Skal kjempe om OL-gull for landet han sviktet

Foto: Christian Petersen / AFP / NTB scanpix (2012 Getty Images)

Uten et ord stakk Jevgenij Malkin av fra familien, hjemlandet og moderklubben for å spille i NHL.

Uten at hans egne foreldre visste om det, hoppet Jevgenij Malkin av russisk ishockey i 2006, og flyktet til USA.

Han gjemte seg i en leilighet i Finland i flere dager, før han fikk amerikansk visum, og dro til Pittsburgh for å bli NHL-proff.

Åtte år senere er han kjent som en av verdens aller beste ishockeyspillere, og han ledet Pittsburgh Penguins til trofeet i verdens mest prestisjetunge hockeyturnering, Stanley Cup, i 2009.

Nå skal ha lede Russland – landet han en gang sviktet – til OL-gull på hjemmebane.

Se video av den fantastiske ishockeyspilleren nederst i saken!

Kaptein på storebror sitt lag
Malkin ble født i industribyen Magnitogorsk ved den sørlige delen av Uralfjellene i 1986. Han vokste opp med sine to hardtarbeidende foreldre og storebroren Denis.

Tre år gammel fikk han sine første skøyter av pappa Vladimir, og som femåring begynte han på Metallurg Magnitogorsk sin ishockeyskole, som ble startet opp etter Sovjetunionens fall i 1991. Etter at kommunismen forsvant, begynte idretten så smått å blomstre i den russiske byen, og de fikk endelig sin egen ishockeyarena, takket være investeringer fra to av byens industriherrer, Ivan Romazan og Viktor Rasjnikov. Disse to skulle fortsette å spytte massive summer inn i byens ishockeylag og dets kommende stjerne, Jevgenij Malkin.

Talentet hans ble oppdaget tidlig, og i begynnelsen av tenårene ble han flyttet opp til storebroren sitt lag. Der tok det ikke lang tid før han hadde kapret kapteinsbindet fra de eldre guttene.

Med Metallurgs juniorlag reiste unge Malkin verden rundt og hentet hjem pokaler, og da de fleste lagkameratene valgte studier fremfor ishockey, fikk Malkin en plass på klubbens B-lag. Der spilte han kun i noen få måneder før han 17 år gammel signerte en proffkontrakt.

I 2003/2004-sesongen fikk han spille regelmessig for Metallurg, og endelig fikk han råd til å flytte familien sin ut av den lille leiligheten de bodde i. Han kjøpte flott et hus i utkanten av Magnitogorsk, der naboene stort sett hadde langt bedre jobber enn hans egne foreldre. Malkin oppfylte også en drøm han hadde hatt hele livet, og kjøpte en liten valp som fikk navnet Geoffrey.

- Han hadde mast om å få en hund hele livet. Han skrev flere skolestiler om at moren hans ikke ville gi han en valp, minnes Natalia Malkin, moren til ishockeystjernen, ifølge Pittsburgh Post-Gazette.

Kort tid senere forlot Malkin det hele, uten å si farvel til verken Geoffrey, foreldrene, eller klubben som hadde fostret ham opp.

«Du har drept drømmen min»
I 2004 ble Malkin draftet som andre spiller totalt i NHL av Pittsburgh Penguins, men i den russiske ligaen klarte han ikke å gjenspeile dette. Metallurg matchet ham forsiktig, og i løpet av sine tre første sesonger i den russiske hockeyligaen, hadde han ennå ikke oppnådd 100 poeng.

Det var på tide å prøve seg et annet sted. Det mente i alle fall Malkin selv, og han ble oppfordret av den amerikanske agenten J.P. Barry til å flytte til USA før 2006/2007-sesongen.

Metallurg var på sin side ikke klar for å gi slipp på spilleren de hadde bygget opp helt selv, og som de hadde investert så mye penger i. De tilbød Malkin en ettårskontrakt med en lønn på 3,5 millioner dollar (over 20 millioner kroner), som ville gjøre ham til den best betalte spilleren i den russiske ligaen den sesongen, og overgå det Pittsburgh Penguins ville lønne ham. Etter denne ene sesongen skulle han få lov til å dra til NHL.

