Gå til sidens hovedinnhold

- Selvfølgelig er det ikke greit

Thor Hushovd reagerer på at en norsk doper fikk kjøre VM med ham i 2002.

Som daværende sportssjef i Norges Cykleforbund var det Svein Gaute Hølestøls ansvar å ta ut den norske troppen til VM i belgiske Zolder for snart ti år siden.

I tempodisiplinen kjørte Steffen Kjærgaard inn til 22.-plass, mens en ung Thor Hushovd ble nummer 40.

Problemet var at landslagssjefen på det tidspunktet visste at Kjærgaard dopet seg fra tiden i Chicky World. Tirsdag innrømmet han også at misbruket fortsatte i US Postal og han bedrev med mikrodosering av EPO i den aktuelle sesongen.

procycling.no konfronterte Hølestøl med denne problemstillingen onsdag ettermiddag.

- Du kjente til at Steffen Kjærgaard dopet seg, men du fortalte det aldri til noen. Hvordan kan det ha seg?

- Det handlet vel om at jeg ikke ville avsløre en kompis, sier Hølestøl til procycling.no.

- Var det den eneste refleksjonen du gjorde rundt det?

- Jeg fikk ikke penger av ham og ble ikke truet, så ja: Det er ingen andre grunner jeg kan komme på.

- Burde selvsagt sagt ifra
Thor Hushovd snakket med pressen om Kjærgaard-saken i Grimstad, onsdag. Her ga han uttrykk for at denne dopingsaken «går mer inn på ham enn tidligere».

Han uttrykte også en følelse av at «norske sykkelryttere har mistet mye tillit etter at en av de få sykkelproffene er tatt for EPO bruk».

procycling.no benyttet sjansen til å spørre om hvilke tanker han har gjort seg rundt det faktum at Norge sendte en utøver de visste hadde benyttet seg av doping til et internasjonalt mesterskap, og at på til som Hushovds lagkamerat.

- Hvis han visste om det, så er det en sak i seg selv, svarte Hushovd.

- Han kjente også til dopingbruket, og sa ingenting da Steffen fikk jobben som sportssjef. Er du enig i at han som idrettsleder burde reflektert rundt dette?

- Ja, han burde selvsagt ha sagt ifra. Jeg tror han valgte å legge det ansvaret over på Steffen selv.

- Er det greit da, siden de to var venner?

- Nei, selvfølgelig er det ikke greit. Når du ser på det i ettertid, burde han selvsagt jobbet for å ansette noen andre.

Tar selvkritikk
Hølestøl presiserer at han ikke var involvert i ansettelsen av Kjærgaard som hans etterfølger. Det ansvaret hadde den daværende sykkelpresidenten Erik Aarethun.

Han tar likevel selvkritikk for sine handlinger som sykkelsjef, og spesielt med tanke på mesterskapet i Zolder.

- Føler du det var riktig av deg å ta en rytter du visste dopet seg til for eksempel VM i Zolder i 2002?

- Nei, det var det ikke. Jeg kjente ikke til noe av det Steffen drev med i US Postal. Etter at vi skilte vei, har vi ikke diskutert det og jeg har ikke hatt kjennskap til det han gjorde. Det var mye fokus på antidoping i den perioden og det kunne jo være at han hadde gått på den reine stien. Det var veldig mye fokus på det, både i Norge og i utlandet. Han kunne ha vært ren mellom 2001 og 2003, for å si det sånn.

- Angrer du på at du ikke sa ifra da Steffen ble ansatt som sportssjef i 2006?

- Det er selvsagt at man angrer litt på det nå, og skulle gjort noe allerede tilbake i 1998. Jeg kunne truet Steffen med å offentliggjøre det han var på vei til å gjøre. Jeg burde ikke tatt ham med til VM og heller ikke latt ham ta del i noe i regi av forbundet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tror folk er mer opptatt av Lance
Hendelsene markerer i dag et mørkt kapittel i norsk sykkelhistorie. Hølestøl var sportssjef fra 2000 til 2006, mens Kjærgaard overtok staffetpinnen de neste seks årene.

Hushovd er ikke spesielt begeistret over valgene noen av dem har tatt.

- Hvor ubehagelig er det å høre at en du har syklet sammen med og en som har vært landslagssjefen din har brukt doping?

