Table of Doom

Foto: donkr.com

BLOGG: Andreas Høivold deler sine Las Vegas-opplevelser.

05.07.09 22:41

Las Vegas, 5. juli 2009

I går startet endelig WSOP main event for meg. Dette er turneringen jeg har ventet på her nede. Mest fordi vi her startet med 30k chips som for min del er helt fantastisk. Men også fordi dette er verdens største pokerturnering som jeg vil vinne mer enn noen annen turnering. Jeg har hatt veldig troen på at jeg i år skal gjøre det bra her. Ikke at jeg ikke har hatt troen før, men i år har det liksom vært noe ekstra.

Jeg sov ganske godt før turneringen, noe som er ganske viktig. Jeg forsov meg faktisk slik at jeg kom rundt 10 minutter for sent. Bare for å se at jeg startet på et vanskelig bord. Mest kjente på bordet var uten tvil Luca Pagano og Barry Greenstein. Jeg hadde sete 9, Barry sete 2 og Luca sete 8. Ikke akkurat ideell plassering! Men jeg har jo vært i hardt vær før, så jeg så ikke altfor mørkt på situasjonen. Uansett: Bordet vårt fikk av journalistene raskt tilnavnet "Table of Doom".

Vi skulle bare spille fire nivåer, hver på to timer. Med andre ord så hadde vi veldig mye chips å jobbe med og vi hadde veldig god tid. Jeg bestemte meg for, som vanlig, å ta det med ro i starten.

Jeg fikk en grei start. Jeg tok ned en del mindre potter uten at det var noe spesielt som skjedde. Først helt på slutten av level 1 var jeg involvert i en litt større pott. Vi spilte på blinder 50/100.

En veldig aggressiv ung spiller fra Nederland høynet i min storeblind fra knappen til 300. Jeg hadde K-J og synte inn. Jeg rehøyner sjeldent i disse situasjonene mot aggressive spillere da jeg stort sett alltid må kaste hvis de rehøyner igjen. Dessuten så spiller jeg best fra floppen og ut. Floppen kom K-10-9, en veldig god flopp. Jeg checkraiset hans bud på 400 til 1200. Han synte. På turn kom en ny tier. Ikke noe godt kort i det hele tatt, men ingen katastrofe. Dog ville jeg kontrollere potten, så jeg checket. Han bød ut 2000. Jeg synte. På river kom en sekser. Jeg checket igjen, og han ga opp og checket bak. Jeg viste opp og han mucket. Fin pott på dette stadiet. Her holder jeg potten liten hele veien for å ha best mulig kontroll ute av posisjon.

Til første pause gikk jeg med 33.675 og var egentlig veldig fornøyd. Jeg hadde spilt etter planen og alt så greit ut.

Dessverre så skulle ikke det vare. Etter pausen så var jeg gjennom to timer med det som i pokersammenheng er som tortur å regne. Jeg fikk veldig få gode hender, og de jeg fikk tapte jeg med. Typisk middels høye par med to overkort i flopp eller A-J med lav flopp. Når folk høyner meg på sånne flopper så må jeg jo gi opp. Jeg endte opp med å gå til middagspause med 27.250. Ikke helt fornøyd lenger, nei...

Etter pausen så skulle det fortsette nedover. Jeg hadde spilt veldig stramt og bestemte meg for å gjøre et lite move. Blindemne var 150/300. Det var høyning fra midtposisjon fra en ganske stram spiller til 800. En ung engelskmann bak han synte. Jeg så ned på 8–5 i spar på knappen. Ikke noe drømmehånd, men jeg spilte ikke min hånd her, men regnet med at jeg kanskje kunne få kast her og høynet derfor til 2800. Han første kastet og han andre tenkte litt før han synte. Auda! Floppen kom J-10-4 med to hjerter. Han checket og jeg bød 3400. Han høynet til 10000 og jeg tenkte en stund før jeg kastet. Jeg spurte han etter dagen var slutt om han slo essepar i den hånden. Det gjorde han da han hadde floppen tre knekter! Litt kjedelig at han skulle treffe så bra her, og denne potten kostet selvsagt dyrt. Jeg var nede på 20k i chips og var lettere oppgitt.

Men snart skulle det snu. Jeg hadde øket aggressiviteten betraktelig og tok ned ganske mange potter helt uten kort. Da må det innrømmes at jeg ikke regner hulledrag på straight etter turn som kort. Jeg spilte bra poker og vant nesten hver pott jeg spilte.

Det var en ganske stram amerikaner på bordet. Han spilte få hender og jeg visste jeg kunne vinne chips fra han hvis jeg fikk en bra flopp. Derfor synte jeg hans oppspill til 800 med 10–8 i kløver i posisjon. Floppen kom 10-8-4, alle i hjerter. En veldig god flopp for meg. Han bød ut 1300. Her kunne jeg valgt å bare syne, men jeg satte han på overpar med hjerter. Veldig mulig essepar eller kongepar. Hadde han A-K eller A-Q i hjerter så var jeg jo sliten, men det fikk stå sin prøve. Jeg høynet til 3600 og han synte ganske raskt. Turn kom smellvakre spar 10! Han checket og jeg bør 6625 som han synte. På river kom kløver 6. Han checket igjen. Hvor mye kunne jeg få ut av ham her tro? Jeg satset på at 8400 var riktig tall. Han gikk i tenkeboksen. Lenge. Men han endte opp med å syne til slutt, og jeg dro inn dagen klart største pott. Ja da!