- Vi ønsket å vise fansen hvilken diamant vi hadde skapt, sa klubbdirektør Gennadij Velitsjkin.

Forhandlingene pågikk i ukevis, og både Jevgenij og foreldrene hans ble forfulgt av Metallurgs lagledere. Til slutt, klokken tre en augustnatt hjemme hos familien Malkin, fikk den russiske klubben signaturen de hadde jaktet så intenst på. Den da 20 år gamle Jevgenij orket ikke mer, og falt for det massive presset om å bli igjen i klubben som hadde skapt ham. Han skal ha sendt en tekstmelding til Velitsjkin samme natt, der han skrev «du har drept drømmen min!».

- Det var utrolig stressende. Jeg skjønner at han bare gjorde jobben sin, og ville at jeg skulle bli igjen i hjembyen min, men det ble for mye, har Malkin sagt i ettertid.

Måtte gjemme seg i flere dager
Noen dager etter at kontrakten hadde blitt underskrevet, dro Malkin med resten av Metallurg til Helsingfors i Finland for å forberede seg til den kommende sesongen.

Det ingen andre enn Malkin og den nevnte agenten, Barry, visste, var at dette skulle bli den ettertraktede hockeyspillerens billett bort fra Russland og Magnitogorsk. På flyplassen i Helsingfors snek Malkin seg bort fra resten av troppen, og gjemte seg i en leilighet i noen dager mens han ventet på amerikansk visum. Da dette var i orden, satte Malkin seg på første fly til Los Angeles.

Han ble dermed den første spilleren siden Nikolai Zjerdev i 2003, som hoppet av.

- Dette er terrorisme av idretten, raste Velitsjkin da han fant ut at hans største stjerne hadde stukket av.

Metallurg prøvde desperat å sikre seg i det minste en liten dispensasjon, men etter russisk lov kan enhver arbeidstaker forlate en arbeidsgiver med to ukers oppsigelsestid, selv om man er under kontrakt, og søksmålet mot Pittsburgh Penguins førte ingen vei. Den russiske klubben måtte innse at de hadde mistet den kommende superstjernen.

Det samme måtte Vladimir og Natalia Malkin, som satt igjen uten sønnen, men med et digert hus, og en hund de aldri hadde ønsket seg.

Historiens lykkelige slutt
Historien om Jevgenij Malkin og Metallurg Magnitogorsk har utrolig nok en lykkelig slutt. Malkin ble ganske umiddelbart den stjernen han hadde drømt om å bli i Pittsburgh Penguins, og Metallurg klarte å hente hjem trofeet i den russiske toppdivisjonen for første gang på seks år i den første sesongen etter at Malkin forsvant.

De to partene skværet opp da Metallurg innså at det ikke var noe de kunne gjøre, og i 2012 fikk de endelig sin betaling. Da NHL ble lammet av «lockout» forrige sesong, gjorde Malkin det klart at den russiske moderklubben var den eneste han ville spille for mens amerikansk hockey var lagt på is (...), og i løpet av 37 kamper terroriserte han all motstand i KHL sammen med Metallurg.

Det lille comebacket resulterte i 23 mål 42 assists, og hver eneste kamp med Malkin tilbake på den russiske isen, var utsolgt til randen.

- Det var en enorm glede knyttet til at han var tilbake. Etter hver kamp samlet det seg enorme mengder fans som ventet på Malkin. Noen ganger ble det så heftig at vi måtte gjemme ham, har en nå langt mer fornøyd Velitsjkin sagt.

Malkin returnerte også til huset han hadde kjøpt til foreldrene, og besøker dem i dag jevnlig. Hunden Geoffrey har han imidlertid aldri klart å knytte et sterkt bånd til.

- Jeg var så glad da jeg kjøpte ham, men nå har han blitt veldig stor og han husker meg ikke lenger. Han gjør meg litt redd innimellom, har Malkin innrømmet.