- Det er ubehagelig. Jeg synes det er rart at når man har konkurrert i for eksempel NM, så har man konkurrert mot noen som har jukset. Det hadde jeg ikke regnet med. Det kan godt hende jeg har vært naiv, men sånn har jeg valgt å tenke på den saken. Men ja, det overrasker meg.

- Hvor mye skader det Norges anseelse i utlandet at vi har hatt disse to sportssjefer de siste 12 årene?

- Hvis jeg skal være ærlig, så tror jeg folk der ute er mye mer opptatt av hva Lance Armstrong har gjort, og hvordan den saken utvikler seg, enn Steffen Kjærgaard. For oss som er involvert i det, som for eksempel sykkelpresidenten som ikke var klar over det, så er det en stor miss for Norge. De valgte å stole på dem og da gjorde de en miss den gangen.

- Gjør det saken ekstra ille at han har hatt lederansvar i norsk sykkelsport?

- Ja, det er det ingen tvil om. Han har fått den jobben og den rollen etter hva han har prestert. Jo bedre du presterer, og jo større navn du får, jo lettere kan du komme frem i livet. Han har gjort det på en måte for å få den jobben. Kanskje har han også lagt det bak seg, og tatt på seg oppgaven som en flink sportssjef. Men når han uttaler seg som en antidopingarbeider og etterpå innrømmer alt dette, så kommer man selvfølgelig i et veldig dårlig lys.

Sykkelpresidenten: - Forkastelig
President Harald Tiedemann Hansen ble sykkelpresident i 2008. Han var dermed ikke ansvarlig for ansettelsen av verken Kjærgaard eller Hølestøl.

Han tar likevel sterk avstand fra måten Hølestøl håndterte informasjonen han satt på om sin arvtaker.

- Det synes jeg er helt forkastelig.

- Jeg har ingen forståelse for at han har prøvd å holde dette tilbake. Hvis han har visst om dette, burde han ha fortalt det til sykkelforbundet. Han har til de grader ført de som satt i forhandlinger med Steffen Kjærgaard bak lyset.

- Hva får disse valgene å si for sykkelsportens omdømme i Norge, tror du?

- Jeg tror både troverdigheten og omdømmet vårt har fått seg en knekk etter denne saken, medgir han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kjente ikke til dopingbruk
Tidligere president Erik Aarethun innrømmer at Hølestøl burde informert forbundet tilbake i 2006.

- Jeg er veldig overrasket over at han ikke brakte det til torgs. Det er ikke sikkert utfallet av den ansettelsen hadde blitt slik, om vi hadde visst det.

Han forsvarer likevel valget av Kjærgaard:

- Vi hadde ingen kunnskap om at Steffen hadde brukt noe som helst. Det var tre søkere til jobben, og han hadde allerede vært inne som leder på U23- og juniornivå. Han var godt kvalifisert og tok trenerkurs på veldig høyt nivå. Fra 1994 hadde vi en policy om at vi skulle rekruttere trenere og sportssjefer fra eget nivå. Atle Kvålsvoll, Svein Gaute Hølestøl og Steffen Kjærgaard var et ledd i denne satsingen.

- Verre å bruke Tysse – enn Kjærgaard
I forhold til Hølestøls VM-uttak har Aarethun en annen holdning. Han mener det ville ha vært vanskelig å holde Kjærgaard utenfor mesterskapet uten en positiv dopingprøve.

For å forklare sitt ståsted trekker han en parallell til Erik Tysse-saken. Tysse ble utestengt for bruk av CERA, men fikk likevel stille i OL i Norge etter at blant annet Norges Friidrettsforbund arrangerte et stevne hvor han kunne innfri OL-kravet.

- Er dette verre når det gjelder sykkelsport enn kappgang? spør Aarethun retorisk.

- Man må følge lovene som gjelder for internasjonal idrett også når man gjør landslagsuttak. Norsk idrett er del av en organisasjon og et system som gir anledning til at dopingtatte utøvere får delta i OL, VM og andre mesterskap. I Norge har vi heldigvis vært forskånet mye av dette, men hvis vi skulle ha utelatt utøvere som ikke har testet positivt, måtte vi ha laget egne regler for å omgå problemet. Jeg mener det var en «mindre forbrytelse» å sende Kjærgaard til Zolder, enn det var å sende Tysse til London, spesielt ettersom norsk idrett stiller opp ekstra slik at han skal få delta i lekene, sier Aarethun.

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er den endelig på lager igjen

Kommentarer til denne saken