RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mark Cavendisg og Heinrich Haussler Milano-Sanremo 2009
Mark Cavendisg og Heinrich Haussler Milano-Sanremo 2009 Foto: Tim De Waele (©TDWsport.com)

Sprinternes klassiker

Sist oppdatert:
Blogg: Disse vil spurte om seieren i Milano-Sanremo.

Jonas Lindstrøm er fast blogger på procycling.no.

Filippo Pozzato, Oscar Freire, Fabian Cancellara, Mark Cavendish og Oscar Freire på ny. Dette er listen over vinnerne av Milano-Sanremo de siste fem årene, og den gir oss en del nyttig informasjon.

Av de ovenfor nevnte syklistene er det kun Cancellara og Pozzato som har vunnet rittet uten å avgjøre i en massespurt. Cancellara slet seg løs fra en 12. manns stor gruppe og vant solo i 2008, mens Pozzato overrasket feltet med en «langspurt» i 2006. De tre andre seirene kom etter durabelige spurtoppgjør. Noe av det som gjør Milano-Sanremo så spesielt er at rittet kan avgjøres på så mange forskjellige måter. Det kan avgjøres ved et nådeløst støt i Cipressa eller Poggio (rittets to siste bakker), et angrep på flaten etter disse bakkene (slik Cancellara gjorde i 2008) eller ved å være raskest i spurten. Det er denne uvissheten om hvordan rittet blir avgjort, som gjør klassikeren så spesiell.

Avgjøres som oftest i en spurt
Så hvorfor startet jeg dette innlegget med å ramse opp vinnerne av de fem siste utgavene av Milano-Sanremo? Det er fordi det gir et godt innblikk i hvordan «La Primavera» som oftes avgjøres. På 2000-tallet har rittet blitt avgjort i en spurt i åtte av elleve tilfeller. Det er kun nevnte Cancellara, Filippo Pozzato og Paolo Bettini som har klart å avgjøre rittet før en massespurt i denne perioden. Siden statistikk sjeldent lyver, er det stor sannsynlighet for at lørdagens klassiker blir avgjort i en spurt. Derfor skal jeg i dette innlegget se på hvilke spurtere som kan være med å kjempe om seieren, og hvilke form de har vist så langt denne sesongen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Selv om Milano-Sanremo ofte ender i en spurt, er det sjeldent at disse spurtene er rene massespurter. Vanligvis er det 30-40 mann som kommer samlet til mål. Rittet er i år 298 kilometer langt og avslutningen er kupert, med nevnte Cipressa og Poggio som de to bakkene som fungerer som springbrett for angrepsvillige ryttere, som ikke tør å satse på spurten sin. Milano-Sanremo er med andre ord noe helt annet enn en vanlig spurtetappe i et etapperitt. Det krever langt mer av sprinterne, samtidig som det blir vanskeligere for lagene å kjøre rene spurtopptrekk. De fleste av sprinterne kan nok maksimalt håpe på å ha med to eller tre hjelperyttere inn på oppløpet. Resten kommer til å falle av i de siste bakkene eller bli ofret tidligere i rittet. For mange blir det en ensom kamp, hvor de blir nødt til å stole på egne plasseringsevner. Da hjelper det å ha selvtilliten i orden og en del erfaring.

Blir det Freires fjerde seier?
Når vi først er inne på temaene erfaring og evne til å klare seg på egenhånd, er det en rytter som peker seg ut. Oscar Freire er den regjerende mesteren og en av årets største favoritter. Den rutinerte spanjolen er en mann man alltid må regne med i denne klassikeren. Han har tre seirer (2004, 2007 og 2010) og en tredjeplass fra 2000. Han vet utvilsomt hvordan man skal vinne dette rittet. Men skremselspropagandaen stopper ikke der. Hvis vi ser på sesongen Freire har hatt så langt i år, så finner vi ekstremt mange likhetstrekk med fjorårets. Akkurat som i fjor vant han to etapper i Ruta del Sol, han kjørte sterkt i et par av endagsrittene som utgjør Mallorca Rundt og han brukte Tirreno-Adriatico som ren gjennomkjøring. Alt tyder på at den tredoble verdensmesteren følger nøyaktig samme opplegg som ga seier i fjor. Med seg har han i år et sterkt klassikerlag i tillegg til kometen Michael Matthews. Freire har sjeldent hatt et sterkere lag rundt seg, så han blir til de grader å regne med på lørdag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mange utfordrere
Det er dog ikke mangel på utfordrere. Astana har uttalt at de skal kjøre for Allan Davis, og Milano-Sanremos utfordringer burde passe han som hånd i hanske. Jeg setter allikevel et spørsmålstegn ved formen hans. Han kjørte sterkt i Tour Down Under, men etter det har han ikke vist seg særlig mye frem. Davis er heller ikke noen stor vinnertype. Han er veldig god til å få gode plasseringer i store ritt, men han mangler det siste lille, som gjør at han avgjør disse rittene til sin egen fordel. Nestemann på lista er Daniele Bennati. Leopard Trek-rytteren er kanskje det største italienske seiershåpet. Han har startet sesongen sterkt og vist at han har funnet tilbake til spurtformen, etter et par år hvor det ikke stemte for den sterke italieneren. I tillegg til at Bennati har vist god form i år har også laget hans vist en overraskende god evne til å avlevere han i gode posisjoner i spurtene. Bennati venter fortsatt på årets første seier, og den kan fort komme på lørdag.

