I 2010 annonserte FIFA den lille golfstaten Qatar som vertsnasjon for fotball-VM i 2022. Emiratet har et innbyggertall på i underkant av tre millioner, hvorav et fåtall er statsborgere av den lille halvøya i Persiabukta.

Avgjørelsen for 12 år siden sjokkerte en hel fotballverden.

Hvordan kunne det være mulig at det autoritære regimet uten fotballtradisjoner skulle få arrangere det enorme idrettsarrangementet?

Tildelingen var kontroversiell og flere har reagert kraftig på avgjørelsen. Etter hvert som årene har gått har det dukket opp flere detaljer som har kastet mørke skygger over det kommende mesterskapet.

2010: VM-tildelingen

Året etter tildelingen kom de første beskyldningene om korrupsjon i forbindelse med tildelingen. Tidligere Fifa-generalsekretær Jerome Valcke antydet i en e-post at han mente Qatar kjøpte retten til å arrangere VM.

Fifas ledelse og Qatars myndigheter har hele tiden nektet for at stemmer ble kjøpt for å sikre golfstaten mesterskapet, uten at korrupsjonsmistankene har avtatt av den grunn.

Daværende Fifa-president Sepp Blatter innrømmet i dokumentarfilmen «The Men Who Sold The World Cup» at regelverket ikke alltid ble fulgt innad i organisasjonen.

– FIFA er ikke korrupt, personer i FIFA er korrupte, uttalte Blatter i intervjuet som ble gjort med skjult videoopptak.

Av de 22 mennene som satt i Fifas eksekutivkomité og var med på å bestemme at Qatar skulle få mesterskapet tilbake i 2010, er 16 av dem blitt suspendert, siktet eller havnet i fengsel.

To medlemmer av komiteen, som egentlig skulle være med å stemme, ble kort tid før avstemningen utestengt av Fifa. Et skjult videoopptak viste at medlemmene fra Tahiti og Nigeria ba om penger for stemmene sine.

Den amerikanske advokaten Michael J. Garcias ledet arbeidet med å undersøke hvorvidt prosessen var preget av korrupsjon.

Frankrikes sentrale rolle

Michel Platini ble sammen med to nære medarbeidere av Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy avhørt og senere pågrepet etter korrupsjonsmistanker rundt VM-tildelingen.

Platini nektet for korrupsjon og sa at han ikke har gjort noe galt.

Sentralt i saken var en lunsj avholdt i presidentpalasset i Paris høsten 2010. Det var få dager før FIFA tildelte VM til Qatar.

I samme periode kjøpte også Qatar opp den franske storklubben PSG.

Platini var på dette tidspunktet visepresident i Fifa. Han stemte for Qatar, selv om han i utgangspunktet skal ha foretrukket det amerikanske kandidaturet.

I november 2021 ble både Blatter og Platini tiltalt for bedrageri. Rettssaken ble gjennomført i juni samme år med en påstand om 20 måneders betinget fengsel, i tillegg til bøter. Retten besluttet at de to skulle frifinnes, men påtalemyndigheten i Sveits anket i oktober dommen.

I en e-post til AFP bekrefter den sveitsiske riksadvokatens kontor at påtalemyndigheten krever hele saken ført for en ankedomstol.

2011: Pengeoverføringen

Saken stammer fra en pengeoverføring mellom Blatter og Platini i 2011, der Blatter - som da var Fifa-president, utbetalte to millioner sveitserfranc (18,5 millioner norske kroner) til daværende Uefa-president Platini.

– Jeg vil gjerne uttrykke min glede over at rettferdigheten nå har skjedd, etter sju år med løgn og manipulasjon, sa Platini etter rettssaken.

Blatter hevdet at summen han betalte Platini var etterbetaling av lønn til den daværende Uefa-presidenten. Han har sagt at utbetalingen hadde vært gjennom alle nødvendige prosesser i Fifa.

– Det var en sen betaling av lønn. Det er en administrativ sak innad i forbundet, og den skal behandles i henhold til sivilretten, sa sveitseren i retten.

