- Det er forferdelig at idretten ikke har oversikt, og det har man ikke nå. Idretten har jobbet mye med forebygging, og det er kanskje det viktigste, men jeg synes det er veldig ille at man har så gamle data, sier Fasting til Nettavisen.
Hun er professor ved Norges Idrettshøgskole og er ansett som en av verdens største ressurser når det gjelder kunnskap om overgrep og trakassering.
Ber idretten ta grep
Nå roper hun varsko om den manglende kunnskapen idretten selv har om hvor stort problem overgrep faktisk er.
Hun ber nå Norges Idrettsforbund (NIF) sørge for at de får mer og bedre data om overgrep i norsk idrett.
- Jeg mener at det er fullt mulig å gjennomføre forskningsprosjekter i idretten som kan gi en oversikt over forekomst, situasjoner hvor dette skjer, risikogrupper, konsekvenser, kunnskap om overgriperen og så videre, sier professoren.
Hør podkasten Overgrep i idretten: - Jeg fikk kjempepanikk
På Nettavisens spørsmål om hva man vet om omfanget av overgrep mot barn og unge i norsk idrett i dag, svarer hun kontant:
- Ingenting.
- Har du snakket med NIF om dette?
- Jeg har ikke snakket med presidenten om det, men jeg har snakket mye med Håvard Øvregård opp igjennom. Vi ser jo at dataene vi har er for gamle, men det er jo de vi har. Når det kommer press fra politikere så skjer det som regel noe. Internasjonal opplever jeg det samme, vi vet at dette foregår og det er egentlig ikke så interessant å vite om det er 40 prosent som begår overgrep eller 20 prosent, det som er viktig er å gjøre tiltak for forebygging. Mitt neste poeng er at da må man også forske på tiltakene man gjør og se om de har effekt, sier Fasting.
- Vi har ikke tall
Håvard Øvregård er seniorrådgiver for verdiarbeid i Norges Idrettsforbund.
Han bekrefter overfor Nettavisen at norsk idrett mangler kunnskapen de ønsker og trenger om forekomst av overgrep i norsk idrett.
- Vi har en studie fra 1999 som sier at én av fire kvinnelige toppidrettsutøvere har opplevd seksuell trakassering eller overgrep. Det er den ene studien vi har, og det var Kari Fasting og Jorunn Sundgot-Borgen som sto bak den, men utover det har vi ikke tall på hvor mange som sier de opplever overgrep i norsk idrett, sier han.
- Professor Kari Fasting beskriver det som «forferdelig» at idretten ikke har oversikt over omfanget overgrep eller nye data som kan belyse dette. Sist gang dette ble forsket på var jo i 1999. Forstår du kritikken, og har du håp om at dere snart kan få nye data?
- Vi ønsker oss forsking som gir oss mer informasjon om risikofaktorer og hvordan vi bedre kan hindre overgrep. Derfor ga vi i januar innspill til Kulturdepartementet om at vi ønsker at staten bidrar til forsking, for eksempel basert på erfaringene med lignende studie i Forsvaret, svarer Øvregård.
- Fasting mener at det er fullt mulig å gjennomføre forskningsprosjekter i idretten som kan gi en oversikt over forekomst, situasjoner hvor dette skjer, risikogrupper, konsekvenser, kunnskap om overgriperen og så videre. Du sier til oss at du ønsker at data-innsamlingen skal gjennomføres i andre og større undersøkelser, ikke av idretten alene. Har dere vurdert å betale for en større undersøkelse hos norske idrettslag selv?
- Vi har vurdert at dette er et større forskningsoppdrag enn det vi har kapasitet til å bestille alene, derav våre innspill til Kulturdepartementet i januar i år, svarer han.
- Trenger ikke vite hvor mange overgep som begås
Han bekrefter at NIF kan ta initiativ til egne undersøkelser og forskning, men mener en undersøkelse som handler om omfanget av overgrep i norsk idrett vil være en ganske dyr undersøkelse.
Derfor har NIF foreslått i sine innspill til idrettsmeldingen å innlemme et slik forskningsprosjekt i en større undersøkelse på landsbasis. Forslaget til ny idrettsmelding skal etter hvert behandles på Stortinget.
- Vi trenger ikke å vite hvor mange overgrep som begås, vi vet det er for mange, og at for lite blir gjort for å forebygge det. Det vi ønsker er at, når det lages store nasjonale undersøkelser om overgrep mot barn, bør de samtidig spørre om det er begått i idrettssammenheng. Det gjøres ikke i dag, mener Øvregård.
Fasting mener at det rundt år 2000 rådet en oppfatning om at overgrep ikke skjer i idretten.
