Statsminister Erna Solberg: - Grasrota i idretten må ta initiativet til en ny OL-søknad

Valgspesial 2017: Idrettspolitikk

UENIGE: Statsminister Erna Solberg er gjesteredaktør i Nettavisen fredag. Hun mener initiativet til et nytt OL i Norge må komme fra idretten. Stikk i strid med hva idretten selv mener.

UENIGE: Statsminister Erna Solberg er gjesteredaktør i Nettavisen fredag. Hun mener initiativet til et nytt OL i Norge må komme fra idretten. Stikk i strid med hva idretten selv mener. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Fortsatt store splittelser om mulig ny norsk OL-søknad.

04.09.17 08:21

GRENSEN (Nettavisen): - OL- søknad må komme fra grasrota i idretten, ikke fra politikerne, sier Erna Solberg (H) til Nettavisen.

Dette synspunktet strider mot idrettens egen vurdering av hvordan neste OL-søknad skal foregå. Så selv om verken idretten eller det politiske Norge avviser at Norge skal søke om et nytt OL igjen, så er det full forvirring om hvordan dette i så fall skal foregå.

LES FØRSTE ARTIKKEL I VALGSPESIAL 2017: Statsminister Erna Solberg: - Grasrota i idretten må ta initiativet til en ny OL-søknad

- Idretten var dypt splittet sist og den må samle seg om en eventuelt ny søknad og initiativet må komme fra grasrota i idretten, understreker statsministeren.

UENIGE: Idrettspresident Tom Tvedt mener initiativet til et nytt OL i Norge må være forankret i Stortinget. Politikerne derimot, mener det må komme fra idretten. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Idrettsstyret i NIF bestemte nemlig 31. august 2017 å legge OL-planene i skuffen fordi de mener at det er det politiske miljøet som må komme med et initiativ om en ny OL-søknad.

– Vi må ha en nasjonal avklaring i forkant av en søknad neste gang. Det handler om økonomi, men også om hvilken by som skal søke, sa idrettspresident Tom Tvedt til VG etter møtet.

Solberg vil ikke kommentere om en ny OL-søknad bør komme i neste fireårsperiode og understreker at Høyre ikke vil komme med et intitiativ til en ny OL-søknad eller samle samarbeidspartiene sine om støtte til en ny OL-søknad før idretten kommer med sine planer.

- De forrige OL-planene var for dyre og idretten må komme med et nytt konsept før vi kan vurdere om vi stiller en økonomisk garanti for en ny søknad, sier Solberg.

GJESTEREDAKTØR: Statsminister Erna Solberg på morgenmøtet i Nettavisen fredag.  Foto: Astrid-Helen Holm / Mediehuset Nettavisen

Det var Høyres stortingsgruppe som satt den endelige spikeren i kista for i Oslo2022-prosessen 1. oktober 2014, etter en lang og smertefull prosess. Dette til tross for at Oslos befolkning stemte ja i en folkeavstemning i forbindelse med stortingsvalget i 2013.

OL-OPTIMISME: OL-prosjektet Oslo 2022 falt pladask i bakken. Her en optimistisk idrettspresident Børre Rognlien, byrådsleder Stian Berger Røsland og kultuminister Hadia Tajik da statsgarantisøknaden ble levert. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Nettavisens OL-undersøkelse

Uansett regjering eller sammensetting av Stortinget etter valget 11. september står idretten derfor overfor et stort dilemma

I forkant av idrettsstyremøtet torsdag, der NIF besluttet å legge OL-planene på is i påvente av et politisk initiativ, foretok Nettavisen en spørreundersøkelse blant ni politiske partier om de så for seg en ny OL-søknad i kommende stortingsperiode.

Spørsmålet de fikk var: Bør Norge søke vinter-OL i kommende stortingsperiode?

Frp og Rødt er helt imot OL, mens Ap, H, KrF, V, MDG, SV og Sp er åpne for en ny OL-søknad.

Svarene speiler derfor statsminister Erna Solbergs uttalelse om at initiativet må komme fra idretten. Det som kanskje er mest overraskende er at kun to partier er imot en ny OL-søknad. Resten av partiene er åpne for en ny OL-søknad neste stortingsperiode, men noen av partiene setter klare betingelser for en eventuelt ny søknad.

Det betyr at idretten som ønsker seg et vinter-OL med jevne mellomrom og det politiske miljøet ser for seg en ny OL-søknad, men ingen tør ta initiativet.

- Da er vi der vi er. Dette er positivt, det betyr at to parter ønsker dette, sier idrettspresident Tom Tvedt når Nettavisen viser ham svarene fra partiene.

Fakta

Valgspesial 2017: Hva mener de politiske partiene om idrettspolitikk?

Syv partier åpne for en ny OL-søknad

Det var mye bråk rundt OL-søknadene til Tromsø 2018 og Oslo 2022 og det kan virke overraskende at motstanden mot en ny OL-søknad ikke er sterkere i det politiske Norge i dag.

Av de ni partiene er altså syv åpne for en ny OL-søknad i kommende stortingsperioden, men de mener altså at det er idretten som må komme med initiativet.

Kristlig Folkeparti svarer for eksempel at Norge må være villig til å ta på seg store mesterskap, også et OL en gang i framtiden, uten at de ønsker å si om det må skje i kommende periode.

Venstre mener det må være opp til idretten å avgjøre og at de vil ta stilling til en søknad om pengestøtte når den eventuelt foreligger.

- Vi har ikke noen formulering i programmet som forplikter oss i noen retning. Generelt er det positivt at Norge tar sin del av ansvaret for store internasjonale idrettsbegivenheter, men pengebruken må være forsvarlig og det må være en god samfunnsnytte, sier politisk rådgiver Kjartan Almenning i Venstre til Nettavisen.

Senterpartiet mener at idretten selv først må ta stilling til saken før de er villig til å starte en diskusjon om statsgaranti for et så stort prosjekt. Det samme uttaler Arbeiderpartiet og Høyre til Nettavisen.

Økologisk og nordisk OL

Miljøpartiet De Grønne og SV setter klare krav og betingelser til en eventuell OL-søknad i neste stortingsperioden.

- Vi har ikke tatt stilling til om bør Norge søke vinter-OL i kommende stortingsperiode, og vil åpent vurdere de initiativ som norsk idrett fremmer. Skulle idretten fremme forslag om et reelt økologisk og sosialt bærekraftig OL, gjerne i samarbeid med andre nordiske land, mener vi at det kan være et positivt bidrag som vi vil vurdere seriøst, sier politisk rådgiver Hallvard Surlien i Mdg til Nettavisen.

- Det vil vi ta stilling til hvis idretten velger å utforme en søknad. Det er vanskelig å se for seg at SV støtter en OL-søknad før det er skjedd betydelige endringer i kravene IOC stiller til arrangementet, og kostnadsnivået, uttaler politisk rådgiver Idunn Myklebust i SV til Nettavisen.

Frp mener at OL-pengene kan brukes til andre ting.

- Vi har langt viktigere ting å bruke skattebetalernes penger på, enn tre uker med fest for pampene i IOC, uttaler informasjonsleder Kristian Larsson i Frp til Nettavisen.

Rødt sier bare et kontant nei til et nytt OL i Norge.

ØNSKET FOLKEAVSTEMNING: Carl I. Hagen ønsket folkeavstemning om OL i Oslo. Partileder Siv Jensen stemte mot statsstøtte for OL i Oslo i 2022 under Frps landsmøte på Gardermoen i 2014. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Kulturministeren mener idretten må samle seg

Selv om det var Høyre som skrinla Oslo 2022-prosjektet var Høyres kulturminister Linda Hofstad Helleland svært positivt til en norsk OL-søknad. Hun er i dag klar i sin tale til idretten om en ny søknad.

- Dersom det skal være aktuelt for Norge å søke å få arrangere olympiske leker må det først være et ønske fra en samlet idrett. Prosessen rundt Oslo 2022 viste at det verken i idretten eller i befolkningen for øvrig, var noe sterkt ønske om et nytt OL nå. Jeg tror derfor ikke tiden er moden for en ny OL-debatt allerede nå, sier Helleland til Nettavisen.

Idrettspresidenten ønsker seg en annen prosess

Idrettspresident Tom Tvedt mener at Norge skal arrangere OL, men at prosessen må være en helt annen enn de to foregående prosessene.

- Jeg er veldig klar på at det som skjedde i forbindelse med Tromsø 2018-prosessen og det som skjedde med Oslo 2022-prosessen ikke var bra nok. Det kostet mye for idretten å gå foran i denne prosessen og det er helt klart at dette må forankres i Stortinget, så enkelt er det. De to siste søknadene kom aldri dit. OL må forankres nasjonalt og endelig beslutning må tas i Stortinget, sier Tvedt.

ENGASJERT IDRETTSPRESIDENT. Tom Tvedt ønsker OL til Norge, men mener politikerne må ta initiativet. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Selv om idrettspresidenten er positivt overrasket over svarene fra de politiske partiene på spørsmålet om en ny OL-søknad, er han ikke helt enig i hvilken rekkefølge prosessen skal foregå.

- For idretten så viste de forrige OL-prosessene at veien var tung for idretten i en så komplisert beslutning, og i dag er jeg veldig klar på at dette må komme fra Stortinget og forankres nasjonalt, fordi prosjektet er så stort. OL i 1952 bidro til oppbyggingen etter krigen og OL i 1994 økte selvfølelsen. OL endra Norge. Så jeg er klar på at på et eller annet tidspunkt så skal Norge søke om et OL og Paralympics, sier Tvedt.

Dette svarer partiene på Nettavisens spørsmål om idrettspolitikk. Foto: (Nettavisen)

KOMMER: Dette er del én i en artikkelserie på fire. Neste artikkel tar for seg alkoholservering på idrettsarrangementer i Norge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Sport

Annonsebilag