RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skipolitiker Åge Skinstad. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Skipolitiker Åge Skinstad. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: ( NTB scanpix )

Skinstad overbevist om at soner og stavlengde har reddet klassiskstilen

Klassisk langrenn er ikke død. Det ble resultatet etter forhandlingene under FIS-kongressen i Hellas onsdag.

FIS' renndirektør Pierre Mignery ville kutte klassisk sprint og skiathlon i mesterskap, og flere av de små nasjonene var enige med ham.

Slik ble det ikke. De store skinasjonene med Norge, Sverige, Tyskland og Russland i spissen vant fram med sitt syn.

– Det er ingen umiddelbar fare for at klassisk langrenn forsvinner. Det blir fortsatt klassisk sprint og skiathlon i mesterskap, og i utgangspunktet skal det fortsatt være 50/50-fordeling i verdenscupen mellom klassisk og skøyting, sier Åge Skinstad, norsk representant i verdenscupkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) til NTB.

Skinstad og hans kolleger fikk mye kjeft da det ble innført begrensninger på stavlengden og påbudte diagonalsoner i klassisk.

– I etterkant må man si at dette var en suksess, og at det har vært med på å redde klassisk langrenn. Det er dette som er grunnlaget for at vi har vært i stand til å bevare klassisk sprint og skiathlon i mesterskap, og nå er både utøvere, arrangører og mediene enige i at dette var riktig vei å gå, sier Skinstad.

Forutsetninger

For at målet om at halvparten av sprintene i verdenscupen skal gjennomføres i klassisk, finnes det visse forutsetninger som må oppfylles.

– Vi må finne slake diagonalbakker. Det nytter ikke med soner på flat mark og i fiskebeinsbakker. Norsk langrenn er opptatt av å bevare klassisk. Det er den stilen de aller fleste benytter. Det er fordel at det er konkurranser i øvelser som folk kjenner seg igjen i. Det var kun Østerrike som ville kutte ut klassisk sprint, mens det var nærmest 50/50 mellom dem som ville beholde skiathlon eller ikke, forteller Skinstad.

Norge og Sverige fikk med seg Russland og Tyskland på laget før FIS-kongressen startet, og underveis fikk de støtte fra USA, Canada, Italia og Sveits.

– For at klassisk skal overleve er vi nødt til å gjøre nødvendige endringer. Det har vært gjort fortløpende siden vi fikk to stilarter i 1985.

Kortere stafetter

Skinstad og Norge kjempet for å beholde 4 x 10 kilometer i stafett for menn, men der måtte de strekke våpen.

– Det var de små mot de store igjen. De små mener at kortere stafetter kan bidra til at flere kommer på start og at det blir jevnere.

Det ble også åpnet for at det kan legges inn tekniske elementer i sprint.

– Ikke i alle sprintrenn, men i enkelte. Det er snakk om svinger og humper, men ikke hopp. Vi tror at dette kan bidra til at det blir mer spennende. Dette ligger allerede naturlig inne hos enkelte arrangørsteder, sier Åge Skinstad.

(©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere