Marcel Kittel, Andrea Guardini, Michael Matthews og John Degenkolb.

De markerte seg alle sterkt i fjorårets sesong, til tross for at det var deres første i proffsirkuset.

Vanligvis har ikke førsteårsproffene noe press på sine skuldre når det kommer til å kjøre inn egne resultater, men med det nivået vi har sett i U23-klassen de siste sesongene har det jevnlig dukket opp en del ”wonderboys”, som ikke bruker lang på å ta nivået.

Derfor kan det være greit å ha en oversikt over hvilke talentfulle ryttere som tar steget opp i proffverden denne sesongen.

Kanskje blir noen av dem like suksessfulle som Marcel Kittel var i år?

Under lister vi opp de ti kanskje mest lovende av alle nykommerne (i mer eller mindre tilfeldig rekkefølge), men det finnes flere bak dem som også kan markere seg sterkt. Det er ingen tvil om at det gror godt i mange land.

Hvilke førsteårsproff har du mest tro på? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under artikkelen!

Arnaud Demare, FDJ-BigMat (1991)
Et naturlig sted å starte oversikten er med den regjerende U23-verdensmesteren, Arnaud Demare. Det er Gabriel Raschs nye lag FDJ-BigMat som snappet opp det raske stortalentet. Demare er en utpreget spurter, men har også god kjørestyrke, noe fjerdeplassen i U23-utgaven av Paris-Roubaix var et godt eksempel på. Forrige sesongen endte med seks seire. Franskmannen er bare 20 år, men kan fort bli en åpenbaring i sykkelsirkuset allerede i 2012.

Wilco Kelderman, Rabobank (1991)
20 år gamle Kelderman er ansett som en av de aller mest spennende rytterne fra årets U23-felt. Han er god i bakker, råsterk på tempo og har i tillegg en del fartsressurser i kroppen. Vant i fjor Glava Tour of Norway, Thüringen Rundfahrt og prologen i Tour de l’Ain. Er helt sikkert enormt konkurransesugen etter å ha måttet avslutte fjorårssesong allerede i slutten av august på grunn av skade. Tar steget opp fra Rabobanks kontinentallag til deres World Tour-lag. Kan fort følge i fotsporene til Robert Gesink, Bauke Mollema og Steven Kruijswijk, som alle har blomstret i det nederlandske laget de siste årene.

Enrico Battaglin, CSF Colnago (1989)
Etter å ha markert seg sterkt i flere U23-ritt tok Colnago sjansen på å gi Enrico Battaglin en stagiairekontrakt forrige høsten. Det skulle ikke det italienske laget angre på. For Battaglin tok nivået med en eneste gang og vant et av Italias nest største endagsritt, Coppa Sabatini. Er spådd å være den nye Michele Bartoli, med andre ord en spirende klassikerrytter. Kanskje er vi så heldige å få oppleve det store talentet i Glava Tour of Norway neste sesong.

Les også:Den neste italienske Ardenner-stjernen?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nikita Novikov, Vacansoleil (1989)
Russland har manglet et klatretalent de siste årene. Vladimir Karpets ble aldri det man trodde han skulle bli og Denis Mensjov begynner å dra på årene. Dermed passer det perfekt for russerne at Nikita Novikov er i ferd med å etablere seg som et av verdens mest lovende klatretalenter. Seks seire, inkludert sammenlagttriumfene i Slovakia rundt og Tour des Pays de Savoie, beviser at dette er en mann å se opp for denne sesong. Syklet i fjor for Katjusjas rekruttlag, men valgte overraskende nok å signere for Vacansoleil. Der vil han trolig få frie tøyler i mange ritt.

Sergio Henao, Team Sky (1987)
Colombianeren overbeviste stort da han ble nummer to sammenlagt i Tour of Utah, kun slått av Levi Leipheimer. Har tidvis herjet i fjellene i ritt på det amerikanske kontigentet. Talentet til rytteren, som neste sesong er under Kurt Asle Arvesens vinger, er utvilsomt, men det gjenstår å se om Henao klarer å tilpasse seg europeisk sykling, og om han trives langt vekk fra familie og venner. Tar han nivået raskt kan han bli et kjærkomment tilskudd i Skys stall, som de to første årene har manglet noe bredde i fjellene.

Moreno Moser, Liquigas (1990)
Liquigas har hentet inn flere spennende ryttere foran neste sesong, og mest spennende av de alle er Moreno Moser, nevø av legendariske Francesco Moser. Unge Moser er god i kuperte ritt og er svært offensiv. Den siste fjelletappen i fjorårets Baby-Giro vant han med en margin på nesten to minutter. Da snakker vi utklassing. I likhet med Battaglin fikk han muligheten som stagiaire forrige sesongen (i Liquigas) og brukte den til å vinne et ritt. Trofeo Gianfranco Bianchin kan ikke måle seg med Coppa Sabatini når det kommer til prestisje, men en sterk seier var det. Det var for øvrig hans fjerde for sesongen.

Rüdiger Selig, Katjusja (1989)
Rüdiger Selig skapte overskrifter da han som stagiairerytter hos Leopard-Trek vant Frank Vandenbrouckes minnesritt. Han ble også nummer fire i U23-VM og er kanskje den neste tyske spurtstjernen. Å gjenta Kittels debutsesong er selvsagt alt for mye å håpe på, men han er god nok for en seier eller to allerede dette året. Da Leopard-Trek slo seg sammen med RadioShack ble det ikke plass til Selig, og da så Katjusja muligheten til å hente talentet. Det blir spennende å følge spurttrioen Selig, Kristoff og Galimzyanov i 2012.

Luke Durbridge, GreenEdge (1991)
Regjerende verdensmester i U23-klassen på tempo. Et råskinn av en rytter som kan produsere flere watt enn de fleste andre. Har fortsatt veldig mye å hente i landeveisritt, men på tempo vil han ta nivået med en eneste gang. Kan utfordre Tony Martin og Fabian Cancellara om tempokronen om et par år. Var selvskreven på GreenEdge og er et av de største talentene Australia har produsert de siste årene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Michael Hepburn, GreenEdge (1991)
En tempokanon og spurtfenomen som kan ta sykkelverden med storm allerede denne sesong, på tross av at han kun er 20 år. Tok bronsen på tempoen i U23-VM til tross for fall underveis. Stortalentet er en aldri så liten hissigpropp, noe han beviste da han ble sendt hjem fra Tour de l’Avenir etter å ha feiret sin andre etappeseier på litt vel brutalt vis. Utvilsomt en vinnerskalle, som sikkert får mange gode tips av veteranen Robbie McEwen neste sesong. Er «gal» nok til å mestre det meste han blir kastet ut i.

Luke Rowe, Team Sky (1990)
Seier i ZLM Tour og på den sjuende etappen i Thüringen rundfahrt toppet året for den sterke allroundrytteren. Team Sky måtte se at den britiske bronsevinneren fra U23-VM, Andrew Fenn, gikk til Omega Pharma-Quick Step, men kunne i hvert fall trøste seg med at de fikk kloa i Luke Rowe. Flasket opp i det britiske sykkelsystemet var det kanskje ingen overraskelse. Rowe markerte seg i fjor ved å være utrolig stabil. Han har kjørt sterkt og vært i toppen i omtrent alle de store talentrittene.