Manglende rettigheter for migrantarbeidere

Rundt 90 prosent av befolkningen i Qatar er migrantarbeidere uten statsborgerskap. Da landet ble tildelt VM var ingen nødvendige fasiliteter eller infrastruktur på plass.

Qatar skulle ruste kraftig opp inn mot mesterskapet som ble lagt til vinteren 2022, på grunn av den enorme heten i sommerhalvåret.

Migrantarbeiderne flommet til Qatar fra land som Bangladesh, Filippinene, India og Nepal, ifølge Amnesty. De har bygget stadioner, T-baner, veier og annen infrastruktur.

De jobber som taxisjåfører, sikkerhetsvakter og bemanner servicebransjen. Den siste gruppen har vokst eksponentielt inn mot VM, ifølge flere rapporter.

Qatar var totalt avhengig av migrantarbeidere for å ruste opp til sluttspillet.

Før tildelingen fra Fifa skal ikke det internasjonale forbundet ha gjort nødvendige undersøkelser og vurderinger av menneskerettslige konsekvensene av å gi VM til Qatar, såkalte aktsomhetsvurderinger, skriver Amnesty.

2013: Skrekkrapporten

I 2013 publiserte den britiske avisen The Guardian en stor avsløring som omhandlet arbeidsforholdene til flere tusen arbeidere fra Nepal i Qatar. Ifølge rapporten ble disse utnyttet og rammet av overgrep som kunne karakteriseres som «moderne slaveri».

Qatarske myndigheter lovet tiltak for å bedre situasjonen for migrantarbeiderne, men dette har ikke skjedd viste en rapport fra Amnesty i 2021.

Kafala-systemet står sentralt i Qatar.

Dette krever at migrantarbeidere må ha arbeidsgiverens tillatelse for å kunne forlate landet eller bytte jobb.

I 2021 ble det rapportert at over 15. 000 migrantarbeidere har omkommet i Qatar siden 2010. Arbeidere har tidligere uttalt til Al Jazeera at de sliter med å overleve grunnet sene lønnsutbetalinger.

Qatar løsnet senere noe på det strenge Kafala-systemet slik at arbeidere i større grad kunne skifte jobber, men i forbindelse med dette skal flere ha opplevd trusler, trakassering og utnyttelse. Noen skal også ha endt i fengsel og blitt deportert fra landet, ifølge rapporter på bakken.

Arrestasjoner av aktivister og journalister

I juni 2021 sprakk nyheten om at den kenyanske bloggeren Malcolm Bidali hadde blitt arrestert i Qatar. Han blogget om livet som arbeider i landet.

– Bidali er offisielt anklaget for lovbrudd knyttet til å ha mottatt betalinger av en utenlandsk agent for å opprette og distribuere desinformasjon i Qatar, skrev myndighetene i Qatar i en e-post til NRK.

Bidali skrev anonyme blogger for Migrant Rights.

Han ble senere løslatt uten at anklagene mot han ble droppet. Også norske journalister har opplevd å bli arrestert i landet når de har vært til stede for å dekke forholdene i Qatar på nært hold.

Human Rights Watch, Amnesty og flere andre menneskerettighetsorganisasjoner sendte i mai 2022 et brev til FIFA-president Gianni Infantino der de ba fotballforbundet og Qatar om å kompensere familiene til arbeidere som har mistet livet.

Kun en måned senere ble både Blatter og Platini frikjent for korrupsjonsanklager i en domstol i Sveits.

I august annonserte FIFA at åpningskampen hadde blitt flyttet til en dag tidligere enn først planlagt. Åpningskampen mellom vertslandet Qatar og Ecuador spilles 20. november.

Bakteppet for mesterskapet har like fullt kastet mørke skygger over det kommende VM-sluttspillet.

Kilder: NTB, FIFA, Amnesty, «The Men Who Sold The World Cup», Discovery, Guardian, NRK, Al Jazeera, Ekstra Bladet, VG, Dagbladet