Hun bruker ordet «fornektelse» om hvordan man anså problemstillingen for 20 år siden.
- Siden den gangen har det skjedd veldig mye, mener Fasting.
- Hvor høyt prioritert opplever du at å forhindre eller avdekke overgrep mot barn og unge er i norsk idrett i dag?
- I 2016 var det nesten 50 prosent av norske idrettslag som jobbet aktivt for å gjøre retningslinjene kjent. Det er ikke nok, for alle burde gjøre det. Det er nulltoleranse for dette i norsk idrett, så alle burde gjøre det. Det er klart at det skulle være mye høyere prioritert. Det bør jobbes mye mer med dette.
- Gjør NIF en god jobb når det gjelder å forhindre eller motvirke overgrep i norsk idrett?
- Jeg synes det er viktig å få frem at det én gang ble gjort ingenting, til at de nå har ansatt en person og engasjert flere. Norsk idrett kunne også være bedre og satt av mer ressurser til dette. De kunne initiert mer og sørget for mer kunnskap på området. Når de synes det er viktig nok, så finansierer de forskning selv, mener hun.
NIF er forelagt påstanden fra Fasting om at «er det viktig nok, finansierer de forskning selv».
Til det svarer Øvregård:
- Som vi har sagt i vårt innspill til ny idrettsmelding, så ønsker vi mer kunnskap om omfang og risikofaktorer for seksuell trakassering og overgrep i idretten, både ved at den betydelige forskningsinnsatsen som gjøres på temaet barn, unge og overgrep skal inkludere data om idretten som den største fritidsaktiviteten for barn og unge i Norge, og ved at staten samarbeider med idretten om særlig forsking på idrett. Vi ser at det er behov for mer kunnskap også for fritidsaktiviteter utenfor idretten og for hele kultur-, idrett- og frivillighetsfeltet, og mener at dette best ivaretas gjennom større samarbeid mellom idretten, staten og andre relevante aktører.
Fasting er en sterk tilhenger av at tematikken må bli en del av trenerutdanningen i norske særforbund.
I 2006 hadde ingen særforbund viet plass til dette i trenerutdanningen, ifølge Fasting. I 2017 hadde tallet steget til 28 prosent.
- Det er altfor lite, mener jeg, men man ser i hvert fall den positive utviklingen. Temaet trakassering, seksuelle overgrep og også rasisme må inn i all trenerutdanning, det mener jeg er veldig viktig, slår hun fast.
Idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep ble sist revidert i 2010, da var Fasting den eneste utenfor NIF som var med på å lage dem.
- Kan ødelegge folks liv
Nå jobber idrettsforbundet med å revidere disse, og Fasting er igjen bedt om å være involvert i det arbeidet og kvalitetssikre dette.
- Du har forsket på overgrep i idretten i flere år. Hva er det som har gjort størst inntrykk i disse årene?
- Jeg tror at det er noen av de intervjuene jeg har gjort der det viste seg at det vi vil kalle lettere form for seksuelle trakassering har hatt en enormt stor negativ effekt på personen. Selv mange år etterpå kan man være plaget av dårlig søvn og andre vansker. Jeg husker særlig et intervju der vedkommende var i idretten fremdeles, men ikke som aktiv, og av og til kikket denne personen på stevner. Bare dét kunne skape en reaksjon. Alvorlige overgrep kan ødelegge folks liv.
Håvard Øvregård i NIF er i hvert fall sikker på én ting:
Idretten må ta tematikken på alvor uansett hvor i Norge eller i hvilket idrettslag de befinner seg.
- Hvis du tar hele spekteret av seksuell trakassering og overgrep, ikke bare de grove tilfellene, skjer det i alle idrettslag. Enten har det skjedd i ditt idrettslag før, uten at du nødvendigvis vet om det, eller så skjer det nå, uten at du vet om det, eller så skjer det i fremtiden, slår han fast.
Her kan du lese alle sakene våre i artikkelserien om overgrep i idretten. Vil du tipse Nettavisens journalister om noe? Ta kontakt på e-post her.
Trenger du å varsle om seksuelle overgrep mot deg eller andre? Ta kontakt med politiet her.
Mer fra artikkelserien om overgrep i idretten:
Trond reiser Norge rundt og lærer idrettslag om overgrep: - Det er ofte voldsomme reaksjoner. Folk begynner å grine
«Ida» var bare et barn da marerittet startet: - Unner ingen å gå gjennom det jeg har gjort
Maria (27) jobber med å hindre overgrep. Så ble kollegaen pågrepet: - Jeg fikk det rett i fleisen
