RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Magnus, og alle oss andre

Sist oppdatert:
Denne boken bør enhver sjakkinteressert ha i hyllen, ifølge anmelderen.

"Mesteren", Forlag: Cappelen Damm. Arne Danielsen (2010), 190 sider

Anmeldt av Kristian Trygstad

En av de største utfordringene jeg har hatt som sjakkspiller har vært å forklare andre hvorfor jeg synes akkurat sjakk er fascinerende. Hjemme ble jeg tidlig møtt med bekymret undring over at jeg ville ofre påske- og vinterferier på fjellet til fordel for å sitte bøyd over et bord med noen brikker på, og enda mer uforståelig var det nok at jeg også ville ødelegge de beste sommerdagene på samme måte.

Mens foreldre ønsker å tro det beste om sine barn, har ikke venner det samme utgangspunktet, og overfor dem har jeg virkelig måttet slite med å forklare hvorfor jeg synes nettopp sjakkspilling er en god måte å bruke ferier og fritid på.

I sin nye bok Mesteren ønsker Arne Danielsen å gjøre jobben lettere for meg og andre med det samme problemet. Boka inneholder ingen av Magnus Carlsens sjakkpartier, men med en beskrivelse av Magnus Carlsens bravader som ramme og rød tråd beskriver Arne sjakkspillet, sjakkspillerne og sjakkmiljøet.

Her er bokens Facebook-side

Det er mange som har skrevet om Magnus og hans tross alt ganske korte sjakkarriere. Simen Agdestein har gitt ut boka Sjakkvidunder , og Magnus-nyheter fyller massevis av spaltemeter både i norsk og internasjonal presse. Da jeg søkte på ”Magnus Carlsen” på google, fikk jeg for eksempel 247 000 treff, mens et tilsvarende søk på ”Ole Gunnar Solskjær” ga 244 000 treff. Trenger jeg si mer?

Flere anmeldelser:

- En genialt enkelt bok

- Et sjeldent godt kjøp

- For deg som har peiling

- Sjakkboken for de med dårlig tid

- Han har gjort det igjen

Et naturlig utgangspunkt for en anmeldelse som dette er derfor å se om forfatteren rettferdiggjør at det skrives enda mer om Magnus Carlsen. Det synes jeg han gjør, ikke minst fordi Arne Danielsen ikke har ikke skrevet en biografi om Magnus, men har hatt en annen innfallsvinkel.

I Mesteren settes Magnus Carlsens bragder i et perspektiv. Leseren får forfatterens syn på sjakk som spill, sjakkens historie (internasjonalt og i Norge) og betraktninger om hvorfor så mange fascineres av sjakk og av Magnus Carlsens seiersgang. Som forfatteren selv skriver innledningsvis:

”Et hovedmotiv for å skrive denne boka er å forsøke å forklare hvilke faktorer – både ytre og indre – som ligger bak denne utrolige prestasjonen. Fenomenet Magnus Carlsen er vanskelig å forstå selv for en dreven sjakkveteran, hvor utilgjengelig må det da ikke virke for folk som ikke er spesielt kjent med sjakkspillet?”

I denne rammen synes jeg absolutt vi tåler en ny bok om Magnus.

Når denne boka skal anmeldes, er et også vanskelig å komme utenom en av de få kritiske røstene til Arne Danielsens bok, nemlig Sjakkfantomets. Sjakkfantomet viser til at Mesteren ikke er en bok for sjakkspillere, og at den heller ikke har noen ambisjon om å gi leseren innblikk i hva som gjør Magnus Carlsens sjakkspill så storslått. Sjakkfantomet mener derfor at boka inneholder for mye ”hummer og kanari” til å være en bok om Mesteren Magnus Carlsen.

Denne vurderingen deler jeg ikke. Sjakkfantomet er en av dem som følger Magnus tettest, og han gjør en framifrå jobb med å formidle sjakk til sjakkspillere, men denne gangen mener jeg han bommer litt på ballen.

Slik jeg leser Arne Danielsen, har han ikke ønsket å skrive en sjakkbok, men en bok om sjakk, og vi sjakkspillere må tåle at sjakkspillet beskrives i litterær form. I en bok om som beskriver bakgrunnen for at en nordmann kan tre frem som verdens beste sjakkspiller og forsøker å gi en forklaring på hvorfor både østlige og vestlige deler av verden trykker Magnus til sitt bryst, mener jeg videre at det absolutt er rom for avstikkere innom ulike temaer som skolesjakk, kald krig og sjakklinja på NTG.

