RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik forklarer Moan suksessen

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Sist oppdatert:
- Nå trenger jeg ikke like mye flaks.

- Jeg har alltid hatt den indre troen. Troen på at jeg har mer å vise. De to siste årene har jeg slitt mye med sykdom og skader. Det er dette som er forskjellen i år. Jeg er frisk og har fått lagt ned en god jobb fra starten av, sier Magnus Moan til Nettavisen.

- Derfor reiser jeg også rundt med en helt annen trygghet.

Stolt tradisjon
Han kom seilende mot mål i Reit im Winkl 2. januar 2004 som den nye kronprinsen i en stolt, norsk kombinerttradisjon, Magnus Moan. Den første seieren i verdenscupen – som kom da han bare var 20 år gammel – lovet godt for framtiden.

Løpere som Tom Sandberg (OL-gull, to VM-gull, vinner av verdenscupen), Torbjørn Løkken (VM-gull, vinner av verdenscupen), Fred Børre Lundberg (to OL-gull, tre VM-gull) og Bjarte Engen Vik (to OL-gull, fem VM-gull, vinner av verdenscupen to ganger) hadde gjort Norge til en stormakt i kombinert før ham.

Nå hadde vi fått en arvtaker.

Ett år senere gikk også Magnus Moan inn til sitt første VM-gull, i lagkonkurransen i Oberstdorf, samt sølv på sprinten i samme mesterskap. Det ble også to medaljer i OL i Torino i 2006, og to medaljer i Sapporo året etter.

Manninen dominerte
Så tørket medaljesankingen litt inn, selv om det ble bronsemedalje i lagkonkurranser både i Liberec i 2009 og Oslo i 2011.

Kongestatusen var det finske Hannu Manninen som fikk, med fire strake seirer i verdenscupen sammenlagt.

Moen leverte likevel mange strålende resultater, og lenge gjorde han det i renn etter renn.

Byåsen-løperen ble nummer to i verdenscupen i 2005/06, 2006/07, 2008/09 og nummer tre i 2009/10, før nedturen kom i 2010/11. Den sesongen kjempet han bare i toppen én helg, da han gikk inn til seier og andreplass i Seefeld. Året etter var Magnus Moan bare én gang på ballen.

Nå ser alt så meget bedre ut.

Hardt arbeid
Magnus Moan er blitt 29 år, men det er grunn til å tro at han endelig er klar for å ta skrittet opp på tronen.

Han har vunnet tre av sine fem verdenscuprenn siden sesongstarten i november og ser sterkere ut enn noen gang.

- Det er ingenting som er bedre enn dette, selvfølgelig. Dette er et resultat av hardt arbeid og bra kvalitet på det vi har gjort siden oppstarten, forteller Moan til Nettavisen.

Man skulle kanskje tro at VM i Oslo tilhører en av de største nedturene i karrieren hans. Sykdom ødela mye. Selv om det ble bronsemedalje i begge lagkonkurransene, ble han stående med en enslig 14.-plass individuelt.

- Det er historie. Jeg er privilegert som fikk være med og oppleve den stemningen som var der. Men vi reiste hjem med to medaljer og i ettertid er det bare gode minner, bedyrer Moan.

Trygghet
- Hva er grunnen til at du er så god nå?

- I bunn og grunnen er det at jeg er frisk. Kontinuitet over tid gir resultater og trygghet til å fortsette. Og så er jeg litt mer rolig i situasjoner rundt bakken og i langrennsløypa. Hele totalpakken er balansert. Jeg vet at den jobben jeg har lagt ned, er bra, forklarer 29-åringen.

Det er mer som må klaffe når du i underbevisstheten vet at du har slitt med skader og sykdom og du sitter på toppen av en hoppbakke, mener Moan.

- Du må ha mer flaks da. Mens hvis du har lagt ned nesten 600 timer med bunnsolid kvalitet, og vet at du har gjort alt i din makt til å være best mulig forberedt, trenger du ikke den siste, lille stang inn for å lykkes.

I tillegg trekker kombinertveteranen fram kvalitetene i det norske landslaget som en styrke.

- Det er ingen tvil om at det hjelper at vi er flere som kjemper i toppen. Det gir høy kvalitet på samlingene og vi pusher hverandre på treningene. Nå har vi startet bedre enn noen gang. Jeg er stolt over å være en del av et landslag som er sinnssykt rått, smiler Moan.

Travelt etter nyttår
La oss håpe at det blir mer å smile over i rennene som kommer.

Etter nyttår dukker de nemlig opp på løpende bånd. Allerede første helg står Schonach på programmet. Deretter følger renn i Chaux-Neuve, Seefeld og Klingenthal de neste tre helgene.

Sochi og Almaty arrangerer også verdenscuprenn før VM i Val di Fiemme starter.

- Jeg tenker veldig lite på VM. Jeg konsentrerer meg om neste periode. Jeg har vært igjennom tre skuffende mesterskap, grunnet sykdom og så videre, så jeg har et veldig avslappet forhold til mesterskapet i februar. Jeg tror det er viktig å ta det som et vanlig verdenscuprenn, sier Moan.

Det er nok ingen dum taktikk.

Denne sesongen pleier det jo å gi seier.

LES FLERE SAKER FRA 2012:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere