Og en av dem, sjueren, treffer jeg på river! Her går det jo på skinner! Jeg spiller på 33000 og er kjempe fornøyd!

Men etter dette skulle mørket sige på. Alt var bare natta!

Det kom to nye spillere på bordet på nivå 6. Det var Alex Kravchenko, en særdeles stødig spiller, og Peter Willers Jepsen (også kjent under nicket Zupp), som vant EPT-en som gikk etter den jeg vant i 2007 (i Polen). Disse skulle ikke bringe lykke med seg!

Jeg doblet opp Peter Jepsen etter å ha fått damepar UTG i Peter Jepsens storeblind. Han hadde A-J og ville ikke kaste på A-6-6 flopp. Ei heller på turn og river kastet han og jeg tapte over ti tusen i den potten. Dårlig spilt av meg.

Samme Jepsen skulle få flere chips av meg. Jeg har 10-10 UTG og får syn av hans A-K i storeblind etter at alle andre har kastet. Floppen var blank, så også turn, men river A sendte potten i feil retning. Sukk... Nå var det ikke gøy å spille poker!

Jeg klarte faktisk ikke å vinne en eneste pott av noen størrelse på de siste to timene. Det var blytungt, rett og slett.

Til slutt endte jeg med stakkarslige 13900 chips. Ikke gøy etter å ha hatt 20000 mer. Men, men... Så lenge det er liv er det håp!

Tre andre, av de rundt 15 startende norske, overlevde dagen. Tore Lagerborg er best med 64200, Annette Obrestad har 28600 og Ørjan Holt har 12800

Og ikke minst: Thor Hansen var chipleader etter dag 1A med 74700.

Morgendagen blir altså svært spennende å følge sett med norske øyne!

Andreas

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere