BÆRUM (Nettavisen): På herresiden har Norge to av de aller største friidrettsstjernene i Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen, men på kvinnesiden har de store profilene uteblitt.

Nettavisen møter én av dem med størst sjans til å nå helt opp. Andrea Rooth har allerede tatt gull i U20-EM i 2021. Med faren Vegard som trener, terpes det på de små detaljene som skal gjøre henne til den beste.

Det er en blid og utadvendt jente som møter Nettavisen. Høydehopp står på programmet denne treningsøkta. Faren filmer, motiverer og kommer med innspill, men listen rives stadig. Smilet forsvinner og blikket blir stadig mer fokusert. Når treningen er ferdig forteller Andrea at hun må jogge ned en runde «for å få tilbake humøret».

Sommerens EM-debut endte i tårer da hun ble diskvalifisert for tjuvstart. Norge satt igjen med seks medaljer, samtlige på herresiden. I friidrett har ikke kvinnene tatt medalje i store mesterskap på en årrekke.

Les også: Nettavisen erfarer: Tsjekkisk storklubb vil kjøpe Odd-profil

Samtidig opplever norsk kvinneidrett at de største profilene har lagt opp og generasjonene etter sliter med å leve opp til forventningene. På VGs årlige 100-liste var det kun to kvinner blant de 15 beste, inkludert Therese Johaug som la opp i fjor.

Tidligere i år reagerte Rooth på bildene fra Idrettsgallaen.

– Da jeg så på Idrettsgallaen, var det sånn: «Å nei, nå forsvinner Therese Johaug, hva gjør vi nå?» Jeg er for så vidt litt enig, selv om vi har andre profiler også. Men på kvinnesiden er det kanskje ikke like høyt nivå som på herresiden, så det er klart vi må gjøre noe med det, sier hun til Nettavisen.

21-åringen håper nå at hun blir kvinnens nye nummer én.

– Det er på tide hvert fall, og jeg takker ikke nei. Absolutt ikke, sier en offensiv 21-åring.

Ut mot mediekultur

Selv om superstjernene Warholm og Ingebrigtsen nyter godt av solide sponsorkontrakter, så gjelder ikke dette for alle utøvere. Derfor deltar Norges Friidrettsforbund i prosjektet «Like Muligheter» for å fremme likestilling innen idretten, spesielt for kvinner.

I løpet av de siste årene har det vært en økning i antall kvinnelige idrettsutøvere som markedsfører seg selv på sosiale medier. For eksempel har den tyske løperen Alica Schmidt over 3,5 millioner følgere på Instagram, og det samme kan sees innen flere idrettsgrener, inkludert skøytesporten, hvor Jutta Leerdam har over fire millioner følgere.

– Jeg er hundre prosent idrettsutøver. Nå håper jeg folk skjønner det. Jeg er ikke en influenser eller modell. Jeg liker å vise folk hverdagen min og det jeg driver med, men jeg jobber ekstremt hardt for å stå her og gjøre jobben min, så jeg håper folk skjønner det nå. Det er en tøff jobb, uttalte Schmidt til Nettavisen i sommer.

Rooth forteller at hun poster mye friidrettsrelatert, og at hun har skjønt at følgerbasen øker på grunn av idretten hun driver med. Samtidig påpeker hun at Instagram ikke er arbeidsplassen hennes, og er motstander av at enkelte kvinnelige idrettsutøvere må promotere seg selv for å få sponsorinntekter.

– Sånn synes jeg ikke at det skal være i det hele tatt. Jenter har ofte en idrettskarriere som går opp og ned, og det skal man ha veldig stor respekt for. Hvis det er sånn at jenter må promotere seg mer på Instagram for å få et ansikt utad, så synes jeg man må tenke om man kan gi noe mer støtte eller hjelpe dem noe mer på veien, og at man må jobbe for at det ikke skal bli for stort frafall på jentesiden fordi at de ikke kan satse like mye som guttene grunnet den økonomiske støtten, sier Rooth.