Sjakkfantomet stiller også spørsmål ved hvem som er målgruppen for en slik bok, og svaret på det tror jeg er at målgruppen er alle de som er nysgjerrige på sjakk og ønsker å vite mer om hvorfor en sjakkspiller kan kåres til årets idrettsutøver i Norge. Riktignok er jeg ikke helt sikker på om en lesere uten sjakkbakgrunn vil få utbytte av alle de sjakklige beskrivelsene, men kanskje vil spørsmålene som måtte dukke opp i denne sammenheng vekke disse lesernes nysgjerrighet.

Alle slike spørsmål kan man også lett få svar på andre steder, for eksempel hos den sjakkfrelste vennen eller i en lærebok om sjakk. Når Arild Rønsen – som i denne sammenhengen må omtales som en mann av folket – skryter av boka i Klassekampen, er det også et godt tegn på at det er en målgruppe for en bok som denne.

I tillegg til denne gruppen mennesker tror jeg mange sjakkspillere vil ha mye glede av å lese Mesteren. Selv om vi vet godt hvordan brikkene flytter og hva en sjakklokke er, har Arne Danielsen samlet sammen mye annen relevant informasjon som jeg tror flere enn meg vil sette pris på og kan ha godt av å ta til seg.

En side ved boka som etter min mening løfter den, er at forfatteren underveis har fått god dialog med Henrik Carlsen, Magnus’ far. Dette gir boka en ekstra dybde, og vi får blant annet innblikk i oppveksten, betraktninger omkring barneoppdragelse og sjakklige og ikke-sjakklige episoder fra familien Carlsens rundreise i 2003/2004. Jeg ber også alle dere som tror man kan bli verdens beste bare på grunn av talent og medfødte egenskaper, merke dere Henrik Carlsens svar på spørsmålet om hvorfor Magnus har blitt så god:

”Henrik mener at hemmeligheten bak sønnens utrolige sjakkariere dermed er avslørt, hemmeligheten består rett og slett i at det ikke eksisterer noen hemmelighet. Fremgangen kom raskt, men var fullt forståelig. Den hadde klar sammenheng med innsats og intensitet. Det kom egentlig ingen uforklarlige sprang eller åpenbaringer underveis. Konklusjonen er at læring tar tid og krever tålmodighet. Eksepsjonelle prestasjoner krever eksepsjonell innsats i tillegg til talent og interesse, men utgangspunktet må være tid og tålmodighet, understreker Henrik.”

Så til alle ambisiøse talenter: Beklager, det er ingen snarvei til suksess.

Arne Danielsen har også fulgt Magnus live i flere av turneringene han har deltatt i, og vi får forfatterens innsidebetraktninger fra disse turneringene. Arnes betraktninger er ikke alltid de samme som den jevne sportsjournalists, noe som setter en ekstra spiss på fremstillingen. Jeg likte for eksempel godt Arnes beskrivelse av Ruslan Ponomariov under turneringen i Romania, og av sjakkspillernes fotballturnering samme sted. Slike historier får ikke alltid spalteplass i Chessbase (selv om Chessbase for noen år siden ga Sergey Tiviakov lov til å fortelle om den gangen han møtte aliens i pyramidene i Egypt).

I Mesteren løfter Arne Danielsen også frem til diskusjon en del fordommer mot sjakken, som nerdestempelet og mistroen til at friske mennesker kan fordype seg såpass i et spill. Blant episodene som trekkes frem, er den såkalte ”Toiletgate-skandalen” fra matchen mellom Kramik og Topalov, og en del andre uheldige episoder hvor sjakkspillere har vært involvert.

I en såpass grundig skildring av sjakkmiljøet, mener jeg man ikke kommer unna slike beskrivelser av sjakkens særegenheter. Flere av historiene er allerede kjent, og historiene fortelles med humor og varme på leserens premisser. Det er heller ikke alltid slik at panegyrisk skryt virker mer overbevisende enn en reflektert og balansert fremstilling.

Samlet sett mener jeg dette er en bok som fortjener plass i enhver sjakkelskers hjem. Mesteren er proppfull av informasjon formidlet på en lettfattelig måte med glimt i øyet. Boka passer for sjakkspillere som ønsker økt innsikt i hvorfor så mye av tiden forsvinner over brettets 64 felter, men den passer også for alle dem som må slite med oss sjakkspillere og lurer på hva som egentlig går av oss.

Gjør som over 1000 andre e- følg oss på Facebook:

HTML EMBED
FB.init("e6253cc5dae49ef63226bfc093de3ad3");

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere