OSLO (Nettavisen): - Det som har gjort mest inntrykk på meg er hvor mange barn i Norge som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og vold i Norge. Det har gjort kjempeinntrykk, sier Sydgård til Nettavisen.
Hun er leder for Redd Barnas Norgesprogram og har i en årrekke hatt fokus på å motvirke overgrep mot norske barn og ungdommer.
- Mye større problem enn folk tror
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i 2018, det siste året de har komplett statistikk, 115 domfellelser når det gjelder voldtekt av barn under 14 år.
I tillegg ble fem personer dømt for grove voldtekter av barn under 14 år.
UEVO-undersøkelsen fra 2019, en nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år, viser at seks prosent har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.
I Nettavisen-sportens artikkelserie om tillitspersoners overgrep i idretten, kommer det også frem at Folkehelserapporten fra 2019 oppgir at at 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene.
- Overgrep og vold er et mye større samfunnsproblem i Norge det mange tror. Vi regner også absolutt med at det er mørketall her. Vi vet at det er barn som ikke forteller, selv i trygge undersøkelser, sier Sydgård.
Her kan du lese alle sakene våre i artikkelserien om overgrep i idretten. Vil du tipse Nettavisens journalister om noe? Ta kontakt på e-post her.
Nå opplyser hun at Redd Barna jobber for at barn skal lære om seksuelle overgrep allerede i barnehagen.
På den måten håper hun barn skal bli bedre rustet til å si fra når noe skjer.
Viser grafiske filmer til barnehagebarn
Når det gjelder helt konkret hvordan barnehagebarn skal lære om seksuelle overgrep i så ung alder, har Redd Barna lansert et nytt samtaleopplegg knyttet til filmene «Kroppen min eier jeg» til bruk i barnehagen.
«Kroppen min eier jeg» er en animert TV-serie som skal gi barn kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep.
Se klipp øverst i saken.
Målet med serien er at flere barn skal tørre å varsle om overgrep, og at alle barn skal få lære om grenser – både sine egne og andres.
Tidligere har filmene kun vært brukt på grunnskolen, men er nå tatt i bruk også av norske barnehager.
- Den viser barna hva som er lov og ikke. Det følger også med et undervisningsopplegg som har vært benyttet i skolen en stund allerede, men så har vi tilpasset en versjon som skal tilbys barnehagene i høst, forteller Sydgård.
Filmene er tidvis grafiske og legger ikke skjul på verken kjønnsorganer eller overgrepshandlinger. I en av filmene sier en fortellerstemme følgende:
«Hvis treneren til Phil sier: Du er verdens beste og snilleste når du drar meg i tissen, og ingen har fortalt Phil at det treneren vil faktisk er forbudt for voksne, da er det jammen ikke lett for Phil å vite at han ikke trenger å gjøre det, og at han heller ikke skal gjøre det».
- Det er ganske grafiske animasjoner her, der det ikke legges skjul på kjønnsorganer og slikt. Hva er tanken bak å være såpass rett frem som dere er i en film som skal vises til barn ned i barnehagealder?
- Redd Barna mener det er viktig å være konkret og direkte når man snakker med barn om kropp, grenser og overgrep. Vi voksne har for vane å gå rundt grøten når vi snakker om tema vi selv synes er ubehagelige, eller som er uvant å snakke om, sier Silje Vold til Nettavisen.
Hun er spesialrådgiver for vold og seksuelle overgrep i Redd Barna, og mener det er nettopp dette de ønsker å endre med «Kroppen min eier jeg».
- Fordi barn trenger tydelig, enkel og konkret informasjon for å forstå budskapet. For at barn skal forstå hva overgrep er, at det aldri er deres skyld, og hvordan de kan få hjelp, må vi voksne tørre å være tydelige. Det er viktig også for at barn som har opplevd overgrep skal kunne kjenne seg igjen, sier Vold.
- Filmene fungerer godt
Hun forteller at da filmene ble laget i 2017, var målgruppen i utgangspunktet barn i alderen 6-8 år.
- Men i tiden etterpå har vi fått mange tilbakemeldinger fra barnehager som ønsket å ta i bruk filmene, eller som allerede hadde begynt å gjøre det, sier hun.
Redd Barna har derfor samarbeidet med en rekke barnehager rundt i landet for å teste hvordan filmene fungerte med denne målgruppen, og har samarbeidet med barnehagene om et pedagogisk og alderstilpasset samtaleopplegg til 4-6 åringene.
- Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra barnehagene om at filmene fungerte godt for målgruppen, sier hun.
Maria (27) jobber med å hindre overgrep. Så ble kollegaen pågrepet: - Jeg fikk det rett i fleisen
- Har dere fått noen negative reaksjoner på at filmene er altfor grafiske?
- Vi har fått overveldende positive tilbakemeldinger, på filmene, undervisningsmateriellet til skoler og dette nye samtaleopplegget til barnehagen, fra både barn og voksne. Det går igjen i tilbakemeldingene at de setter pris på at filmene nettopp er grafiske, fordi de er enkle for barn å forstå, og gir et godt utgangspunkt for videre samtale. Samtidig er de ikke brutale eller skremmende, men tvert i mot laget i en barnevennlig og lett tone, sier hun.
