*Nettavisen* Sport.

Torbjørn Nordvall

Skiløping skal ikke være ødeleggende

Beitostølen 20191121. Ingvild Flugstad Østberg under pressetreffet på Beitostølen.

TOK TIL TÅRENE: Ingvild Flugstad Østberg bekreftet torsdag at hun ikke stiller til start under verdenscupåpningen. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Langrennsblogger Torbjørn Nordvall om Ingvild Flugstad Østbergs åpenhet, om den manglende debatten rundt mental helse i langrennen og det vanvittige presset hos de fremste av utøverne.

En modig, regjerende verdenscupdronning i Ingvild Flugstad Østberg setter seg på podiet i Lodge 900 på Beitostølen og forteller at hun av helsemessige årsaker ikke kommer til å konkurrere de nærmeste ukene.

Hos meg ringer alarmklokkene.

Skiløping skal ikke være ødeleggende.

Sesongen har ikke engang startet før tre av verdens beste kvinnelige skiløpere er ute av løypa på ubestemt tid.

I Sverige er Ebba Andersson kneskadet og blir borte til etter nyttår. Minst. Og den regjerende sprintdronningen Stina Nilsson er blitt tvunget til å kaste inn håndkleet, i det minste den første konkurransehelgen i Gällivare, på grunn av skulderskader.

Ingvild Flugstad Østbergs beskjed om at hun i samråd med det norske skiforbundets helseteam har valgt å spare opp energien fra et underskudd til et overskudd de nærmeste ukene, i stedet for å konkurrere, er et klokt valg.

Helsen kommer alltid først. Østberg og Norges Skiforbund har tatt et felles valg.

Jeg blir helt klart påvirket når Østberg, med tårer i øynene, forteller om sin vanskelige situasjon, foran et femtitalls journalister og fotografer.

Det er sterkt av Østberg.

Samtidig blir jeg nok en gang minnet på hvor tynn isen er på det aller høyeste nivået. Hos meg er det ingen tvil om at både de norske og de svenske jentene presser seg selv til det ytterste.

Les mer: Savner Northug-feberen før Beito

«Nå får det bare bære eller briste».

Nå har det av forskjellige årsaker bristet for både Andersson og Nilsson, så vel som Østberg.

Det eksisterer ingen fellesnevner.

Men skadet, eller satt ut av spill, er samtlige av de tre profilene i verdenscupen. Grensen er nådd, virker det som.

Kroppen tåler ikke all juling, hverken fysisk eller psykisk. Kroppen må også få sin kjærlighet, hvile og omsorg mellom slagene. Skiløpere er ikke roboter.

LES OGSÅ: Fly med langrennsjentene måtte snu i lufta

Østberg sier at hun har det bra, og sitter ikke hjemme i Oslo og stirrer i veggen. Det er ingenting i veien med humøret. Men kroppen streiker, eller trenger energi. Akkurat når sesongen skal starte, og hun hadde tenkt å få igjen for all treningen hun har lagt ned.

Hun kommer tilbake. Spørsmålet er: når?

Norges Skiforbund og Østberg skal ha skryt for at de åpent og ærlig forteller om den kjipe situasjonen. Jeg respekterer dem for det initiativet.

Akkurat hva som er årsaken til Østbergs energibrist (slik jeg oppfatter det) er uklar.

Det går heller ikke an å be et menneske om å offentliggjøre sin helsejournal for åpne gardiner mens TV-kameraene står på. Det må vi respektere.

Men Ski-Norge, og Ski-Sverige, må våge å ta diskusjonen om kvinneidrett generelt, og kvinnelig langrenn spesielt. To svenske jenter, Britta Johansson Norgren og Jaqueline Locker, har nylig fortalt om usunne vaner innad i miljøet, og det presset som de kjenner - ikke bare på å prestere i sporet, men også på å være pene, tynne og generelt dyktige.

LES OGSÅ: Kryptisk Weng har overbevist lagvenninnene

Det er åpenbart at flere eliteløpere ikke har det så bra som man skulle tro, når de når landslagsnivået og får leve ut sin drøm som profesjonelle idrettsutøvere.

Slik kan det ikke fortsette.

For noen år siden så gikk svenske Sofia Henriksson ut og snakket åpent om spiseforstyrrelser. Hun ble møtt med stor respekt for det. Henriksson står ikke alene hva angår spiseforstyrrelser.

Når temaet om hvordan jentene har det fysisk og psykisk kommer opp, så går gjerne forbund og medier rundt grøten. Skadde knær og albuer har man ikke noe problem å skrive om. Energibrist, usunne vaner, psykisk helse og spiseforstyrrelser er nesten tabu.

For meg er Ingvild Flugstad Østberg et forbilde både i og utenfor sporet. Hennes pressekonferanse forsterket mitt bilde av Østberg som forbilde. Hun har selv våget å ytre at hun i jakten på toppformen har passert en grense.

Hun har satt seg selv til side.

Østberg er for meg et tydelig symbol på at grensen er nådd. At det ikke går an å herje så brutalt som mulig med kroppen sin. Debatten må tas bredt videre.

Ingen skal få ignorere helsen.

Skiløping skal være sunt, ikke ødeleggende.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.