Gå til sidens hovedinnhold

Sjokktider i storslalåm skaper reaksjoner: Nå svarer FIS

Samtlige vinnere de siste 15 årene i Adelboden hadde alle havnet sist av dem som kom i mål i finaleomgangen - begge dager. Nå ønsker FIS å ta grep.

Stjerneskuddene Lucas Braathen og Atle Lie McGrath endte begge opp med røket leddbånd i kneet etter fall i fredagsrennet i sveitsiske Adelboden og er ute resten av sesongen etter hver sine operasjoner. Amerikaneren Tommy Ford falt i lørdagsrennet og ble flydd ut av bakken i helikopter. Han er også ute resten av sesongen etter et leggbrudd og mindre hode- og nakkeskader.

Les også: Braathen etter fallet: - Jeg skjønte det med en gang

- Hodeløst!

En som har reagert kraftig etter dette rennet er Henrik Kristoffersen. I et liveintervju med TV 2 etter førsteomgangen på lørdagen, satte Norge-profilen spørsmålstegn ved om rennet i det hele tatt kunne kalles storslalåm. Han påpeker at omgangstider på under 1:10 har han aldri vært på i Adelboden noen gang.

- Grunnen til at Lucas skader seg i går er at det går så fort. Jeg kan akseptere å bli skadet om jeg gjør noe feil, det er helt greit. Jeg synes så synd på Lucas i går, for det er ikke hans feil. Det går så fort over mållinjen. Det er helt hodeløst. Du ser med Tommy Ford i dag også, det går så fort over siste-henget. Når snøen er så aggressiv så blir det livsfarlig, sa Kristoffersen til TV 2 dagen etter ulykkene.

Han medga også at han selv rett og slett ikke turte å kjøre for maks maskin i det samme rennet. Kristoffersen syns synd på lagkameratene som nå går en lang opptrening i møte.

- 40 prosent av alle skader i alpint er kneskader. De kan være karriere-truende, sier Kristoffersen til Nettavisen, når vi tar kontakt for å følge opp saken.

Ser man tilbake på sammenlagttiden til de siste års storslalåmrenn i Adelboden, så er årets renn i særstilling raskest. Aldri før har vinnertiden vært så rask som den var de to rennene den helgen. Franske Alexis Pinturault vant begge rennene med en sammenlagt tid på 2:18.26 og 2:18.36. Tidligere har ingen vært i nærheten av å kjøre så raskt.

Faktisk så hadde samtlige vinnere de siste 15 årene alle havnet sist av dem som kom i mål i andre omgang i disse rennene - begge dager. Dette er noe som ikke overrasket Kristoffersen.

Les også: Kristoffersen klar for revansje i slalåm

- Ingen rask løsning på problemet

En som kan mer om dette enn de fleste er tidligere verdensmester i alpint, og nå teknisk ekspert hos det internasjonale skiforbundet (FIS), Atle Skårdal. Han kan bekrefte til Nettavisen at FIS nå ønsker å ta grep fordi hastigheten har gått så mye opp.

- Det er ingen rask løsning på dette problemet, sier Skårdal til Nettavisen.

Tidligere var det mange allroundere i alpintsirkuset, men det kom en endring på dette for rundt ti år siden. Da begynte flere utøvere å satse spesifikt på fartsgrenene. For at de rene fartsløperne skulle kunne konkurrere i storslalåm på lik linje med de rene teknikerne, forandret FIS reglene for innsvingen på skiene til 35 meter. Dette skulle gjøre at det ble enklere for fartsløperne, som jo er vant til stor radius på skiene sine. Få år senere gikk de tilbake på dette. Da radiusen ble større, ble det satt litt mer åpne løyper.

- Dette kan være en årsak for at fart har gått opp, sier Skårdal, før han forsetter:

- Men speed-gutta er vant med farten.

Den ene varianten av løypesett vil favorisere den ene gruppen med spesialister og et annet løypesett vil favorisere den andre. Uansett ønsker FIS å holde hastigheten på et nivå som ikke er farlig. Samtidig har utstyret blitt aggressivt, ifølge Skårdal. Det kan derfor gå fort på optimale forhold.

- Nå er det ikke noe reglement på hvordan et løypesett skal være, utenom antall porter i forhold til antall høydemeter på traseen, forteller Skårdal.

Regelverket er ikke spisset og det må eventuelt inn flere parametere, men det er ingen enkel oppgave, mener Skårdal. Løypesettingen må kunne gjøres raskt, spesielt inn mot den andre omgangen da treneren som setter løypa ofte bare har 20-30 minutter på seg.

- I dag er det juryen som godkjenner løypen etter den er satt, og stort sett blir den alltid godkjent. En løsning er at mer av ansvaret legges på løypesetter, sier Skårdal.

Les også: Smitteutbrudd stoppet Kitzbühel-slalåm - flyttes til Flachau

Fartskjørere på topp seks

Også Kristoffersen peker på reglene for innsving og lengde på skiene, og mener det kan noe å si for at farten har økt så kraftig. Kristoffersen understreker at de som gjorde det bra i storslalåmrennene i Adelboden, er løpere som normalt sett også er gode i fartsrenn.

- Pinturault, som vant begge rennene, har gjort det bra i Super-G. Odermatt er også god i fart. Meillard var topp 15 i Super-G i Bormio og Kilde er topp to i verden, om ikke best, i Super-G, sier Kristoffersen før han legger til:

- Zubcic er ikke egentlig så god i fart, men han er hard, og kjører på lengre ski enn oss andre.