En annen rytter som har vist god form tidlig på sesongen er Tom Boonen. Kjørestyrken hans er formidabel, men innehar han de nødvendige spurtegenskapene til å vinne? Jeg tviler, men tør ikke å avskrive han. I fjor ble han nummer to, og han vil garantert sette farge på årets ritt også. Siden jeg allerede har nevnt fjorårets første- og andremann er det naturlig å nevne mannen som tok tredjeplassen i fjor. Den italienske veteranen Alessandro Petacchi er utvilsomt rask nok til å vinne, men har slitt noe voldsomt med sykdom så langt denne sesongen. Mye tyder på at han ikke er i sin beste form.

Flere å spille på
I mine øyne er det to lag som det blir spesielt spennende å følge under Milano-Sanremo. Da snakker jeg om HTC-Higroad og Garmin-Cervélo. Det som skiller disse to lagene fra resten, er at de begge sitter med tre vinnerkandidater, som alle kan vinne en spurt. HTC har Mark Cavendish, Matthew Goss og Mark Renshaw. Skulle alle tre sitte med inn på oppløpet tror jeg det er liten tvil om at de kommer til å kjøre for Cavendish. Briten er verdens beste sprinter og har dette rittet som et av sesongens største mål. Han drømmer om sin andre seier, men det er en drøm jeg tror han og laget kan slå fra seg i denne omgang. Jeg har null tro på at briten står øverst på podiet på lørdag. Til det virker formen til å være for dårlig. Så langt i år har han vunnet kun ett ritt. Så «lite» hadde han ikke vunnet om formen hadde vært på topp. Til sammenlikning hadde han fem seirer under beltet da han triumferte i Milano-Sanremo i 2009. En Cavendish i form vinner sykkelritt. I år har han knapt nok gjort det, og derfor tror jeg ikke formen hans er god nok til å vinne på lørdag. Da har jeg langt større tro på Matthew Goss. Australieneren har vært strålende så langt i år og han takler de bakkene som kommer på slutten av rittet veldig bra. Jeg tror han er HTCs største håp, så gjenstår det å se om de føler det samme. Mark Renshaw er trolig tredjevalget til det amerikanske laget, og det er slett ikke noen dårlig mann å ha i bakhånd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Garmin-Cervélo har det samme luksusproblemet som HTC. De sitter med Thor Hushovd, Heinrich Haussler og Tyler Farrar. I motsetning til hos HTC er det ikke lett å se en prioritert rekkefølge i Garmin-Cervélo. Hvis alle deres tre spurtkanoner kommer inn på oppløpet er det umulig å spå hvem det er de kjører for. I Tirreno-Adriatico kjørte Thor Hushovd opptrekk for Tyler Farrar, noe han gjorde med bravur. Det rittet brukte «oksen fra Grimstad» som ren oppkjøring. Når det nå virkelig gjelder så spørs det om amerikanske Farrar like lett får overtalt nordmannen til å kjøre opptrekk. Heller ikke Heinrich Haussler har for vane å kjøre opptrekk når det kommer til finaler i store ritt. Vi husker alle måten han spurtet ifra Hushovd og ble nummer to i dette rittet i 2009, og hvor fraværende han var i spurtopptrekkene til Cervélo Test Teams lag under Tour de France samme år. Om ikke Garmin-Cervélo legger en veldig konkret slagplan på forhånd, hvor de ulike rollene er klart definert og alle rytterne går inn for å gjennomføre de oppgavene de blir tildelt til punkt og prikke, kan laget fort sløse bort tidenes mulighet til å vinne denne klassikeren. Det verste som kan skje er at de spurter med to eller tre mann i bredden, og med det taper rittet. Derfor blir ikke dette rittet bare et bevis på hvor sterke rytterne i Garmin-Cervélo er, det blir også en test på hvor sterk ledelsen i laget er. 298 kilometer og 24 motstanderlag blir tøft nok å overvinne. Skal man i tillegg kjempe mot sine egne lagkamerater blir det nærmest umulig å vinne.

Hva kan Boasson Hagen få til?
I tillegg til de nevnte rytterne finnes det også andre ryttere som på en maks dag kan vinne en spurt i Sanremo. Jeg nevner i fleng: Anthony Ravard, Filippo Pozzato, Danilo Hondo, Wouter Weylandt, Peter Sagan, Andre Greipel, Sacha Modolo, Oscar Gatto, Jose Joaquin Rojas, Francisco Ventoso, JJ Haedo, Robert Hunter, Robbie McEwen, Borut Bozic, Roman Feillu, Leonardo Duque, Matteo Pelucchi, Yauheni Hutarovitsj og Edvald Boasson Hagen. Sistnevnte er en spennende mann, og utvilsomt et norsk seiershåp. Det er allikevel et par spørsmålstegn knyttet til hans muligheter. For det første er det den lille skaden han pådro seg under Tirreno-Adriatico. Det hevdes at han ikke kjenner noe til den nå, men man vet aldri hvordan kroppen reagerer på nesten 300 kilometer med blodslit. Det andre uromomentet er knyttet til hvorvidt han takler distansen. Han har slitt med å hevde seg i store endagsritt som er over 220 kilometer langt. Å takle «monsterdistanser» som den de møter i Milano-Sanremo er en kunst. Den kunsten har Boasson Hagen foreløpig ikke mestret.

Dette tipper jeg blir topp 3:
1. Thor Hushovd
2. Matthew Goss
3. Oscar Freire

Tror dere at rittet ender opp i en spurt? Hvem tror dere at da vil utgjøre pallen? Legg gjerne igjen en kommentar eller delta i diskusjonenpå vårt forum.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere