Til helga er det nøyaktig ett år siden moldenserens sensasjonelle gjennombrudd som skihopper. For folk flest kom han fra det store intet da han fikk sjansen i de to verdenscuprennene i Granåsen – og kvitterte med en 10. og en 12. plass.

I sin verdenscupdebut tok den ukjente hopperen kort sagt klivet rett inn i verdenseliten – og ble der!

Uvirkelig
For innen året var omme, tok han steget helt opp på pallen. Og 3.-plassen i Pragelato i desember ble kopiert i skiflygingen i Oberstdorf i februar. Det var like før VM i Liberec, der han var med på å ta sølv i lagkonkurransen.

– Da jeg fikk sjansen i verdenscupen, hadde jeg ikke i mine villeste fantasier sett for meg noe slikt. Det siste året har vært nesten uvirkelig. Jeg har kost meg glugg i hjel hele tiden, sier 24-åringen fra Molde, med et bredt smil til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Hva har vært aller størst?

– Et vrient spørsmål. Medalje i VM det første året i toppen var selvsagt stort. Det overraskende gjennombruddet i Granåsen likeså. De to 3.-plassene i verdenscupen. Og ikke minst lagseieren under den avsluttende skiflygingen i Planica. Jeg klarer ikke å rangere det ene framfor det andre. Alt er som en drøm, svarer han.

Fra skadeavbrekk til pallen
Nå står han foran den mye omtalte «vanskelige andresesongen». Men Remen Evensen kvier seg ikke. For han har sin desidert beste treningssommer bak seg.

Riktignok kom han litt på etterskudd da han tok et leddbånd i ankelen på forsommeren. Men han fikk likevel utrettet mye solid grunnarbeid. Og da han omsider ble klar til å være med i Sommer-Grand Prix, bar det rett på pallen – med både 2. og 3. plass – i de to rennene i Zakopane i slutten av august.

– Treningsmessig har jeg gjort mye likt i forhold til i fjor, men har vært enda mer bevisst på det som fungerte. For i vinter fikk jeg jo svar på at det holdt, sier han.

Enkel resept
Sesongåpningen i Kuusamo var han brukbart fornøyd med. Under de ujevne forholdene leverte han flere gode hopp. I det individuelle rennet var han tredjemann etter første omgang, men havnet til slutt på 8. plass. Med andre ord en enda bedre innledning enn i fjor, og hans sjette topp 10-plassering i verdenscupen.

Og resepten for å prestere en best mulig oppfølging etter den oppsiktsvekkende fjorårssesongen er enkel og grei:

– Lave forventninger til meg selv foran hvert renn er nøkkelen for meg. Da får jeg en god følelse i 99 prosent av tilfellene. Det er min måte å bygge selvtillit på. (ANB)

Les mer i Nettavisens vintersportsmagasin
Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene