RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Spillerjustis til stryk

Sist oppdatert:
I Bengts hjørne kommenterer Bengt Eriksen denne gang slåsskampen mellom John Arne Riise og John Carew.

Krangelen mellom John Carew og John Arne Riise landet på kulen. Men det er ikke hundre kroner i premie til den som gjetter hvem av de to som har min sympati. Spytting er noe av det simpleste jeg vet.

Det er underlig for meg at landslagsspillerne fikk være med å avgjøre konsekvensene i denne krangelen, men jeg skal la det ligge i første omgang. Men når de faktisk har dømt, kunne det knapt blitt mer galt enn det gjorde. Når to mennesker med til sammen over 40 bursdager hevder de hadde skværet opp og satt en strek over saken, burde det stoppet der.

Riise oppførte seg bare simpelt da han gjentatte ganger spyttet foran Carews støvler. Det var ”lufta er for alle”-leken på sitt mest ufyselige. Men den lot landslagsspillerne passere ved at Riise fikk være med på leken mens Carew alene måtte tåle steken. I så måte synes jeg spillerne fremstår som en lynsjegjeng fra sandkassens dager.

Snørrunger

HTML EMBED
SI DIN MENING:
Slåsskamp på landslaget. Riktig å sende Carew hjem?
Ja, det er uakseptabelt å slå
Nei, det er strengt
Begge burde vært sendt hjem

Se resultat
Alle skal vite at jeg hadde blitt fly forbanna hvis en av spillerne mine hadde slått en annen (hvilket jeg også ble da jeg en gang opplevde det). Men jeg hadde ikke reagert mildere hvis det hadde blitt spyttet. For hva er det for oppførsel annet enn fra snørrunger?

Jeg forsvarer selvfølgelig ikke slåing. Det lar seg ikke forsvare. Men selv om jeg ikke aksepterer slåing, har jeg lettere for å forstå en som slår etter en provokasjon enn en som provoserer med spytting. Jeg kan forstå Carew, men aksepterer ikke at han slo. Jeg verken forstår eller aksepterer Riise. Men landslagsspillerne og - ledelsen har akseptert hans oppførsel.

Dårlig gjort

Er det for mye forlangt at barneskolens uskrevne lov rant dem i hu? Vi vet jo innerst inne når noe er dårlig gjort. Det er bare å kjenne etter. Og det er de facto dårlig gjort å provosere noen med noen saftige klyser eller holde på lenge nok med små stikk. Enten smeller det eller så brister den provoserte i gråt - sånn er det bare. Og siden store gutter ikke gråter, smalt det i stedet. Spillerne burde derfor gjort ett av to: 1) Satt en strek over saken, siden hovedrolleinnehaverne tross alt hadde skværet opp og saken var ute verden, eller 2) sendt begge hjem med beskjed om å ringe når de var modne for oppgaver for voksne folk.

Det er ikke med lett hjerte jeg har sympati med Carew. Da jeg så tv-bildene av ham vandrende ut på treningsbanen med mobiltelefonen til øret, trodde jeg det var begynnelsen på en practical joke. Men da jeg så den tidligere keeperkjempe Thorstvedt sende ham ut igjen, forsto jeg at det var reality-tv. Hva i all verden tenker han med, Carew, der han demonstrerer at livet er et helt annet sted enn på trening? Kan Roma allerede ha gjort ham så arrogant eller er det andre årsaker?

Klubbskiftet

Jeg ser ikke bort fra at det er klubbskiftet, med dét det fører med seg. Det har skjedd mye med den fortsatt unge Carews liv de siste årene. Tiden fra å gå med en litt for kort strikkegenser på Lørenskog til å bli en striglet fotballjetsetter i Europa har vært knapp. Spesielt har det skjedd mye de seneste sommerukene. Det hjelper kanskje heller ikke på dømmekraften at det ikke er laget mobiltelefonbatterier som varer lenge nok til å høre saldoen over kontofonen! Men da må han få ro og muligens hjelp, og det litt brennkvikt. I så måte er det fornuftig at han slipper kommende privatlandskamp mot Portugal. Men ser man på; intet av dette var med i begrunnelsen for hjemsendelsen!

Hadde bare NFF og spillerne vært innom noe sånt. En uttalelse i nærheten av ”vi sendte ham hjem fordi vi mener slåingen er et symptom på at gutten trenger en pause fra alt peset den senere tid,” hadde hjulpet betraktelig på deres standing. Om ikke annet som et tilleggsmoment til hjemsendelsen. Men nei.

Spillerjustis

Spillerjustis på landslaget! Hvorfor det? Alt for ofte får jeg følelsen av at landslaget skal være en selvregulerende sosialkomité. Og er man først kommet inn i den såkalte spillergruppa skal man pinadø slå hardt for å komme seg ut. Så hardt som Carew tydeligvis. Det er det da vel bare for landslagsledelsen å melde konsekvensene, etter på forhånd å ha redegjort for noen få, men tydelige kjøreregler, og så får de som vil være med videre. Landslaget er ett av de få lagene der man herlig kan hoppe bukk over demokratiske prosessøvelser fra spillerhold.

Denne gangen ble utfallet kvalmende. De støttet Riise som begynte med å spytte. Paradoksalt nok tror jeg Riise kan risikere å tape på den støtten. Jeg tror Carew vinner sympati hos flere enn meg, selv om han gjorde noe totalt uakseptabelt.

BENGT ERIKSEN

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere