KRISTIANSAND/SANDEFJORD (procycling.no): De fleste som fulgte sommerens Tour de France hevet øyenbrynene dag Andy Schleck angrep allerede på Col d’Izoard, seks mil før mål på den 18. etappen.
Det var noe ingen hadde forventet og konkurrentene ble svært overrasket over trekket til Leopard Trek-rytteren.
Andy støtet seg opp til lagkamerat Maxime Monfort, som sammen med Quick Steps Dries Devenyns, kjørte hardt i dalen inn mot Col de Galibier.
Til slutt tok Andy mer enn to minutter på de nærmeste konkurrentene, men kort tid før mål var avstanden over fire minutter.
Bli venn med procycling.no på Facebook!
- Vi kunne vinne touren
Men tro ikke at det var en impulshandling. Det hele var nøye planlagt.
- Vi trodde vi kunne vinne Tour de France, forteller Stuart O’Grady til procycling.no.
Vi treffer australieren, som kanskje er best kjent for å være den gamle «grinebiteren» som ikke ville la Hushovd kjøre for egne sjanser da de var lagkamerater i Credit Agricole, i forbindelse med Sandefjord Grand Prix.
O’Grady har vært i Norge flere ganger før. Første gangen var allerede i 1993. Da ble han verdensmester på bane i Vikingskipet.
Les også: Tour-pallen til USA
Oppsiktsvekkende
Vissheten om at Andy måtte ha godt med tid før den siste tempoetappen var en selvfølge for alle involverte i laget.
- Vi visste Andy og Fränk trengte mer enn to minutter før den siste tempoen. Over tre minutter ville kanskje vært bedre, innrømmer O’Grady.
- Det ble ikke så mye forskjell på fjellmålgangene i Pyreneene. Vi måtte finne på noe, sier veteranen.
Nettopp vissheten om at de måtte gjøre noe ledet fram til den endelige planen.
- Andys trekk var ganske oppsiktsvekkende. Det er ikke sånt man ser fra favorittene nå til dags. Det gjorde at alle i laget trodde han kunne vinne, men Cadel Evans tok mye ansvar bak, og den beste mannen vant til slutt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fra spøk til alvor
Men hvor kom ideen fra? Som O’Grady allerede har sagt: Trekket var oppsiktsvekkende. Det måtte komme fra et sted.
Hvor kom ideen fra? spurte vi.
- Jeg og Andy fant på planen bak i bussen. Etter Pyreneene så vi på etappene som skulle komme og vi tullet litt med det. Eller, vi tulla ikke. Vi måtte gå «all in». Vi tenkte vi ikke kunne vente til den siste stigningen. Grunnen til det var at da visste alle at vi kom til å angripe. Vi måtte prøve noe ekstraordinært. Vi startet så å snakke med de andre om ideen, og de likte den.
Les også: BMC vraker Kristoff
Trekket ble også Andys bane
Det var et modig trekk. Og det satte Andy i en slags «pole position». Men han trengte fremdeles mer tid.
Det skulle vise seg å bli vanskelig.
- Hvis du vil vinne Tour de France må du legge ballene på bordet og gå for det. Det gjorde Cadel da han satte opp farten for å begrense tidstapet til Andy.
- Like fullt måtte Andy gjøre sitt trekk, som han gjorde. Dessverre merket han det dagen etter på Alpe d’Huez. Han ville gå «all in», men ble sliten. Når vi nå ser tilbake er det lett å si at man kunne gjort noe annet. Vi håpet at Andy skulle få mer tid (til Evans) på Alpe d’Huez, forklarer O’Grady.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Alt i alt fornøyde
I forbindelse med Sørlandsparken GP møtte vi en annen Leopard-rytter i Fabian Cancellara. Han var fornøyd med hvordan touren endte.
- Nei, vi gjorde det vi kunne. Vi gjorde akkurat hva vi mente var bra og riktig. Cadel var sterk, og sånn er det, sier Cancellara til procycling.no.
- Vi er stolte og veldige fornøyde med den siste delen av touren, hele touren egentlig.
O’Grady er enig.
- Det er en drøm å ha begge på podiet. Se for deg foreldrene som har to sønner på podiet. Men selvfølgelig, vi gikk for seieren. Men vi må innse at andre- og tredjeplass ikke er så ille. Vi hadde en fin tour som et nytt lag. Vi gjorde mye i rittet og kontrollerte det. Vi lagde et bra show, avslutter veteranen til procycling.no.