Barnehagene har etterspurt det
Vold opplyser at siden opplegget ble lansert i september har det blitt bestilt og sendt ut over 800 eksemplar til barnehager og helsestasjoner rundt om i landet. I tillegg er materiellet blitt lastet ned over 300 ganger.
I høst ble det mulig å bestille eller laste ned opplegget gratis av alle barnehager i hele Norge.
Monica Sydgård er forberedt på at det kan komme reaksjoner underveis på at barn i barnehagealder skal lære om slike ting.
- Det høres tidlig ut, men noen opplever seksuelle overgrep så tidlig. Dette handler ikke om å skremme barna, men gjøre de trygge. De skal lære om kropp og grenser, hva som er lov og ikke, forteller hun.
- Hva slags reaksjoner får dere fra foreldre eller andre når dere ytrer ønske om dette?
- Enkelte har vært bekymret for at dette skremmer barn, men det viser seg at det heller gjør barn trygge. Det handler om kunnskap. Hvis det skjer hjemme, så tenker barn ofte at «slik skal det være». Det er nødvendig at barn selv har kunnskap om hva vold og overgrep er, og hvordan de kan få hjelp om de skulle være utsatt. Barnehageansatte gir oss tilbakemelding på at dette er et utrolig godt hjelpemiddel, forteller Sydgård.
Trygve var bare 16 da han fikk disse meldingene. Han varslet NFF, men det som skjedde får ham til å reagere kraftig
Hun mener at barn som har fått undervisning eller annen informasjon om vold og overgrep, har en bedre forståelse av at dette er feil, og har lettere for å fortelle om sine opplevelser enn barn som ikke har fått denne kunnskapen.
Barn må vite at det aldri er deres skyld om de blir utsatt, og at de har rett til å si ifra og få hjelp, er mantraet.
Opplegget er ifølge Sydgård utviklet etter etterspørsel fra mange barnehager som har ønsket seg en tilpasset versjon av det undervisningsopplegget de har laget til skolene.
- Vi har samarbeidet tett med barnehager i hele landet under utviklingen av dette. Det er barnehagene selv som gjennomfører det pedagogiske opplegget. Hvem som skal delta og lede samlingen i barnehagen, er opp til barnehagen å avgjøre, forteller hun.
Espira: - Naturlig at foreldre kan bli skeptiske
Erfaring fra barnehager som har testet dette samtaleopplegget, viser at det er en stor fordel om barn har snakket følelser, kropp og seksualitet før de lærer om seksuelle overgrep.
Derfor påpeker hun at det er viktig at barnehagene gjør ting i rett rekkefølge.
- Det gjør det lettere å ha samtaler rundt innholdet i filmene, og det gir barna flere «knagger» til å forstå og reflektere rundt innholdet i «Kroppen min eier jeg». Vi anbefaler derfor at barnehagene legger en plan for hvordan og i hvilken rekkefølge de ønsker å ta opp disse temaene i barnehagen, på ulike alderstrinn, i løpet av året og i månedlige temaplaner, sier hun.
NFF-leder får krass kritikk: - Jeg forstår ikke hva de tenkte på
I Espira, en av Norges største private barnehagekjeder, er de positive til Redd Barnas initiativ. Fag- og kvalitetsdirektør Pia Paulsrud slår fast at det er viktig at man også i barnehager bidrar til å forebygge seksuelle overgrep.
- Men vi mener at «opplæring om seksuelle overgrep» er et uheldig uttrykk. Vi tror mer på å styrke barna i å sette sine egne grenser, i å respektere andres grenser og i å bli kjent med- og trygge på egen kropp, sier Paulsrud til Nettavisen.
Hun forteller at Espira allerede har fokus på dette i rammeplanen, og at de har føringer på at det skal jobbes systematisk med rammeplanen.
- Hvordan tror du slik opplæring vil bli mottatt av foreldre og foresatte?
- Det er naturlig at foreldre kan bli skeptiske dersom «opplæring om seksuelle overgrep» blir satt på ukeplanen. Vi tror god informasjon fra barnehagen om hva man jobber med og hvordan man jobber vil skape et godt foreldresamarbeid og god forståelse for barnehagens prioriteringer, sier hun.
- Alle må tenke over det
Nettavisens artikkelserie dreier seg først og fremst om overgrep i idretten. Sydgård mener det er svært viktig at man er bevisst på farene og øker kunnskapen om seksuelle overgrep også på den arenaen.
- Overgrep trenger ikke å ha skjedd i forbindelse med idretten, men alle som jobber eller er tilknyttet en idrettsklubb er nødt til å tenke over at de kanskje har barn på trening som er blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep – og som man kan være en trygg voksenperson for. Idretten speiler samfunnet vårt, og i idretten er det voksenpersoner som er sammen med barn. Som i alle andre situasjoner, må man både passe på at idrettsklubben er trygge for barn og at voksne vet hva de skal gjøre om de er bekymret for et barn, sier Sydgård.
Trenger du å varsle om seksuelle overgrep mot deg selv eller andre? Ta kontakt med politiet her.
Idrettsdommeren da retten fikk høre det han hadde skrevet: - Helt utilgivelig