Frykter ikke Ingebrigtsen-situasjon

Rooth-familien er en stor friidrettsfamilie og har tidligere blitt sammenlignet med Ingebrigtsen-familien. Til tross for at faren til Andrea har tilbudt henne til andre trenere, så har han aldri blitt byttet ut. For brødrene-Ingebrigtsen skar det seg med faren Gjert, som ikke lenger trener sønnene.

– Vi tar det som en selvfølge at det ikke skjer mellom oss. Det er litt annerledes også, vi er jo to forskjellige familier. Pappa og jeg har en veldig fin dynamikk. Jeg sier det jeg mener og legger ikke noe skjul på det. Jeg tror det er en fordel med foreldre som trenere siden det ikke er noen følelser som skal undertrykkes om det går dårlig på trening. Jeg ønsker gjerne å få det til, og da kan det absolutt være et forstyrrende element om jeg ikke får utløp for de følelsene, mener 21-åringen.

– Så dere frykter ikke at far-datter-forholdet skal ryke på grunn av friidretten?

– Nei, absolutt ikke. Det blir en annen relasjon enn det blir for veldig mange andre. Det er klart at man blir mer som et gammelt ektepar, man er oppå hverandre mye mer enn mange av mine venninner er. De er mye mindre med foreldrene sine. Jeg er mye mer med familien min enn det veldig mange andre er på grunn av friidretten.

Les også: Warholm om kjærestens rolle: – Mer enn «dama til»

Heller ikke faren Vegard frykter det gode forholdet til datteren skal ryke. Han mener det har blitt et tillitsforhold, og synes det er fantastisk å reise verden rundt med datteren. Selv hadde han ikke trodd han skulle få trene datteren på det nivået Andrea er på nå, og mener jenter er lettere å hanskes med enn gutter.

– Jeg har snakket med Gjert og har veldig respekt for jobben han og familien har gjort, og det samholdet de har hatt. Jeg husker Gjert sa det, det er forskjell på å trene gutter og jenter, og gjennom min trenerkarriere på 40 år kan jeg slå fast at det er forskjell. Guttene er rake pucker, mens det er noen flere tanker rundt det man sier på jentesiden.

Tok til tårene

I vinter har Andrea Rooth fått en solid start på innendørssesongen. Til tross for at pilene stort sett har pekt oppover så langt i karrieren, fikk talentet seg en skikkelig knekk da hun tabbet seg ut under EM i München. Hun opplevde marerittet da hun ble diskvalifisert for å ha startet for tidlig.

– Nei, det er feil. Det var den tyske starteren som var altfor treg til å skyte, spøker faren fra siden.

– Han bare tuller som vanlig. Det var jo helt krise i stevnene etterpå. Jeg har vel aldri gjort det dårligere. Det gjør at man på en måte må jobbe seg litt tilbake. Starten har alltid vært min forse, og at noe sånt skjer og at det skal ødelegge min start, har ikke vært noe hyggelig. Jeg velger å tro at jeg er en som er ganske flink til å gå videre her i livet.

Hun forteller at timene og dagene etterpå var tunge. Like etter tjuvstarten ble hun overrasket over hvor mange mediehus som ønsket å snakke med henne, og erkjenner at det var vanskelig å kontrollere følelsene.

– Jeg tenkte: «Herregud, hvem er det som er interessert i det tullet her?». Jeg hadde tjuvstartet og dummet meg ut, så skal plutselig alle høre på hva jeg har å si om det. Sikkert enda flere enn om jeg hadde lykkes, følte jeg der og da. Det var en kjip dag der jeg både skulle legge opp og litt av hvert.

Les også: Retter kritikk mot Marcus og Martinus-tilrop

Til tross for en skikkelig nedtur, gjennomførte Rooth resten av stevnene hun hadde planlagt forrige sesong. Selv om resultatene uteble, mener hun at perioden var lærerik. Nå ser det langt lysere ut igjen, og Rooth trenger ikke lang betenkningstid på hva som er det ultimate målet i karrieren.

– Det er å bli best i verden, ta OL-medaljer og kanskje et gull. Rekordene fyker i taket, men man har de i tankene. Så lenge man har progresjon, så er alt mulig, sier hun avslutningsvis.