Foto: Harry How / AFP / NTB scanpix

Donerte penger til barndomsvenn
- Han dro til Pittsburgh som en gutt, og kom tilbake som en mann, har Velitsjkin sagt om sin tidligere stjerneelev, etter at stridsøksen var begravd.

Malkin, som har fått kallenavnet «Geno» i NHL, har gjort opp for seg, men fortsetter å gi tilbake til dem som preget oppveksten hans i Russland. Det kan hans tidligere lagkameraten på Metallurgs juniorlag, Ivan Semotsjkin, underskrive på.

Semotsjkins kone, Larisa, ble diagnostisert med blodkreft i 2013. Hun dro til Tyskland for å få den nødvendige behandlingen, men det kostet over 200.000 dollar (nesten 1,3 millioner kroner), som var penger familien ikke hadde. Semotsjkin jobbet alt han maktet hjemme i Magnitogorsk, og fikk økonomisk hjelp fra byens ishockeylag og fabrikken han arbeidet for. Fortsatt manglet imidlertid over 30.000 dollar (nesten 200.000 kroner).

Semotsjkin hadde hørt at hans gamle kompis, Malkin, var sjenerøs med pengene han hadde tjent i løpet av NHL-karrieren. De to hadde ikke snakket sammen på nesten ti år, men den desperate ektemannen visste ikke hva annet han kunne gjøre, og sendte en tekstmelding til Malkin der han forklarte situasjonen. Da det gjensto to dager av fristen før Larisa måtte returnere til Russland uten den livsnødvendige behandlingen, fikk Semotsjkin svar på tekstmeldingen.

- Sjekk bankkontoen din, sto det.

Malkin hadde donert de nødvendige midlene.

- Det er et eventyr, sa Semotsjkin da han fortalte solskinnshistorien til Pittsburgh Post-Gazette, med Larisa og deres ett år gamle datter ved sin side.

Foto: Timo Jaakonaho / NTB scanpix

- Jeg representerer hele landet
Ishockey er trolig den mest populære idretten i Russland, og i 2008 vant de endelig VM-gull igjen, etter å ha ventet i 15 år. De gjentok bragden i 2009 - begge gangene uten avhopperen Jevgenij Malkin. Han debuterte for landslaget i 2003, men i årene etter at han dro til USA, var han ikke å se i den russiske troppen.

I 2012 var han imidlertid tilbake, og førte hjemlandet til et nytt VM-gull. Han ble turneringens poengkonge, og kåret til den mest verdifulle spilleren.

Russland mangler imidlertid det de ønsker seg aller mest. Et OL-gull i ishockey. Sovjetunionen ble olympisk mester sju ganger, men siden kommunismens fall, er russernes beste plassering en sølvmedalje i 1998, da de tapte finalen mot Tsjekkia.

Nå har vinterlekene inntatt Sotsji, og ingenting vil glede russere mer enn å vinne gullmedaljen i ishockey på hjemmebane. Canada, USA og andre ishockeynasjoner blir enormt vanskelige å hanskes med, men russerne har fått tilbake stjernen som kan gjøre det mulig.

Han beskrives som en rolig og sjenert type, og siden han ankom Sotsji med resten av NHL-spillerne, har Malkin unngått intervjuer. For noen uker siden klarte imidlertid Post Gazette å lire noen forventningsfulle ord ut av ham.

- Jeg elsker å representere landet mitt. Jeg husker min første kamp i den russiske landslagsdrakta. Jeg scoret. Det var et enormt stort øyeblikk for meg. Jeg forsto da at jeg ikke bare representerer hjembyen min, men hele landet. Presset er større, men jeg gir også enda mer på banen, sa Penguins-stjernen.

Første hinder på veien mot russisk OL-gull, er Slovenia. Kampen begynner 13.30 norsk tid. Noen timer senere, klokken 18.00 norsk tid, begynner OL for Mats Zuccarello Aasen og resten av det norske ishockeylandslaget. De åpner mot regjerende meste Canada.

Så god er Jevgenij Malkin:

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Sport

Annonsebilag