Ikke lenge etter så fikk jeg A-7 i hjerter i lilleblind da det var kast rundt til meg. Jeg høynet til 800 og fikk syn. Floppen kom J-10-4, alle spar. Møkkaflopp, men jeg bød ut 1200. Motspilleren sjekket kortene sine og synte. På turn kom en ny tier. Jeg checket og han bød 2000. Jeg klarte ikke å sette han på en god hånd. En spar, ja, men ikke med treff, så jeg synte. På river kom kløver dame. Enda et kort som ikke akkurat var bra. Jeg checket igjen og han fyrte ut 5000. Fortsatt så klarte jeg ikke å sette han på en hånd. Hvis han hadde treff eller lavt par her så ville han nok ha checket. Jeg endte opp med å syne og han viste opp A-5 med spar ess. Potten ble delt og de andre på bordet måpte litt. I potten etter så uttalte Barry Greenstein "After that pot I am not gonna reraise you again" før han fortsatte med "Very good call". Litt respekt er alltid bra å ha.

Etter å ha hatt pause en runde så endte jeg med å syne et oppspill til 800 med J-10 i ruter når jeg satt på knappen. Lilleblind, en ganske dårlig spiller, rehøynet til 2500 og han som høynet opprinnelig synte. Floppen kom 9-6-6 med en ruter. Ikke noe drømmeflopp og jeg hadde bestemt meg for å gi opp potten. Men når begge de to andre checket til meg så kunne jeg jo ikke det. Jeg bød 4300 og begge kastet. Veldig mulig at begge satt på A-K her. Jeg var i alle tilfeller godt fornøyd med å ha tatt ned potten!

Til dagens siste pause gikk jeg med 49k. Det var jeg selvsagt veldig godt fornøyd med. Vi skulle spille dagens siste nivå, 150/300 med 25 i ante.

Jeg hadde sittet ganske rolig en stund da Barry Greenstein høynet til 900 UTG. i min lilleblind. To andre synte og jeg kunne jo ikke kaste J-10 da. Floppen kom Q-10-8. En ganske bra flopp. Det var check fram til engelskmannen i midtposisjon som bød 2700. Jeg synte og det gjorde Barry også. På turn kom en firer og både jeg og Barry checket. Fra England kom et bud på 5100. Her kunne jeg jo selvsagt ha gitt opp potten, men jeg bestemte meg for å representere krutt og høynet til 15100. Risikospill, ja. Men han må i praksis kaste alt her. Og han endte opp med å kaste 10–8 for to par. Jeg klarte ikke å la være å vise hånden min og igjen var det litt måping rundt bordet. Luca Pagano uttalte at når ble voksen ville han bli som meg. Engelskmannen sa at det ville han også. Jeg kunne bare smile.

Jeg hadde nå over 60k i stanken og var veldig fornøyd både med spill og situasjon.

Men det skulle dessverre ikke vare! Jeg høynet fra cutoff til 800 med A-6 og fikk syn av knappen, en løs og dårlig spiller. Han hadde fyrt av på alt mulig rart, og vist en del bløffer. I den ene hånden synte han UTG. så å syne Barry Greenstein sin høyning i neste posisjon med 4–2 offsuit! Sykt spill! Det var han samme som bød 5000 i bunn når jeg synte med ess i taket.

Floppen kom 6-4-3 med to ruter og jeg bød 1200. Han gikk like godt til 6200 med 10000 bak. Dette kunne han gjøre med alle type drag samt alle seksere. Jeg endte opp med å sette han all-in. Et litt tvilsomt spill som jeg aldri hadde gjort mot noen av de andre spillerne på bordet. Han blikksynte med 4–3 for to par. Ingen hjelp til meg og godpotten gikk feil vei! Jeg var nede på drøye 40k igjen. Jeg følte at dette var unødvendig. Æsj!

Etter dette roet jeg med veldig ned og jeg fikk dessuten ikke noe kort. Jeg endte dagen med 43.075. Ikke verst. Spesielt ikke med tanke på at ingen hadde røket fra bordet og snittet derfor var 30k. Men jeg skulle jo gjerne ha sluttet på topp. Jeg er uansett godt fornøyd med å være videre med litt over snittstack.

På de to første dagene har det bare vært snaut 2000 spillere til sammen. Det er veldig lite sammenlignet med de siste årene. Det er tydelig at makroøkonomi også påvirker pokerspillere! Det blir alltid flere spillere på siste spilledag, men vi vil nok ikke ende opp med mer enn rundt 5000 spillere totalt.

Dag 2 spilles for min del 7. juli. Forhåpentligvis får jeg et greiere bord da slik at jeg virkelig kan begynne å bygge stack!

Andreas

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.