*Nettavisen* Sport.

Superhelten som inspirerer millioner

Foto: Reuters/Scanpix

- De fem siste årene er dette alt jeg har tenkt på, sier 35-åringen.

12.06.12 17:21

«La oss marsjere videre, min kjære skjebne», kan man lese i et dikt skrevet av den ukrainske nasjonalhelten Taras Sjevtsjenko.

Kunstneren, maleren og humanisten som levde i perioden 1814 til 1861 var lenge Ukrainas mest kjente «Sjevtsjenko». Den tittelen kan han nok ikke lenger smykke seg med.

De siste 15 årene er det nemlig en annen Sjevtsjenko som har figurert i heltefortellingene til den østeuropeiske nasjonen. Mandag skrev Andrej Sjevtsjenko et nytt kapittel i historien.

Med sine to mål mot Sverige på hjemmebane i EM, sørget han for Ukrainas første seier i et EM-sluttspill noensinne. Han sørget for å gi tro, håp og glede til et folk som ikke er bortskjemt.

Det gigantiske landet har en lang historie med krig, okkupasjon, fattigdom, og katastrofer som sentrale ingredienser, men selv i den mørkeste stund finnes alltid et glimt av lys.

- Endret livet mitt
Sjevtsjenkos vei mot heltestatus startet nemlig samme år som Ukraina opplevde sin største katastrofe i moderne tid. 26. april 1986 smalt det i én av de fire reaktorene i Tsjernobyl.

56 mennesker døde i ukene etter den kraftige eksplosjonen i Kiev, mens det er beregnet at rundt 9000 mennesker totalt har mistet livet som en følge av atomkraftverkulykken.

Selv i dag preges Ukraina av utslippene av radioaktivt støv som eksplosjonen medførte. Mengden var 400 ganger større enn ved atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Ni år gamle Sjevtsjenko hadde fire uker før eksplosjonen fått plass på ungdomsakademiet til Dinamo Kiev, men da ulykken inntraff måtte han og resten av skoleklassen evakueres til kysten.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Darko Vojinovic

- Landsbyen der jeg bodde lå 130 kilometer unna Tsjernobyl. Det var en stor katastrofe, og den endret mitt syn på livet. Jeg tror hele verden endret sitt syn på livet, sier Sjevtsjenko.

- Konsekvensene var store, og det påvirker fortsatt folk i Ukraina. Da det skjedde kunne jeg ikke forstå det, men nå skjønner jeg det. Jeg har sett konsekvensene, sier veteranspissen.

Først tre måneder etter den tragiske dagen i 1986 kunne Sjevtsjenko og klassekameratene flytte tilbake til landsbyen Dvirkivsjyna. Niåringen valgte nå å bli boende med foreldrene, i stedet for å resie tilbake til ungdomsakademiet i Kiev.

- Tragedien og effektene av den ble mer snakket om i vest, enn i øst. Mye ble skjult for oss, og der jeg bodde merket vi ikke så mye til det, forteller spisslegenden om ulykken.

Legendarisk mentor
Hjemme i Dvirkivsjyna hadde Sjevtsjenko det han omtaler som en trygg og god oppvekst. Familien hans var langt fra rik, men moren Lubov og faren Nikolaj var bedre stilt enn mange.

Moren jobbet som barnehagelærer, mens faren var mekaniker i Den Røde Armé. Nikolaj var opptatt av at sønnen skulle følge i hans fotspor, og ta en militær utdannelse.

Klikk på bildet for å forstørre.

Sjevtsjenkos talent var imidlertid ubestridt, og en sovjetisk fotballegende skulle bli tungen på vektskålen i karrierevalget. Valery Lobanovskij ble på mange måter en mentor for Andrej. Senere i karrieren skulle også folk som Oleg Blokhin, Carlo Ancelotti, José Mourinho og Roman Abramovtisj bli viktige folk i ukrainerens liv.

Den legendariske treneren ledet Dinamo Kiev i perioden 1974 til 1990. Han ledet også det sovjetiske landslaget i tre perioder. I 1997 til 2002 var han tilbake i Dinamo Kiev som trener.

- For en guttunge på den tiden var Dinamo Kiev det største. Dinamo hadde alltid vært det største laget i Kiev, ja i hele Ukraina, forteller Sjevtsjenko.

- Min første trener, Lobanovskij, kom hjem til oss da jeg var ung og snakket med foreldrene mine. Etter det dro jeg tilbake for å trene seriøst med Dinamo igjen, sier veteranen.

Valget var tatt, og fotball skulle bli skjebnen til Andrej. I 1990 fikk spissen for første gang internasjonal oppmerksomhet, da han ble toppscorer for Dinamo i «Ian Rush»-cupen i Wales.

- Til syvende og sist så var det opp til meg å ta et valg. Foreldrene mine sa aldri: «Du skal gjøre slik, eller slik». De sa det var best at jeg selv tok et valg for framtiden, forteller ukraineren.

Ydmyket Barcelona
Fart og gode avslutninger har alltid kjennetegnet Sjevtsjenko, og i en alder av 15 år ble han lagt godt merke til både hjemme i Ukraina og rundt om i Europa for sitt talent.

Fem år etter ulykken i Tsjernobyl ble Sovjetunionen oppløst, og Ukraina ble en selvstendig nasjon igjen. En nasjon som desperat trengte nye historier og nye helter.

Slik sett var timingen perfekt for Sjevtsjenko. Kjekk og karismatisk som han var, ble spissen for mange symbolet på de fruktene glasnost brakte med seg i Øst-Europa.

Klikk på bildet for å forstørre.

Som 18-åring etablerte han seg på A-laget til Dinamo Kiev. De neste årene skulle han være sentral da klubben vant fem strake ligamesterskap og tre cupmesterskap i Ukraina.

I denne perioden scoret han 60 ligamål for klubblaget, og noterte seg også for 20 mål i Champions League. I 1997/98-sesongen var han blant annet med å ydmyke selveste Barcelona.

Den 22. oktober ble katalanerne slått 3-0 i Kiev. Sjevtsjenko spilte fra start, men tegnet seg ikke på scoringslisten. Det gjorde Sergej Rebrov, Yurij Maksimov og Yurij Kalitvintsev.

- Etter at vi hadde slått Barcelona 3-0, sa en venn til meg: «Ja, ja, vi får se hvordan det går i returen». Han veddet på at jeg ikke kom til å score. Det veddemålet tapte han.

For selv om han gikk målløs av banen i Kiev, skulle det bli andre boller på Nou Camp. Sjevtsjenko scoret hat trick, og Dinamo Kiev vant kampen i Spania med smått utrolige 4-0.

Spissens aller beste sesong for Kiev-laget kom likevel året etter. I 1998/99 scoret han mot både Lens og Arsenal, da Dinamo vant sin gruppe i Champions League.

I kvartfinalen scoret Sjevtsjenko tre ganger da Real Madrid ble slått ut, og han noterte seg også for to scoringer i semifinalen mot Bayern München. En kamp tyskerne til slutt vant.

(artikkelen fortsetter under videoen)

HTML EMBED

- Et vakkert øyeblikk
Det var etter denne sesongen at den italienske storklubben AC Milan la 18 millioner pund på bordet for spissen. Da han dro, ble han omtalt som «den hvite Ronaldo» av trener Lobanovskij.

Ukraineren ble en sensasjon i Serie A og fortsatte målfesten han hadde startet i Kiev. Totalt ble det 173 mål på syv sesonger i Milano-klubben.

I Champions League har kun to menn scoret mer enn ham i historien, Raul og Ruud van Nistelrooy. I november 2005 scoret Sjevtsjenko fire mål i en Champions League-kamp.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det er en bragd som kun Marco van Basten, Simone Inzaghi, Dado Prso og van Nistelrooy hadde gjort før ham. Målene kom på bortebane mot tyrkiske Fenerbahce i gruppe E.

Sjevtsjenko vant Serie A i 2003/04-sesongen med Milan, og i 2003 gikk laget til topps i Champions League. Det var imidlertid både oppturer og nedturer i den svarte og røde drakta.

Champions League-finalen i 2005 huskes fortsatt som en av tidenes beste fotballkamper. Milan ledet 3-0 over Liverpool til pause, men de røde fra Merseyside slo nådeløst tilbake.

Mål av Steven Gerrard, Vladimir Smicer og Xabi Alonso sørget for 3-3 ved full tid. I ekstraomgangene kunne Sjevtsjenko avgjort, men en lysende Jerzy Dudek stoppet avslutningen.

Det hele måtte avgjøres på straffer, og der ble til slutt ukraineren en av syndebukkene. Sjevtsjenkos straffe ble reddet av Dudek og de røde kunne slippe jubelen løs i Istanbul.

- Dette var en viktig opplevelse. Livet består ikke kun av triumfer, men også tap. Det er når du ligger nede at du blir sterkere. Slik sett var dette et vakkert øyeblikk, sier spissen.

- Jeg ville ikke ha forandret noe. Selv om vi tapte, så lærte vi. De berømte seks minuttene forandret Milans skjebne. Men det er ikke sant at vi trodde vi hadde vunnet, de spilte bra.

(artikkelen fortsetter under videoen)

HTML EMBED

Floppet i Chelsea
I 2007 fikk Milan sin revansj over Liverpool, da italienerne vant Champions League-finalen med 2-1. Det fikk imidlertid ikke Sjevtsjenko være med på. I 2006 byttet han nemlig klubb.

Chelsea la 30,8 millioner pund på bordet for den da 29 år gamle spissen. Eier Roman Abramovitsj håpet Sjevtsjenko skulle være mannen som ledet londonklubben til suksess i Europa.

Slik skulle det imidlertid ikke gå. Ukraineren ble aldri noen hit på Stamford Bridge, og ble ikke foretrukket av manager José Mourinho. Selv om alle var optimistiske i starten.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Getty Images

«Dette er en dag der drøm har blitt virkelighet» sa Mourinho da det ble kjent at Sjevtsjenko var klar for klubben. «Andrej har alltid vært mitt førstevalg», fortsatte portugiseren.

Den første sesongen scoret «Sjeva» 14 mål på 51 kamper, men bare fire av dem kom i ligaen. Den påfølgende sesongen ble det kun åtte mål på 25 kamper for de blå fra London.

For et lag som ønsket å dominere europeisk toppfotball, var ni ligamål på to sesonger mager kost. I 2008/09-sesongen ble ukraineren sendt tilbake på lån til AC Milan.

Returen til Serie A ble heller ingen suksess, og Premier League-klubben fikk spissen i retur året etter. I løpet av 2009/10-sesongen spilte Sjevtsjenko én kamp. Karrieren var på hell.

Til tross for at det aldri ble stor kjærlighet mellom Chelsea og Sjevtsjenko, har det heller aldri vært ondt blod mellom de to partene. I vår ble spissen koblet med en trenerjobb i klubben.

- Chelsea er en vakker klubb. Den er bygd opp på en fabelaktig måte, og fansen viser utrolig lidenskap, sier den nå 35 år gamle ukraineren som sin tidligere arbeidsgiver.

(artikkelen fortsetter under videoen)

HTML EMBED

«Min kjære skjebne»
Etter tiden i Chelsea returnerte Sjevtsjenko til Ukraina og Dinamo Kiev. For mange hadde det vært naturlig å legge opp nå, men historien om helten fra Dvirkivsjyna var ikke over.

For som i de fleste moderne heltefortellinger kan jo ikke siste side vendes før hovedpersonen har fått en lykkelig slutt.

Det var likevel et forandret Ukraina Sjevtsjenko kom hjem til i 2010. Et land der de politiske skandalene hadde stått i kø de siste årene, og naturlige samlingspunkt hadde falt fra.

I 2004, under den oransje revolusjonen, støttet Sjevtsjenko russlandvennlige Viktor Janukovitsj, som til slutt ble felt av valgjuks. I stedet ble jernkvinnen Julia Tymosjenko statsminister.

Det var under Tymosjenkos ledelse at Ukraina så mot den vestlige verden, og fikk tildelt europamesterskapet i fotball sammen med Polen.

I dag er likevel alt snudd på hodet igjen. Tymosjenko er sperret inne, Janukovitsj er president, og Sjevtsjenko snakker ikke lenger politikk. Han snakker om drømmer, og sin skjebne.

Klikk på bildet for å forstørre.

- De fem siste årene har jeg knapt tenkt på annet enn EM i mitt hjemland. Det er min store drøm og alle drømmer går til slutt i oppfyllelse, sier spissen.

Og mandag levde den ukrainske folkehelten endelig drømmen. Som José Mouirnho ville sagt det, dette var virkelig en dag der drømmer ble til virkelighet for Sjevtsjenko og Ukraina.

Hadde det blitt tap mot Sverige hadde veien videre blitt tøff. Nå lever det ukrainske folk i troen på et avansement i sitt eget EM.

I de neste kampene venter Frankrike og England for vertsnasjonen. Ukraina kommer til å sette sin lit til at Sjevtsjenko kan fikse biffen igjen.

- Vi er en ung nasjon, uten mye historie. «Sjeva» er en helt for mange millioner mennesker. Han representerer landet vårt på en positiv måte, sier bokseren Vladimir Klitsjko om landsmannen.

Og da er det kanskje passende å avslutte der vi startet, med navnebror og folkehelt Taras Sjevtsjenko. Hans dikt «Skjebne» kunne like gjerne vært skrevet av Andrej Sjevtsjenko - mannen som i disse dager lever drømmen, eller det han selv har omtalt som nettop sin skjebne.

«La oss marsjere videre, min kjære skjebne. Min ydmyke, ærlige, trofaste venn. Marsjer videre: dit ære ligger. Marsjer framover - det er mitt testamente» - Taras Sjevtsjenko, 1858.

Kilder: Independent, Wikipedia, The Sun, New York Times.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.