Løperne Kristoffersen nevner var topp seks i begge storslalåmrennen i Adelboden.

Les også: Sesongen over for Aamodt Kilde etter korsbåndskade: - Det var som jeg fryktet

- Vanskeligste Super-G noen sinne

Det er blitt en liknende tendens i Super-G. Normalt sett kjøres de rennene i samme bakke som utfor-rennene og må derfor til dels følge samme spor. I utgangspunktet skal Super-G være en blanding av utfor og storslalåm. Det har vist seg å være vanskelig.

- De beste Super-G-rennene går i brede bakker, men det er det ikke mange utfor-traseer som er, påpeker Skårdal, før han forsetter:

- Det er det samme problemet der, farten må ikke bli for stor. Det skal være en miks av utfor og storslalåm.

Alpinkvinnene hadde sin forrige fartshelg i østerrikske St. Anton. Der ble det kjørt en fantastisk Super-G i god gammel stil, med både raske utforlignende deler og storslalåmsvinger i bunn.

- Løperne fortalte at det var den vanskeligste Super-G-en noen sinne, sier Skårdal.

- Det er hastigheten som er farlig

Kneskader er nokså vanlig i alpint, og er en fryktet skade, da utøverne fort er ute opptil rundt ni måneder med rehabilitering og opptrening. Noe av årsaken til at disse skadene oppstår mener Skårdal kan være at løperne naturlig nok blir slitne mot slutten omgangene. Kroppen ikke er like skjerpet og man kan lett kan komme ut av balanse - og da også utstyret lite tilgivende.

- Da blir reaksjonen skader, dessverre, sier Skårdal.

Ifølge Skårdal er FIS av samme oppfatningen som Henrik Kristoffersen, at de ikke ønsker mer fart i alpint generelt. Det er ikke farten som lager spenningen i alpint. Det handler dessuten om sikkerhet.

- Det er hastigheten som er farlig, påpeker Skårdal.

Les også: Port-bom ødela Lies palljakt

- Aggressiv snø

Trenerenen for de norske alpinherrene, Steve Skavik, forteller til Nettavisen at det var kaldt i Adelboden og at føret i årets renn var veldig aggressivt.

På spørsmål om han mener høyere hastighet var grunnen til at det ble en del skader, svarer han at han syns det er vanskelig å si om det er på grunn av hastigheten, snøen eller en løperfeil.

- Men det er jo klart, ser man på løypetidene, så kan man jo se at det er raskere der i år, sier han og legger til:

- Men det er vanskelig å si noe om det, alt er jo innenfor reglementet.

- Skal være litt forskjellig

Skavik forteller videre at i denne sesongen, hvor det ofte skal være doble renn, kan det være litt mer tilfeldig at det går ut tre mann samme helgen. I løpet av sesongen har man løyper som både har mye sving og løypeprofiler som åpner for mer fart.

- Jeg tror de fleste har en formening om at det skal være litt av alt. Det skal være litt forskjellig og ikke bare være det samme hver gang, sier Skavik, før han avslutter:

- Det blir jo utnevnt løypesetter én uke før hvert renn, som blir fordelt på antall nasjoner utover sesongen. Dette gjør at det blir vanskelig å gjøre noe med det, i så fall må det komme noen nye regler.

Renndirektør har en annen oppfatning

Renndirektør Markus Waldner i FIS er dog uenig med Kristoffersen i at løypesettingen er en del av problemet.

- Ja, det var raskt i Adelboden, men det er trenerne som setter løypa. Trenere som jobber med å sette løyper åtte måneder i året, og som er eksperter på dette. I Adelboden holdt de seg som vanlig innenfor regelverket, og da er det vanskelig for meg å gripe inn, uttalte Waldner til TV 2 forrige uke.

Renndirektøren medgir at han også er redd for hvor fort det går i rennene, men han mener at det er utstyret som er problemet, at det er utstyret - og ikke snøen - som er «aggressiv» og drar opp farten.

Waldners vurdering av de tre nevnte skadene er slik:

- Det var tre helt forskjellige episoder. For Lucas Braathen var det bratt og rakst, og en kompresjon. Men Tommy Ford var sen, og farten hans akkurat før fallet var ikke særlig raskt. Det er selvfølgelig skader vi skulle vært foruten, men det er viktig å separere hendelsene, forteller han. Waldner understreker at han liker engasjementet til Kristoffersen, og at han skal sette seg ned med landslagstrenerne i Kitzbühel for å diskutere løsninger, sier Waldner til TV 2.

- Fortsatt gode venner

Når Nettavisen konfronterer Kristoffersen med disse uttalelsene, forteller han at de to hadde en lang samtale etter uttalelsen til Waldner, og at de «fremdeles er gode venner».

- Trenerne setter taktisk for sine løpere og det er helt forståelig også, sier Kristoffersen til Nettavisen.

Denne helgen skal herrene til østerrikske Kitzbühel, hvor det er to utforrenn og et super-G renn på planen. Fredagen og lørdagens utfor sendes på TV 2 med rennstart klokken 11.30 begge dager, og søndagens super-G har rennstart 10.20 på samme kanal.

Kvinnene tar turen til sveitsiske Crans Montana hvor de, som herrene, skal ha utforrenn fredag og lørdag, og en super-G på søndag. Disse rennene sendes også på TV 2, med rennstart fredag og lørdag klokken 10.00 og søndag klokken 12.00.

Kommentarer til denne saken