*Nettavisen* Sport.

«Sjiraffen» fikk en på trynet

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Jeg var ikke forberedt på dette, innrømmer den dobbelte bronsevinneren.

05.03.11 13:18

HOLMENKOLLEN (Nettavisen): Mikko Kokslien har først i en alder av 25 år fått sitt store gjennombrudd. Da VM i Oslo startet, var han Norges største medaljehåp i kombinert. Sånn må det nesten bli når du ligger på andreplass i verdenscupen.

Men mesterskapet på hjemmebane ble en nedtur.

Han ble nummer seks i det første individuelle rennet og nummer elleve i det andre.

Fredag bommet han fullstendig i hoppet og gjorde medaljesjansen liten i den siste lagkonkurransen.

Lærerikt
Hoppmissen ble imidlertid rettet opp med et fantastisk langrenn, som bidro til at Norge kunne ta bronse for andre gang av to mulige i Oslo-VM.

- VM har vært skuffende. Og lærerikt, oppsummerer Kokslien overfor Nettavisen.

Han reiser hjem til Lillehammer som en klokere mann.

- Før VM var det veldig sånn at når folk begynte å snakke om VM og forventninger, gikk det rett igjennom hodet. Men da jeg kom hit, da VM plutselig ble litt nærme, tok det fem sekunder før det gikk igjennom hodet.

De fem sekundene var nok til at fokuset ble forstyrret.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

Sjiraff i sporet
Nå skal han tilbake til idrettspsykologen Britt Tajet-Foxell, som også har vært til stor hjelp for Marit Bjørgen. Et av triksene som har hjulpet Bjørgen, er å se for seg at hun er en tiger.

Kokslien ser også for seg at han er et dyr.

- Jeg er et dyr i langrennsløypa. Et dyr med jævlig lange bein. En sjiraff. Det var det jeg identifiserte meg med. Jeg har liksom litt seige, lange klyv, smiler Kokslien.

- På hvilken måte hjelper dette?

- Det er for å ha en enkel pekepinn hvis du kommer litt ut av fokus.

Uforberedt på trykket
- Hva vil du ta opp med Tajet-Foxell neste gang?

- Vi skal evaluere det som har skjedd her. Det har jeg lyst til å ta med henne først. Men jeg kan nok si at jeg ikke var helt forberedt på hvor mye trykk det skulle være her. Jeg fikk det litt i trynet, erkjenner Kokslien, som fyller 26 år førstkommende torsdag.

Han var fryktelig langt nede etter hoppmissen, men fikk hjelp av lagkameratene til å komme seg over kneika før langrennet startet.

- Jeg var skikkelig forbanna og skuffa, men jeg har nok vært lenger nede før. Nå er jeg mye sterkere mentalt. Jeg har en mye større plattform. For noen år siden var det kanskje sånn at det ville hengt ved meg i en måned. Nå er jeg ferdig med det.

Les også: - Man får perspektiv på livet

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

Mange lyspunkter
Han har ingen problemer med å finne lyspunkter å ta med seg hjem. Bronsemedaljene. Opplevelsen av å stå foran titusener av mennesker på Universitetsplassen.

- Det var helt rått på medaljeseremonien! Det er så stilig! Dette er jo det samme som alle sier, men det er ganske fenomenalt. Du er ganske privilegert når du står der og får alles øyne rettet mot det og de jubler. Det er helt sykt.

Og han gleder seg over at gjennombruddet tross alt har kommet – endelig.

- Jeg har jo løfta meg noe vanvittig. Uansett har jeg hatt en bra sesong. Jeg hadde lyst til å prestere i VM, selvfølgelig, men det er ikke bare å plukke hjem medaljer. Jeg har prøvd, sier Kokslien til Nettavisen.

Og legger til:

- Jeg har fortsatt igjen et par renn i Lahti. Da skal jeg fighte for andreplassen i verdenscupen mot Felix Gottwald. Den skal jeg faen meg ta! sier «sjiraffen».

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.