RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Send sytepavene dit pepperen gror

Foto: Terje Bendiksby (Scanpix)
Sist oppdatert:
KOMMENTAR: Alanzinho og Marek Sapara har mer til felles enn at de er gode fotballspillere.

- Jeg har ikke motivasjon nå. Jeg er veldig trist, og jeg vet ikke når tristheten vil gi seg. På banen er jeg en spiller som har behov for å være fornøyd og glad. Det er jeg ikke nå, sa Alanzinho til Aftenposten for en uke siden.

Stabæk hadde akkurat stoppet overgangen til tyrkisk fotball, fordi de var i tvil om de ville få pengene Trabzonspor faktisk hadde sagt de skulle betale. Den lille brassen, som har sjarmert norske fotballsupportere i senk de siste sesongene, slapp pressekorpset inn i sin egen stue for å klage sin nød.

Dagen etter var Alanzinho solgt, reiseklar og smilende.

Pengene lokker
Nå er det Rosenborgs Marek Sapara som er i samme situasjon. Tyrkiske Besiktas har angivelig budt 25 millioner kroner, men Rosenborg vil ikke selge sin midtbanejuvel, fordi det vil være umulig å erstatte ham før overgangsvinduet stenger.

- Jeg prøver å glemme alt. Jeg er svært trist over at det ikke ble noen overgang. Jeg har nesten ikke energi til å trene, sa Sapara til Nettavisen søndag ettermiddag. Etter at Rosenborg kom til La Manga før helga, har slovaken tilsynelatende brukt mer energi på å snakke med journalister om sin nitriste skjebne enn han har brukt på å komme tilbake i kampform etter vinterens skader.

Det er ikke vanskelig å forstå ønskene til Alanzinho og Marek Sapara. Ikke at fotballen i Tyrkia er så mye bedre enn i Norge. Men det er litt varmere der nede.

Og ikke minst er lønningene bedre. Mye bedre. (Her er det for øvrig verdt å nevne at både Sapara og Alanzinho har/hadde til både smør på brødskiva og salt i grøten i Norge også.)

Selg Sapara – dyrk Skjelbred!
Jeg tror Rosenborg gjør smart i å gjøre som Stabæk gjorde. Vel er Marek Sapara en god fotballspiller. Veldig god, til og med. Men noen David Beckham er han tross alt ikke.

I likhet med Alanzinho er han for eksempel vesentlig mer interessert i å løpe framover enn bakover, og mye mer ivrig med ball enn uten.

Kanskje gjør Rosenborg uansett lurt i å dyrke Per Ciljan Skjelbred offensivt sentralt på midtbanen i 4-2-3-1-systemet Erik Hamrén jobber med å drille inn?

Å bygge laget rundt en kronisk misfornøyd utlending, som uansett vil ønske å sette seg på første fly sørover så fort muligheten byr seg til en større lønningspose, er i hvert fall ikke god indremedisin.

Lite påvirker en prestasjonsgruppe mer i negativ retning enn surmuling blant dem som skal bidra. Skal Rosenborg gjenerobre posisjonen som Norges beste fotballag, må de bygge med spillere som brenner for oppgaven. Spillere som blør for drakta.

Dit pepperen gror
Å være fotballspiller er for lengst blitt et yrke. Man kan ikke forvente at en brasilianer skal være lojal overfor Stabæk eller at en slovak skal være lojal overfor Rosenborg.

Men man kan forvente at Alanzinho og Marek Sapara som godt betalte yrkesutøvere ikke løper rundt med verandaleppe på treningsfeltet og sutrer i media fordi arbeidsgiverne, som de faktisk er under kontrakt med og som betaler dem god lønn, ikke betingelsesløst lar dem gå.

Når de likevel ikke er så profesjonelle, er det kanskje like greit å la sytepavene fare. Til et land der pepperen gror.

Tyrkia, for eksempel.

Les flere kommentarer her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere